Vi mangler rutiner for hva vi skal gjøre hvis strømmen går, viser et forskningsprosjekt. Folk i byene er minst forberedt.

Har du vedovn eller stormkjøkken som virker? Vet du hvor du finner fyrstikker, lommelykt og batterier dersom strømmen går og det blir mørkt i huset? Husker du telefonnummeret til dine nærmeste dersom internett er nede og mobilen er tom for strøm? Altfor mange av oss må svare nei på disse spørsmålene.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Ardis Storm-Mathisen ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Foto: Eivind Røhne

– Vi er uten rutiner for det. Særlig i byene. Strømbrudd skjer sjelden og vi regner med at myndighetene ordner opp, sier Ardis Storm-Mathisen, som er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet og prosjektleder for Homerisk-studien.

Nå har Homerisk-prosjektet munnet ut i en utstilling på Teknisk museum i Oslo.

Erfaringer fra dem som har erfart brudd i strøm og IKT

I prosjektet har forskerne samlet erfaringer fra hushold som har opplevd lengre bortfall av elektrisk strøm og IKT. I Norge snakket de med folk som opplevde brannen i Lærdal i 2014 eller stormen Dagmar på Nord-Vestlandet i 2011. Blant utfordringene folk opplevde var at mørket og kulda gjorde livet vanskelig, mat ble ødelagt fordi kjøleskap og fryser sluttet å virke, TV, mobil, elektriske låser og betalingsterminaler sluttet å virke og bilene gikk tom for bensin. I tillegg opplevde mange usikkerhet fordi det var vanskelig å få og gi informasjon og koordinere aktiviteter.

– Når vi bruker ting som forenkler hverdagen vår, som strøm og mobiltelefon, glemmer vi hvordan vi greide oss uten, som å ha notatbok med koder og telefonnumre, kontanter i lommeboken og rutiner for kontakt, sier Storm-Mathisen.

By og land

En spørreundersøkelse i Homerisk-prosjektet viser at ni av ti nordmenn ikke tror det er sannsynlig at et langvarig strøm- og IKT-brudd vil ramme dem de nærmeste 5-10 årene. Hele fire av ti tror de blir alvorlig rammet dersom det skulle skje.

Særlig alvorlig er det hvis de største byene blir rammet av strøm- og IKTbrudd, for eksempel som følge av terror eller naturkatastrofer. Byboerne oppgir at katastrofer vil ramme dem hardt.

Erfaringer fra Lærdal og Nord-Vestlandet viser at lokalsamfunnene har mye «taus» eller uformell kunnskap som er viktige i en krisesituasjon. Det kan for eksempel være kunnskap om lokalt terreng eller hvor mobilsendere er plassert i nærmiljøet, eller hvor de skal henvende seg for å få informasjon.

Myndighetenes forventninger

I Sverige fikk alle husstander nylig en beredskapsbrosjyre i posten, som forteller hvordan de skal forberede seg på eventuelle kriser. Svenske myndigheter har tydelige forventninger til befolkningen i krisesituasjoner. På Island forventer myndighetene at hvert hushold har en beredskapsplan.

I Norge satser myndighetene på nettbasert informasjon, og har beskjedne forventninger til innbyggerne. De forventer at du skal klare deg i tre dager uten strøm og motta informasjon digitalt.

– Beredskapsrådene fra myndighetene synes i stor grad å ta for gitt befolkningen har tilgang på mobilnett og i det minste DAB-radio under kriser, sier Storm-Mathisen.

Viten og praksis illustrasjon
Test deg selv på Teknisk museum: vet du hvor i huset du finner lys og andre nødvendige ting når strømmen går og det blir mørkt?

Ressurser i hjemmet

Felles for alle tre landene er at hushold gis en liten rolle i myndighetenes beredskapsplaner. Homerisk-studien viser at her ligger store, uutnyttede ressurser.

Fakta
Utstilling på Teknisk museum
Test deg selv: Prosjektet har blant annet munnet ut i en utstilling på Teknisk museum. Her kan du teste om du vet hva du trenger og hvor fort du kan aktivere nødvendige ressurser dersom strømmen skulle gå, og den inviterer deg til å reflektere over hvorfor det er viktig å forberede deg og familien på en slik situasjon. Utstillingen åpnet 14. juni og blir permanent i Vitensenteret.

– Folk vet lite om myndighetenes planer, men mange har og kan mye, problemet er at det mangler rutiner for å hente disse ressursene fram ved behov. Mange etablerer rutiner etter å ha erfart strømbrudd, men spørsmålet er om ikke både hushold og myndigheter også har noe å lære av ‘prepperne’, sier Storm-Mathisen.

De fleste nordmenn har nemlig både kunnskap og sosiale og materielle ressurser til å klare seg bra i en krise. De fleste har varme klær, stearinlys, verktøy, internett, lommelykt, fyrstikker og smarttelefon i boligen. Mange har også ekstra brensel, enkel mobil, tørrmat og hermetikk, kontanter, ikke-elektriske lyskilder, radio, førstehjelpsutstyr og reservebatterier. Camping- og friluftsliv er viktig for mange nordmenn, og utstyr og kunnskap herfra kommer godt med i en krisesituasjon.

Storm-Mathisen mener at prosjektet viser at beredskapsmyndighetene kan engasjere hushold og lokalsamfunn mer i beredskapsplanlegging, blant annet gjennom digitale verktøy, men at det også er behov for å etablere lokale rutiner for hvordan kommunikasjon til befolkningen skal skje dersom den digitale infrastrukturen ikke fungerer.

Om prosjektet HOMERISK

Forskningsprosjektet Homerisk har undersøkt og sammenlignet hvordan husholdninger og myndigheter i Norge, Sverige og Island forholder seg til situasjoner hvor strøm og IKT faller ut.

Prosjektet ledes av Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet, med Norsk Teknisk Museum, Mittuniversitetet i Sverige og Universitet på Island som partnere.

Prosjektet er finansiert gjennom Norges Forskningsråd Samrisk II.

Les mer:

Ardis Storm-Mathisen: Beredskap for IKT og elektrisitetsbrudd i nordiske hushold. SIFO prosjektnotat nr. 10-2016

Publisert 26.06.2018

Slutt