Svært få av oss er villige til å legge om livsstilen for miljøets skyld, viser en ny undersøkelse.

Hvor mye er norske forbrukere villige til å endre spisevanene sine med tanke på miljøet? Er vi villige til å spise mindre kjøtt?

– Forbrukerne er usikre på hva slags mat som er klimavennlig og bra for miljøet, sier forsker Marthe Hårvik Austgulen ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Marthe Hårvik Austgulen ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO. Foto: Eivind Røhne

Sammen med kolleger står hun bak en studie som viser at svært få forbrukere er motiverte til å endre sine spisevaner av hensyn til miljøet. Studien er basert på en spørreundersøkelse, fokusgruppeintervjuer og et butikkeksperiment.

– I den grad forbrukerne støtter ulike tiltak, som for eksempel å spise mindre kjøtt og øke prisene på kjøtt, er dette avhengig av den enkeltes verdiorientering og eksisterende spisevaner, sier Austgulen.

Forbrukerne i undersøkelsen var skeptiske til om det var deres ansvar å endre spisevanene for miljøets skyld.

Redusere matsvinn er viktigst, sier norske forbrukere

Tidligere studier viser at en reduksjon i kjøttforbruket er den enkeltendringen i folks matvaner som vil ha størst innvirkning på klimaet. Denne informasjonen har ikke nådd tilstrekkelig fram til norske forbrukere, mener SIFO-forskerne.

Viten og praksis illustrasjon
Respondentene i undersøkelsen rangerte fire ulike miljøtiltak fra mist til mest effektivt. Skala fra 1 til 4, der 1 er mest miljøvennlig.

I SIFOs undersøkelse ble respondentene bedt om å rangere fire tiltak fra mest til minst miljøvennlig. Reduksjon av kjøttinntak kom på tredje plass. Norske forbrukere rangerte det å redusere matsvinn som det viktigste tiltaket for miljøet, deretter øke produksjon og inntak av lokalt produsert mat. Å øke produksjon og inntak av økologisk mat ble rangert som det minst effektive tiltaket for miljøet. Så mange som en av tre svarte at de ikke visste eller de trodde ikke noen av de fire alternativene hadde noen effekt på miljøet. Disse er tatt ut av grafen over. 

«En skikkelig middag inneholder kjøtt»

Fokusgruppeintervjuene bekreftet at folk er skeptiske til hva de selv kan bidra med. Mange menn mente at «en skikkelig middag inneholder kjøtt», og de fleste var uvillige til å endre egne matvaner. De yngste kvinnene hadde mest tro på at de ville klare å endre spisevanene av hensyn til miljøet. 

Gjorde eksperiment i butikker

I et butikkeksperiment satte forskerne ut to liknende oppskriftshefter, som begge skulle inspirere kundene til å spise flere grønnsaksmiddager. Oppskriftsheftene ble satt ut i fire forskjellige butikker, og byttet plass etter en stund. Det ene oppskriftsheftet fremhevet helse som begrunnelse for å spise mer grønnsaker, mens det andre la vekt på klimaet.

Viten og praksis illustrasjon
Bildet viser de to oppskriftsheftene som ble plassert ut i butikk.

– Eksperimentet viste at begge oppskriftsheftene påvirket folk til å kjøpe mer grønnsaker, men at det ikke utgjorde noen forskjell om oppskriftsheftet argumenterte for henholdsvis klima- eller helseeffektene av å spise mindre kjøtt, sier Austgulen.

Utfordrer miljøpolitikken

Forskerne konkluderer med at det sannsynligvis var tiltaket med oppskriftshefter i seg selv som hadde størst effekt – det gjorde det lettere for forbrukerne å spise mer vegetarisk.

Studien konkluderer med at de fleste forbrukere ikke er klare for å omgjøre sine spisevaner til det som er best for klimaet eller miljøet.

– Dette utfordrer den delen av miljøpolitikken som har som mål å gjøre forbrukerne medansvarlige i arbeidet for å redusere klimagassutslippene, sier Austgulen.

Referanse:

Marthe Hårvik Austgulen, Silje Elisabeth Skuland, Alexander Schjøll og Frode Alfnes: Consumer Readiness to Reduce Meat Consumption for the Purpose of Environmental Sustainability: Insights from Norway. Sustainability 2018

Publisert 10.10.2018

Slutt