Kunstfagskolen ga Wenche Bekken inspirasjon til å gjøre mer ut av interessen for å bli forsker. Nå forsker og underviser hun for å få fram kunnskap om hva som gir god livskvalitet og gode hverdagsliv.
Viten og praksis illustrasjon
Wenche Bekken er 44 år og førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag. Studerte: Sosialantropologi ved UiO

Hva er det i livet vi lever som gjør at vi blir syke eller ikke har det bra? Og hvordan legges det til rette i hverdagslivet når sykdom inntrer?

– Sosialfaget har en viktig plass i helsearbeid, sier førsteamanuensis Wenche Bekken. Hun er opptatt av hva sosial- og helsefagene kan tilføre hverandre. 
– Det er utrolig viktig å sette helse inn i en hverdagssammenheng. Skole, økonomi, jobb, fritid og nettverk har stor betydning for livskvaliteten, sier hun.

Sosialfaget har en viktig plass i helsearbeid

Det handler ofte om å leve med det man har på en god måte. Alt kan ikke behandles vekk. Å bringe helse inn i sosialfaget handler blant annet om å se at det ligger helse og livskvalitet i det vi gjør til daglig.

Hva jobber du med akkurat nå?

Jeg jobber med en studie om ungdom med fysisk funksjonsnedsettelse. Jeg ser på hvordan de erfarer hjelpeapparatet og det å være i overgangsfasen mellom ung og voksen. Studien er en del av prosjektet «Growing Up and Looking Forward», som er et samarbeid mellom sosialfag og institutt for fysioterapi her ved HiOA og NTNU i Trondheim.

I tillegg er jeg involvert i den tverrfaglige masteren i psykisk helsearbeid som Fakultet for helsefag tilbyr i samarbeid med Institutt for sosialfag. Der er det bare noen dager til vi tar imot de nye studentene. Jeg skal undervise om barn og unge.

Hva er det viktigste du har funnet ut det siste året?

Jeg vil fremheve at barna og ungdommene med funksjonsnedsettelse jeg har forsket med vil bli sett som andre barn og unge.  De har de samme drømmene om utdanning, jobb, kjæreste, familie og et aktivt fritidsliv. De er veldig bevisst hvordan funksjonsnedsettelsen skaper utfordringer i livet- og vil gjerne snakke om dette og hvordan de kan få realisert drømmene sine. Forskningsprosjektet jeg jobber med nå retter fokus mot å skape bedre ivaretakelse i tjenesteapparatet i overgangen til å bli voksen.

Hva er aller morsomst ved jobben din?

Å utforske sosialt liv er morsomt. Gleden studentene viser når de lærer er også en drivkraft. Å undervise er veldig viktig! Det er også inspirerende å være i et faglig godt fellesskap. Både fagfellesskapet og studentene gir mye inspirasjon til å tenke nytt.

Både fagfellesskapet og studentene gir mye inspirasjon til å tenke nytt.

Hvordan ser en skikkelig god forskerarbeidsdag ut?

Når vi spiller på lag. Vi trenger gode team få å få fram solid forskning og undervisning. Når vi bruker hverandres metodiske og faglige kompetanse, da syns jeg det fungerer bra. Vi må også ha godt samspill med administrasjonen og med praksisfeltet. Å få til gode samarbeid gir de største utviklingsmulighetene.

Hvis du ikke hadde blitt forsker, hva ville du vært da?

Da ville jeg nok ha arbeidet prosjektbasert ute i feltet innen bistand eller utviklingsarbeid. Jeg jobbet flere år i og for en organisasjon før jeg begynte med forskning på heltid. Jeg har også en kunstfaglig bakgrunn jeg kunne videreutviklet, men jeg valgte forskning.

Når skjønte du at forskning var livet?

Da jeg gikk på kunstfagskole – det ga meg inspirasjon til å ville drive videre med kvalitative samfunns- og humanvitenskapelig forskningsarbeid.

Kunst utfordrer til å se utenom det vanlige, og krever åpenhet – det gjør også forskning.

Hva er ditt skjulte talent?

Jeg liker å male- og henter inspirasjon gjennom kunsten. Kunst utfordrer til å se utenom det vanlige, og krever åpenhet – det gjør også forskning.

Hvem kunne du tenke deg å ta en kopp kaffe med?

Håkon Bleken

Publisert 01.09.2017

Slutt