Økonomiske utviklingsprosjekter som store plantasjer og gruvedrift, ødeleggers folks landområder og sender stadig flere på flukt. I vår tid er land mer verdt enn mennesker, mener internasjonalt kjent ekspert på globalisering, Saskia Sassen.
Fakta
Saskia Sassen
Saskia Sassen er professor i sosiologi ved Colombia University i New York. Hun internasjonalt kjent ekspert på globalisering og migrasjon. I høst deltok Sassen på en stor, internasjonal migrasjonskonferanse On the Move – Global migrations, challenges and responses på Høgskolen i Oslo og Akershus hvor hun holdt innlegget «Massive Loss of Habitat, New Drivers for Migration». Konferansen var et samarbeid mellom høgskolen, International Social Science Council (ISSC) og Program for fattigdomsforskning (CROP) ved Universitetet i Bergen.

– Det finnes nasjonale lover for immigrantene, flyktningkonvensjonen beskytter flyktninger fra krig, men i senere tid har vi en tredje type gruppe flyktninger. Når de står på grensen vår, så er de ikke anerkjent av loven, sier Saskia Sassen, professor i sosiologi ved Colombia University.

Det er tap av land som er hovedgrunn til at denne tredje gruppen må flykte. Klimaforandringer er den mest kjente årsaken til tap av landområdet, men Sassen vil understreke et poeng her:

– Klimaforandringer høres for fint ut, jeg pleier å si at i realiteten er det dødt vann, dødt land.

Ny type flyktninger

Hun argumenter for at de er ikke immigranter nettopp fordi de ikke har noe hjemsted å dra tilbake til eller sende penger hjem til slik immigranter som søker et bedre livsgrunnlag har.

– Økonomiske utviklingsprosjekter driver dem å forlate landet. Det kan være plantasjedrift, eller gruvedrift, eller Nestlé og Coca Cola som tapper ut alt vannet og legger det dødt etter noen år.

Fakta
Serie om migrasjon
Over 230 millioner mennesker oppholder seg i dag utenfor hjemlandet sitt over tid. I en serie artikler ser vi nærmere på de store folkevandringene som preger vår tid.

Det første steget for flyktninger for å bygge opp nytt liv, er et stykke land for gårdsbruk eller et billig hus i en by – og dette blir mer og mer vanskelig siden både urbant og ruralt land har økt etterspørsel

En stor del er småbønder og urfolk og andre som har drevet jorda i flere tiår, men ikke har papirer på at den er deres. 

– Mellom en og tre millioner folk kastes bort fra landet sitt hvert år. Hvor går de? Jo til slummen i byene. Dette er småbønder som i generasjon etter har tatt vare på jorda, en kultur går tapt.

– Paradokset er når et selskap kaster ut 1000 småbønder og starter gruvedrift, så vises det som positiv vekst på BNP. Det skal liksom være utvikling. Men det er jo negativt, både for folkene og for det ødelagte landet, fortsetter Sassen.

Destruktiv økonomi

Saskia Sassen er internasjonalt kjent for sitt kritiske blikk på globalisering og migrasjon, og har skrevet flere bøker, som The global city, og den siste Expulsion (2014).

I boka tar hun for seg brutaliseringen av verdensøkonomien i de siste 20 årene, og hvordan den har forårsaket nettopp det som tittelen på innlegget viser til; «Massive Loss of Habitat, New Drivers for Migration». Samme tittel har også en artikkel publisert sommer i tidsskriftet «Sociology of development».

I artikkelen viser hun til at mellom 2006 og 2011 ble 200 millioner hektar med land i Afrika, Latin-Amerika og deler av Asia kjøpt opp av utenlandske regjeringer og korporasjoner, først og fremst fra Kina, USA og Saudi Arabia. Dette tallet inkluderer kun store oppkjøp, over 200 hektar.

– Dette signaliserer at vi er inne i en ny epoke. Tradisjonelt har landområdene i verden tilhørt nasjonalstaten. Dagens massive oppkjøp der nasjonalstaten mister kontroll over eget land er noe nytt.  

U-landsgjeld

Denne tendensen har en bakgrunn og sammenheng. Sassen tar oss med til 1980-tallet og de såkalte strukturtilpasningsprogrammene til Verdensbanken og Pengefondet (IMF) der de krevde kutt i subsidier, offentlige utgifter og privatisering for å gi fattige land lån med høye renter. De som mottok støtte ble tvunget til å skjære ned på helse og utdanning for å begrense offentlige utgifter.

– Det har ført til mer gjeldsutsatte, korrupte land og svakere institusjoner. Vi sitter igjen med en korrupt elite, og en svak stat.  Mange land sør for Sahara lå bedre an på den tiden enn de gjør nå.

Viten og praksis illustrasjon
Saskia Sassen

Professor i politisk økonomi David Stuckler fra Oxford har funnet at helseutgiftene til IMF-programland vokste bare halvparten så mye som andre land i perioden 1996-2006.

33 av de 44 mest gjeldsrammede landene har betalt tre ganger så mye i gjeld som det de har mottatt i bistand. Sassen trekker fram flere eksempler som viser hvordan de fattige landenes skjært ned på helse ut utdanningstilbud, et av dem er Ghana som brukte ni ganger mer av sitt budsjett på nedbetaling av gjeld på midten av 1990-tallet enn til helse.

Ofte ble landene tvunget til å betale rundt 20 prosent av eksportinntekter til gjeldsbetaling. Til sammenligning så bestemte de allierte i 1953 at Tyskland bare skulle betale mellom 3 og 5 prosent av eksportinntekter til betaling av gjeld, noe som gjorde at landet kom seg raskere på fote igjen.

Verdensbanken og IMF har i ettertid innrømmet at denne type politikk gikk feil sted, men Sassen viser at uopprettelig skade er gjort.

Land mer verdt enn folk

Sassen ser ikke noen snarlig løsning på problemet, men frykter det kan bli verre. Hele den økonomiske verdensorden bør endres, noe hun tror er lite sannsynlig.

– Forskjellen mellom verdenskrigene og de vi har i dag er at de ikke kan endes med militærmakt. 

– Første steget for flyktninger for å bygge opp nytt liv, er et stykke land for gårdsbruk eller et billig hus i en by – og dette blir mer og mer vanskelig siden både urbant og ruralt land har økt etterspørsel. 

Tre nye immigrasjonsbølger

Sassen snakker om tre nye immigrasjonsbølger som hun mener i stor grad har bakgrunn i tap av land: Mindreårige som flykter fra Mellom-Amerika, rohingyaer fra Myanmar, og immigrasjonsbølgen over Middelhavet.

Siden 2014 har det vært en økning av mindreårige flyktninger fra Mellom-Amerika, først og fremst fra Honduras, El Salvador og Guatemala, som forsøker å ta seg inn i USA. I løpet av de fire første månedene i 2015 pågrep amerikanske grensevakter over 20 000 barn som flyktet alene.

I 2015 gikk El Salvador forbi Honduras som det landet med flest drap i verden utenfor krigsområder. Mens mellomamerikanerne tidligere emigrerte til USA grunn av fattigdom, er organisert kriminalitet og vold i dag hovedårsaken.

– Når du spør disse barna hvorfor de flykter, så sier de «miedo» (redsel). Sassen ser sammenhengen med framvekst av vold og gjengkriminalitets med privatisering av land og fattige på landsbygda som mister livsgrunnlaget sitt og flytter til slummen.

Rohingyaer i Myanmar

Siden 2012 har 160 000 rohingyaer forlatt Myanmar. Det bor omtrent 1,1 millioner rohingyaer, som er en muslimsk minoritet som ikke er anerkjent statsborgerskap, i Myanmar. De har vært diskriminert lenge, men siden 2012 har forfølgelsen blitt verre og de har mistet landområder.

Problemet fikk internasjonal oppmerksomhet sommeren 2015 da 7000 rohingyaer hadde drevet rundt i båter uten drivstoff i flere måneder utenfor Myanmar i forsøket på å flykte.

Myanmar er rikt på naturressurser, og stadig flere av befolkningen som bor i disse områdene fordrives. Det gjør også rohingyane som Sassen mener blir noen slags syndebukker for at det som skjer. De som står i spissen for diskriminering er en gruppe ekstreme buddhistmunker. Økningen av volden fra 2012 skjedde samtidig som Myanmars økonomi åpnet seg.

Båtflyktninger Middelhavet

– Av båtflyktningene fra Midtøsten og Nord-Amerika så er det mange som flykter fra krig, men også mange som har mistet land, sier Sassen, som peker på båtflyktningene som den tredje nye bølgen.

Ofte henger tap av land og krig sammen. Religion og etnisitet kan være et skalkeskjul for en krig som i virkeligheten er en kamp om ressurser og land. Kontroll over oljeressurser var en viktig årsak til krigen i Irak, men USA gikk til angrep med fabrikkerte bevis om masseødeleggelsesvåpen. 

– Det som skjer med våre tids asymmetriske kriger er svært annerledes fra de to verdenskrigene som ga utgangspunktet for flyktningkonvensjonen. Under verdenskrigene var det klare allianser, de varte en fem år, så ble det enighet om å avslutte og gå tilbake til hverdagslivet. Krigen i Irak har vart i 11 år, og den slutter ikke, sier Sassen.

Asymmetriske kriger er når partene har ulike styrkeforhold og metoder, som krigen mot terrorisme og borgerkriger.

Publisert 19.01.2017

Slutt