- Det er interessant å se at selv om nordmenn har blitt veldig opptatt av helse og sunnhet, så bruker vi mer penger enn noensinne på kjøtt, alkohol og brus i julen, sier matforsker.

- Når vi kommer til julehøytiden snus alt på hodet. Det «forbudte» blir normen. Da skal det være nok og rikelig. Både bord og tallerkener skal fylles til randen, og det skal fråtses og overspises, sier Annechen Bahr Bugge som forsker på mat og matkultur ved SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus.  

80 prosent sier at julen er viktig for dem, og det er det sosiale samværet folk er opptatt av og her står måltidet og kjøttet sterkt, forklarer matforskeren.

Nesten ingen kan tenke seg å bytte tradisjonelle juleretter med noe sundt eller eksotisk i julen.

- Våre undersøkelser viser at nesten ingen kan tenke seg å bytte tradisjonelle juleretter med noe sundt eller eksotisk  i julen.

Høytid for kjøtt

Det er kjøttsulten som rår i den norske julefeiringen. Over halvparten av nordmenn spiser ribbe på julaften, 37 prosent spiser pinnekjøtt. Bare noen få prosent velger fisk eller vegetar. Norske julemattradisjoner står fjellstøtt

- Det er ingen middager i året som har høyere status, og som vi har så skyhøye forventninger til som julemiddagen, sier forskeren.

- Den må være perfekt.  

Det er utviklet en helt egen "selvhjelpsindustri" som skal hjelpe fortvilte og panikkslagne nordmenn med julemiddagen, enten det er eksperthjelp  i TV-programmet «Kvelden før kvelden», nødtelefon for julemat eller utallige videoer på nett om hvordan få ribbesvoren sprø nok.

Mye kjøtt til jul

Engang spiste nordmenn lite kjøtt, kjøtt var så dyrt at det bare kunne spises til jul. Derav tradisjonen med mye kjøtt til jul.

I dag derimot spiser vi kjøtt til hverdags og fest hele året. For selv om julen er en kulinarisk unntakstilstand med høyere forbruk av både sukker, alkohol og fett, så viser at tallene at det norske kjøttforbruket er stabilt høyt året rundt, ikke og bare rundt tradisjonsmåltidene.

De siste 10 årene har nemlig kjøttforbruket økt med cirka 8 prosent, ifølge Helsedirektoratets årlige kostsholdsrapport. Rapporten avdekker at nordmenn spiser mindre fisk og mer kjøtt, og Helsedirektoratet er bekymret.

Selv om folk sier de vil redusere kjøttforbruket, så blir mange fristet. Folk liker smaken av kjøtt.

Et land av kjøttspisere

Fra et land hvor kjøttet nesten var fraværende i menyen, har vi blitt et land som flyter av pølser, kjøtt og svineribbe til dumpingpriser. Mens vi 1950-årene spiste 37 kg kjøtt i året, setter vi i dag til livs nærmere 80 kg kjøtt i året, forklarer Bugge.

- Det var velferdsutviklingen som satte fart i det norske kjøttforbruket, påpeker Bugge. Kjøttet hadde en liten plass i den tradisjonelle norske bondekosten.

I dag rapporterer altså over halvparten at de spiser kjøtt som hovedrett til middag 3 ganger i uken eller oftere.

- Selv om man siden 2000-tallet i økende grad har satt søkelys på problematiske sider ved vårt høye kjøttforbruk, så øker det fortsatt. Til sammenligning har fisk ligget på stedet hvil på rundt 49 kilo i perioden 2005-2015, sier Bugge.

Dagens kjøttforbruk er ikke bærekraftig. Det er ikke bra for hverken helsen, klima eller dyrevelferden.

Vil, men får det ikke til

Mange vil kutte ned på kjøttspisingen. Nærmere 20 prosent av nordmenn sier de ønsker å redusere kjøttforbruket.

Blant kvinner er andelen enda høyere (24 prosent), og blant Oslo-beboerer sier hele 30 prosent at de ønsker å spise mindre kjøtt.

Det går frem av en undersøkelse gjort av SIFO ved HiOA.

- Og det er hensynet til helse, miljø og dyrevelferd som gjør at folk ønsker å redusere kjøttforbruket, sier Bugge.

Viten og praksis illustrasjon
Annechen Bahr Bugge forsker på mat og matkultur, og neste år kommer hun med en ny bok om norsk matkulturell historie fra 1500-tallet til vår tid.

Omringet av kjøttreklamer

Samtidig spiser vi stadig flere biffer, steker og pølser i løpet av et år, og kjøttforbruket slår alle rekorder.  Hvorfor er det så vanskelig å styre unna kjøttdisken?

- Det er ikke så rart vi spiser mye kjøtt, når vi se hvor mye reklame det er for kjøtt. Det er få matprodukter det reklameres så mye for, som for kjøttprodukter, sier Bugge.

En SIFO-studie fra 2014 viser at kjøtt og kjøttvarer var de matproduktene det ble vist flest reklamer for på kommersielle norske tv-kanaler.

- Vi går fra den ene kjøttsesongen til den andre. Fra påskelam til grillsesong til lammesesong til julemat. Reklamekampanjene frister med stadig nye oppskrifter.

I tillegg har fisk blitt relativt dyrere enn kjøtt.

Det var velferdsutviklingen som satte fart i det norske kjøttforbruket.

Fristelsene blir for store

Mediene er fulle av kjøttets negative effekter, flere nordmenn ønsker mindre kjøtt på hverdagsmenyen og det er en økende skepsis mot å spise for mye kjøtt. Likevel fortsetter altså kjøttforbruket å øke.

- Selv om folk sier de vil redusere kjøttforbruket, så blir mange fristet. Våre undersøkelser viser at folk rett og slett liker smaken av kjøtt, sier Bugge.

Det har vært en økende andel som har blitt opptatt av å begrense kjøttinntaket sitt, men likevel så er det kun én av ti som sier de er interessert i vegetarmat.

Når folk blir spurt om hvilken middag de helst vil ha, svarer 75 prosent kjøttmiddag og bare 25 prosent fiskemiddag, ifølge tall fra SIFO.

Bugge påpeker at det er veldig få som ikke liker smaken av for eksempel storfekjøtt, og de siste årene har det vært en økende andel som sier at denne type kjøtt smaker «veldig godt».

Hele 30 prosent av Oslo-folk sier de vil redusere kjøttforbruket.

Kjøttdeigens lettvinte anvendelighet

Kjøtt er en sentral ingrediens i det morderne norsk kostholdet og topper altså listen over hva nordmenn liker best.

- Dessuten er det enkelt, sier Bugge.

 - Den mest spiste norske kjøttretten er kjøttdeig, eller trylledeig som noen av mine informanter kaller den. Kjøttdeig er enkelt, den kan brukes til kjøttkaker, lasagne, hjemmelaget pizza, spaghetti, taco – den inngår i så mange av middagsrettene som appellerer til morderne norske småbarnsfamilier, sier Bugge.

Kan trenden snu?

- Blant Oslo-folk sier hele 30 prosent at de vil redusere kjøttforbruket. Det kan være et tegn på at kjøttforbruket vil snu. Nye mattrender spres i dag som oftest via Oslo og ut i landet, sier Bugge. 

I tillegg er det flere kvinner enn menn som ønsker å reduserer kjøttforbruket, og de har større innflytelse på hva som ender på familiens middagstallerken, og lager oftere middag enn menn.

Referanser
Materialer til Bugges kommende bok norsk matkulturell historie Helsedirektoratets rapport «Utviklingen i norsk kosthold», 2017 Rapporten «Mat, måltid og moral», 2015 Rapport om julen mat og måltider, 2006 Bugges avhandling om middag, 2005

Prisen må opp

- Hvis vi skal ta myndighetenes bekymringer på alvor, så må prisen på kjøtt opp, sier Bugge som tror det er ingen vei utenom prisøkning hvis vi skal klare å redusere kjøttforbruket.

Hun mener også vi trenger mer forskning på hvordan man kan vri forbruket mot mindre kjøtt og mer fisk og grønnsaker.

- Dagens kjøttforbruk er ikke bærekraftig. Det er ikke bra for hverken helsen, klima eller dyrevelferden, sier matforsker Annechen Bahr Bugge.

Hør podkast om kjøttets makt over våre ganer:

Publisert 20.12.2017

Slutt