Førsteamanuensis Christina Nerstad brenner for å finne ut hva som motiverer arbeidstakere og får dem til å prestere. Selv blir hun motivert av å se studentene lykkes.
Viten og praksis illustrasjon
Christina Nerstad er 37 år og førsteamanuensis i organisasjonspsykologi. Hun har en master i idrettspsykologi fra Norges Idrettshøgskole, Psykologi fra Universitetet i Oslo, og doktorgrad i organisasjonspsykologi fra Handelshøyskolen BI. Nå underviser og forsker hun ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Konkurranse kan bidra til gode prestasjoner på idrettsbanen, men fungerer det på samme måte på jobb eller i en studiesituasjon?

Førsteamanuensis Christina Nerstad har til sammen 11 forskningsprosjekter på gang, og et viktig stikkord for dem alle er motivasjon.

– Jeg ønsker å finne ut hva det er som gjør at folk trives på jobb, hva som motiverer dem til å gjøre en ekstra innsats, og hva som får dem til å prestere - det er bakgrunnen for all min forskning, sier hun.

Når folk skjuler kunnskap på jobb, blir de mindre kreative

Christina Nerstad

Hva jobber du med akkurat nå?

Akkurat nå jobber jeg mest med et samarbeid mellom HiOA og Handelshøyskolen BI. Prosjektet handler om motivasjon, engasjement og læringsglede hos studenter, og hva som gir dem lyst til å fortsette å studere. I tillegg jobber jeg mye med to prosjekter om kunnskapsdeling og hvordan vi kan legge til rette for at folk deler og ikke skjuler kunnskap på jobb.

Hva er det viktigste du har funnet ut gjennom forskningen din?

I ett prosjekt fant vi ut at når folk skjuler kunnskap på jobb, så blir de mindre kreative. Når en arbeidsplass har et rivaliseringsklima, der man oppnår suksess ved å prestere bedre enn sine kollegaer og det oppfordres til rivalisering, så skjuler folk mer kunnskap og blir mindre kreative. Hvis det derimot er et mestringsklima - det vil si at suksess defineres som utvikling, læring, samarbeid og egeninnsats, så skjuler de ansatte mindre kunnskap og blir mer kreative.

Et spennende funn i en artikkel jeg har skrevet sammen med Robert Buch, er at det bare er en positiv sammenheng mellom mestringsklima og indre motivasjon (at aktiviteten er belønnende i seg selv) dersom det på samme tid er lav grad av rivaliseringsklima. Dette funnet indikerer at det kan være lite hensiktsmessig å kombinere et høyt mestringsklima med et høyt rivaliseringsklima dersom en ønsker indre motiverte medarbeidere.

Hvem vil du helst at skal lese forskningen din?

Jeg vil selvfølgelig at folk innen mitt eget fagfelt skal lese forskningen min, men jeg tenker at det viktigste er at den er til nytte og til glede for både studenter og for folk i arbeid. Jeg har vært så heldig å få gjennomføre et forskningsprosjekt i Deloitte sammen med en kollega, og de har brukt forskningen min i praksis. Det er sånt som gir meg glede – at jeg ser at det blir brukt og at det er nyttig. Det gir meg også mulighet til å gjøre forbedringer slik at det blir mer praktisk anvendelig.

Jeg vil selvfølgelig at folk innen mitt eget fagfelt skal lese forskningen min, men jeg tenker at det viktigste er at den er til nytte og til glede for både studenter og for folk i arbeid

Christina Nerstad

Hva er du aller mest stolt av å ha gjort som forsker?

Samarbeid med teamet mitt gir meg mye glede og stolthet. Da jeg var i svangerskapspermisjon skrev jeg og en kollega en artikkel som nå er publisert i topptidsskriftet ”Journal of Occupational Health Psychology”. Det viktigste for meg var å være sammen med sønnen min, men når han tok seg en middagslur kunne vi i perioder skrive litt sammen. Jeg er så stolt av den artikkelen, fordi det var en stor glede å mestre det selv om jeg var i svangerskapspermisjon. Jeg jobbet ikke fordi jeg måtte, men kun fordi jeg hadde lyst og fordi samarbeidsprosessen med min kollega var så utrolig bra.

Hvorfor valgte du å søke deg til HiOA og Institutt for offentlig administrasjon og ledelse?

Det er fordi jeg så mange utviklingsmuligheter. Jeg hadde jobbet på BI i 10 år og hadde ikke noen erfaring med noe annet fra før. Derfor var det motiverende å prøve noe nytt. Jeg hadde hørt mye positivt om høgskolen, blant annet planene om å bli universitet. Jeg hadde en tanke om at jeg ville bidra på den reisen, lære nye ting og få nye utfordringer.

Hvem skulle du aller helst tatt en kaffe og en fagprat med?

Det ville vært en forsker i USA som heter Carole Ames. Hun har utviklet den motivasjonsteorien som jeg jobber mye ut fra.

Hvis du ikke hadde blitt forsker, hva ville du vært da?

Jeg liker å lære bort ting til andre, så da ville jeg nok blitt lærer, eller kanskje trener. Jeg kunne ha jobbet som idrettspsykologisk rådgiver eller psykolog, men jeg valgte å gå mot forskningen fordi den står mitt hjerte nært. Det å formidle forskningen til studenter gir meg glede. Å følge utviklingen til studentene mine og se at de utvikler seg fra ett nivå til et annet gjør meg utrolig glad.

Å følge utviklingen til studentene mine og se at de utvikler seg fra ett nivå til et annet gjør meg utrolig glad.

Hva er ditt skjulte talent?

Jeg er god til å håndtere vanskelige hester og ikke minst utdanne galopphester til å bli ridehester. Det har på mange måter vært en stor lidenskap i mitt liv.

Når skjønte du at forskning var livet?

Jeg er utrolig nysgjerrig, så det er kanskje det som har drevet meg hele veien. Jeg har vokst opp i en familie med en storebror som har vært toppidrettsutøver og en far som er veldig interessert i idrett. Det å følge broren min så tett fenget min interesse for å finne ut hva det er som gjør at folk blir motiverte, at de presterer og har det bra. I tillegg var begge foreldrene mine veldig interessert i psykologi, så det var ofte et tema rundt middagsbordet.

Publisert 14.08.2017

Slutt