Hva er det som gjør oss fornøyd med treffene vi får når vi googler etter en matoppskrift eller prøver å finne en passende bok på biblioteket? Professor Pia Borlund forsker på relevans i digitale søk – og informasjonsgjenfinning.
Viten og praksis illustrasjon
Pia Borlund er 49 år og professor ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag. Hun er utdannet bibliotekar og har en master i Library and Information Science fra Danmarks Bibliotekshøyskole, og en ph.d. fra Åbo Akademi University i Finland.

– Den dominerende forskningstradisjonen måler relevans objektivt; på om det er match mellom søkeord og ord i dokumentet. Jeg mener vi også må se på om søkeresultatet er relevant for brukeren og vedkommendes informasjonsbehov, sier Borlund. Hun fremmer forskning som i større grad anerkjenner individet og subjektiviteten i det å lete etter informasjon.

– Menneskers informasjonsbehov er komplekse, og som mennesker er vi forskjellige. Du og jeg kan overordnet sett søke på det samme, men ha ulike forutsetninger og formål med bruken av informasjon. Det gjør at vi vurderer relevans forskjellig. Vi har med andre ord forskjellige kriterier for hva som er relevant for oss i den konkrete situasjonen. Det er derfor relevans ikke skal vurderes objektivt, men ut fra brukerens premiss, fordi brukeren med informasjonsbehovet vet best hva som er relevant for vedkommende.

Relevans skal ikke vurderes objektivt, men ut fra brukerens premiss.

Samtidig som Borlund er opptatt av metoder som ivaretar verdien av det individuelle, er hun svært bevisst verdien av fellesskapet i forskningen. Fagfelleskapet gjør det mulig å skape forskning som er større enn den enkelte forskeren, mener hun. Det var faktisk fagfelleskapet på HiOA, mer presist kollegiet ved Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, som gjorde at Pia Borlund søkte seg hit i vår etter 8 år som professor ved Københavns Universitet.

– Jeg valgte å søke meg til HiOA fordi jeg gjerne ville arbeide tettere sammen med professorene Nils Pharo og Katriina Byström; fordi vi komplimenterer hverandre. Sammen kan vi gjøre noe mer interessant og bidra sterkere. Vi kan få til noe stort!

Hva jobber du med akkurat nå?
Akkurat nå er jeg og en kollega fra Danmark i gang med å avdekke hva som karakteriserer folks informasjonsbehov når de søker digital informasjon. Det vil si hva de ser etter, måten de spør på og hva de skal bruke informasjonen til. For vet vi det så kan vi bli bedre til å sikre at folk finner relevant informasjon

Hva er du aller mest stolt av å ha gjort som forsker?
Jeg har utviklet en metode til evaluering av informasjonsgjenfinningssystemer, f.eks. et biblioteksystem eller søk på Internett. Metoden hjelper oss å undersøke, på en realistisk måte, hvordan folk søker digital informasjon. Med denne metoden er det etablert en tradisjon for evaluering av bruker-system-interaksjon innenfor mitt felt, og det er jeg stolt av. Metoden heter IIR-evalueringsmodellen (Interactive information retrieval).
En annen ting jeg er stolt av, er mitt bidrag til avklaring av relevansbegrepet innenfor informasjonsgjenfinning. Relevansbegrepet brukes til å måle hvor fornøyd brukeren er med den informasjonen man har funnet.

Hvem vil du helst at skal lese forskningen din?
Mye av forskningen min har karakter av grunnforskning og er mest rettet mot forskerkollegene mine. Jeg vil også gjerne at studentene mine leser forskningen min, og at de er kjent med den primære forskningslitteraturen. Det kan de dra nytte av både i studiene og i sitt kommende arbeidsliv. Men, jeg er også interessert i å nå fagfeltets praktikere – bibliotekarer og informasjonsspesialister. Derfor skriver jeg nettopp nå på en mer praktisk veiledning i hvordan evalueringsmetoden vi har utviklet kan brukes.

Hvis du ikke hadde blitt forsker, hva ville du vært da?
Ungdomsdrømmen var å bli konservator og restaurere kirkeinventar. Ikke på grunn av det religiøse, men for kulturarvdelen. Men, jeg var ferdig med studenteksamen i året mellom to opptaksår på konservatorskolen, så jeg begynte på bibliotekhøyskolen så lenge. Det som tiltrakk meg var dette med å bringe orden i «kaos». Å skape adgang til informasjon, å systematisere, å gi overblikk – det er sånn jeg tenker, i kasser og systemer – i sammenhenger.

Hva er ditt skjulte talent?
Jeg er veldig kreativ. Jeg lager blant annet smykker, perlekjeder av ferskvannsperler, jeg bretter origami og hekler. Jeg syns det er en god måte å slappe av på, også er det jo noen systemer der. Og selve prosessen, den er lik forskningen. Forskning er en veldig kreativ prosess.

Hva håper du å forske på om tre år?
Mine interesser og ekspertise handler mye om metodeevaluering, så jeg forsker nok fortsatt på hvordan vi kan bli bedre til å evaluere. Det kan være å forbedre selve evalueringsmodellen, men det kan også være andre aspekter. Kanskje betydningen av rekkefølgen av søkeresultater?

Publisert 05.12.2017

Slutt