Hvorfor er Norge på verdenstoppen i antall menn som får testikkelkreft? Forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus leter etter svaret i spyttprøver.
Viten og praksis illustrasjon
Professor Trine B. Haugen leder forskningsgruppen «Reproduktiv helse hos menn» ved HiOA som i flere år har samarbeidet med forskere ved blant annet Kreftregisteret og Karolinska Institutet for å finne årsaken til hvorfor testikkelkreft er så vanlig i Norge.

Forskningsgruppen «Reproduktiv helse hos menn» ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som ledes av Trine B. Haugen, har i flere år samarbeidet med forskere ved blant annet Kreftregisteret og Karolinska Institutet for å finne årsaken til testikkelkreft og hvorfor sykdommen testikkelkreft er så vanlig i Norge.

Vi har påvist flere genvarianter som er forbundet med økt risiko for sykdommen og også om det har betydning om genene arves fra mor eller far

Forskningen har resultert i mange publikasjoner, og de ferskeste resultatene er nettopp publisert i to artikler i det prestisjetunge tidsskriftet Nature Genetics.

- Det gode nasjonale og internasjonale samarbeidet har bidratt med verdifull kunnskap som gir økt forståelse av sykdomsrisiko og utvikling, noe som ikke hadde vært mulig med kun nasjonale studier.

- Det at Nature Genetics har valgt å publisere resultatene, er en anerkjennelse av arbeidet, sier Haugen.

Stadig flere får testikkelkreft

Testikkelkreft er den vanligste kreftformen blant unge menn i store deler av verden, inkludert Norge. De fleste er mellom 25 og 35 år når de får sykdommen.

De siste tiårene har det vært en kraftig økning i antall tilfeller av testikkelkreft, og det er store geografiske forskjeller.

Professor Trine B. Haugen er bekymret for denne utviklingen og påpeker at Norge har en lite hyggelig rekord ved å være på verdenstoppen sammen med Danmark. Sverige og spesielt Finland har langt lavere forekomst uten at forskerne vet hvorfor.

De siste tiårene har det vært en kraftig økning i antall tilfeller av testikkelkreft, og det er store geografiske forskjeller

Heldigvis er det svært gode leveutsikter fordi det er gode behandlingsmetoder, og i den vestlige verden er helbredelsen på godt over 90 prosent.

Både gener og miljø er avgjørende

Etter hvert har det blir klart at både genetiske og miljøfaktorer spiller en rolle for sykdomsrisikoen, og samspillet mellom disse har også betydning. Grunnlaget legges sannsynligvis allerede i fosterlivet. Det er rundt fire ganger så høy risiko for å utvikle testikkelkreft hvis far har sykdommen og hele åtte ganger hvis en bror har den, forklarer Haugen.

Forskerne har samlet inn et stort DNA-materiale, også av foreldrene til testikkelkreftpasienter.

- Vi har hittil påvist flere genvarianter som er forbundet med økt risiko for sykdommen og også om det har betydning om de arves fra mor eller far, sier Haugen.

Noen befolkningsgrupper har høyere risiko

I de to publikasjonene som nylig er kommet ut i Nature Genetics, rapporteres resultater fra et amerikansk-europeisk nettverk forskerne er med i. Nettverket har samlet sett tilgang på et stort pasientmateriale og har mye kompetanse på området.

Den første studien er en metaanalyse av fem tidligere studier, det vil si at det er utført en ny analyse basert på data fra alle disse studiene, noe som gir større styrke til å få et bedre helhetsbilde.

Analysen påviste flere nye genetiske risikovarianter og dessuten at alle nye og tidligere påviste varianter, bortsett fra en, er ujevnt fordelt mellom befolkningsgrupper. Genene styrer blant annet kjønnscellenes utvikling og reparasjon av DNA-skader.

Minst 50 gener som øker sykdomsrisikoen

I den andre studien ble det påvist ytterligere 19 nye genvarianter, som innebærer at det er identifisert rundt 50 gener som kan øke risikoen for å utvikle sykdommen.

Studien bidrar også med ny kunnskap om hvilke biologiske mekanismer (hendelser i cellene) som ligger bak utviklingen. Sammen viser studiene at den arvelige risikoen består av mange faktorer som hver for seg utgjør en liten eller moderat risiko.

- Men, fortsatt vet vi ikke hvorfor norske menn er så utsatt. Det at mange faktorer bidrar, både genetiske og miljømessige, gjør bildet komplisert, sier Haugen.

Viktig med samarbeid

Selv om Norge er et lite land sammenliknet med de andre i dette samarbeidet, har HiOA-forskerne bidratt med et stort pasientmateriale: Data fra DNA isolert fra spyttprøver sendt i posten, en innsamling som pågikk over flere år.

Haugen understreker at samarbeid er viktig for å lykkes med denne forskningen. For selv om testikkelkreft den vanligste kreftformen blant unge menn, er det fortsatt en sjelden sykdom. Samarbeidet med andre land gir mulighet for å utføre atskillig større studier enn det HiOA-forskerne kan gjøre blant norske og svenske menn.

Publisert 03.07.2017

Slutt