Nett-tilkoblede leker kan samle inn, analysere og videreselge informasjon om barn. En ny SIFO-rapport påpeker at vi vet for lite om hva informasjonen brukes til.

I den digitale økonomien blir personopplysninger og brukerdata i stadig større grad omtalt som den nye oljen – og som valuta. Når tidligere «døde» produkter blir «levende» og kobles til internett, gjøres informasjon om bruken av dem tilgjengelig for analyse på helt nye måter. For eksempel muliggjøres skreddersydd, personalisert markedsføring basert på sammensatte data – også rettet mot barn.

– Det som er urovekkende her er den store uvitenheten, at vi ennå ikke helt forstår konsekvensen av at også barn legger igjen så mange digitale spor overalt, sier forsker Ingrid Kjørstad ved SIFO ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Leketøy og andre teknologier som barn benytter seg av er i økende grad nett-tilkoblet, direkte eller via apper. Det gjør det mulig for produsenter og andre å samle inn, analysere og omsette data om barna og deres teknologibruk. Forbrukerrådets undersøkelse og avsløringer knyttet til dukken Cayla har bidratt til å rette fokus mot denne utviklingen.

Voksne er bekymret for egne digitale spor

Undersøkelsen fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO viser at over to tredeler av befolkningen (18-80 år) har minst ett nett-tilkoblet produkt i husstanden, utover smarttelefoner, i-pader og datamaskiner. 13 prosent oppgir at husstanden har ett eller flere nett-tilkoblede leketøy som for eksempel dukker, droner eller roboter. I aldersgruppen 18-39 år er andelen 20 prosent.

Undersøkelsen viser også at 61 prosent (18-80 år) i noen grad opplever at skreddersydd markedsføring blir rettet direkte mot dem. Omtrent like mange uttrykker også noe bekymring for at deres digitale spor samles inn og analyseres med slike kommersielle hensikter. Videre mener drøyt 70 prosent at myndigheter og forbrukerapparat i noen grad bør ha ansvar for å ivareta deres personvern, gjennom å regulere hvilke opplysninger som kan samles inn om deres interesser og forbrukervalg i hverdagen.

Mindre bekymring for barnas digitale spor

Gjennom 6 casestudier – bestående av familieintervjuer og undersøkelse av de internett-tilkoplede tingene barna brukte – ble barnas kontaktflater mot internett kartlagt.

– Foreldrene til disse barna uttrykte en viss bekymring for at personopplysninger kunne komme på avveie og bli misbrukt, men var i mindre grad bekymret for at markedsføring kan skreddersys og rettes mot barna basert på deres digitale spor, sier Kjørstad.

Foreldrene hadde i liten grad reflektert rundt markedsføring som relevant tema knyttet til de internett-tilkoblede lekene og teknologiene som barna brukte.

Leser ikke brukervilkår

– Foreldrene vi intervjuet hadde i liten grad lest eller undersøkt brukervilkårene til de ulike lekene og teknologiene. Noen antok at brukervilkårene var standardiserte og derfor unødvendige å lese særlig grundig, sier Kjørstad.

Ved gjennomgang av brukervilkårene til noen av produktene som barna brukte, fant SIFO at de var vanskelige å forstå og lite tilgjengelige. For eksempel var det knyttet doble brukervilkår til en smartklokke for barn, ett for nødvendig telefonabonnement og ett for produkt og app.

– Våre case tyder på at IoT-lekene kan overvåke og samle brukerdata om barna – om enn i varierende grad. Mye tyder også på at tilhørende apper bidrar til at brukerdata enkelt kan hentes ut i tilfeller der leken eller teknologien ikke direkte er koblet til internett, sier Kjørstad.

SIFO-rapporten viser at ettersom brukervilkårene til appene kan være vanskelig tilgjengelige, kompliserte og vage, er det vanskelig for foreldre å skaffe seg oversikt over hvor mye barna og deres bruk overvåkes.

Et marked i utvikling

Casene peker mot at markedsføring gjennomføres direkte gjennom de nett-tilkoblede lekene og teknologiene. Dette opptrer særlig som kjøp-i-spill (in-app-purchase) og som kjøpsoppfordringer til spill-utvidelser, men også som direkte kobling til kommersielle aktører (som Forbrukerrådet viste var tilfellet med dukken Cayla og Disney).

– I tillegg finner vi at brukerkontoer i noen tilfeller ser ut til å kunne åpne for innpass i kommersielle nettsamfunn, sier Kjørstad.

– I slike nettsamfunn kan det tilrettelegges for eksempel for at brukere skal laste opp bilder av seg selv og/eller leken via Instagram, som så presenteres for andre brukere sammen med direkte kjøpsoppfordring og lenker til mulige kjøp. Tingenes internett for leker og barnevennlige teknologier er åpenbart et marked i utvikling, som preges av at produkter prøves ut i familier uten tilstrekkelig kompetanse om konsekvensene av at barna kobles til internett på nye og stadig flere måter, fortsetter hun.

Butikkene har lite oversikt

Intervjuene med elektronikkbransjen og butikkjedene bekrefter at IoT-produkter brer om seg. Stadig flere produkter er nett-tilkoblede og mange styres via apper.

Butikkansatte synes det er vanskelig å definere hvilke produkter som er nett-tilkoblede, og elektronikkbransjen har ikke selv særlig oversikt over hva som selges med ulik nett-tilkobling. Foreløpig finner vi flere internett-tilkoblede produkter i elektronikkbutikkene enn det vi ser i leketøysbutikkene.

Den negative oppmerksomheten rundt dukken Cayla og hennes potensial for overvåkning, kommunikasjon og markedsføring rettet mot barn, har bidratt til at hun nå er fjernet fra noen butikkhyller.

Nødvendig med økt digital kompetanse

Ennå er det mye vi ikke kjenner til og kan forstå rekkevidden av når det gjelder kommersiell utnytting av barn og unges forbrukerdata og personopplysninger. Kjørstad mener det er viktig å fortsette arbeidet på dette feltet.

– Den raske utviklingen i annonseindustrien med stadig mer skreddersydd og personalisert markedsføring bør følges tett, og muligheter for å beskytte barn og unge via ulike strategier må undersøkes nærmere, sier hun.

Et viktig tema fremover er også økt digital kompetanse for å styrke forbrukernes forutsetninger for å forstå konsekvensene av å tilgjengeliggjøre informasjon om seg selv og om sine digitale spor.

– Digital kompetanse blir stadig viktigere for alle aldersgrupper å besitte ettersom den digitale økonomien brer om seg. Omsetting av våre digitale spor blir i økende grad å anse som valuta, sier Kjørstad.

Fakta
Fakta
SIFOs undersøkelse er gjort på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet, og ble i sin helhet gjennomført våren 2017. I rapporten presenteres en første kartlegging av hva slags nett-tilkoblede leker og teknologier som er tilgjengelig i det norske markedet, sammen med case-studier av hvordan slike leker innlemmes i norske barns hverdag.

Referanse

Ingrid Kjørstad, Thea Grav Rosenberg, Ardis Storm-Mathisen, Dag Slettemeås: Barn og internettkoblede leker og teknologier – IoT. Oppdragsrapport nr. 8-2017

Publisert 26.09.2017

Slutt