Hvordan påvirker småord samtalen? Her forteller Carsta Simon om sitt doktorgradsprosjekt – og hvorfor hun ble stipendiat i atferdsvitenskap.

Jeg er stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forsker på samtaleatferd. Småord vi ytrer når vi lytter i en samtale har til nå vært trodd å forlenge samtalepartnerens pratetid. Men småordene kan også føre til at samtalepartneren prater kortere. Dette forsøker jeg å finne mer ut av.

Hvis vi, for eksempel, ytrer mange småord som «hmm» når noen forklarer noe til oss, slutter den andre snart å forklare.

Påvirkning av ytringer gjennom lyder som «hmm» kommer helt an på sammenhengen, om samtalens mål er en forklaring eller om man vil bare ha det hyggelig.

Hva påvirker språket vårt?

Så hva er det jeg forsker på? Jeg forsker på det vi kaller allmenne atferdregelmessigheter, særlig på hva som påvirker språket vårt når vi snakker sammen.

Min forskning er teoretisk og databasert. Jeg drøfter spørsmålet om hva som er meningsfulle analyseenheter i språket vårt fra et atferdsvitenskapelig perspektiv. Er en språklig enhet en lyd, et ord, et ordspråk eller et emne?

Akkurat som det finnes fellestrekk i forskjellige organismers skjeletter, så finnes det også fellestrekk i deres atferd

Carsta Simon

Vi opplever snakket vårt og atferd generelt som en fortløpende strøm. Dersom vi vil finne ut hva i miljøet som påvirker atferden vår når vi snakker sammen, må vi først definere når atferden begynner og slutter og hvordan den skal måles. I mitt teoretiske arbeid diskuterer jeg vitenskapsfilosofiske argument for valg av analyseenheter.

Finne ut mer om menneskers oppførsel

Grunnen til at jeg begynte å forske på dette, var at jeg ville vite hvorfor mennesker og andre dyr oppfører seg som de gjør, og i hvilken grad man kan stole på forskningsfunn fra en disiplin som undersøker hva som påvirker menneskelig atferd.

Akkurat som det finnes fellestrekk i forskjellige organismers skjeletter, så finnes det også fellestrekk i deres atferd –  til en viss grad med felles opprinnelse.

En grunn til at atferdsvitenskap fascinerer meg er at den på en elegant måte utvider evolusjonsteorien til en forklaring av atferd som følge av hendelser i løpet av livet. 

Den beste metodikken

I mine undersøkelser forsøker jeg å finne ut hvilken metodikk som gir best resultat i forskning på samtaler. Og så ser jeg på hva atferdsvitenskapen kan lære fra og gi til andre naturvitenskaper, vitenskapsfilosofien og særlig evolusjonsbiologien.

I eksperimentene mine snakker en deltager av gangen med en skuespiller som har innøvd når og hvordan hen skal for eksempel, nikke eller si «hmm». Over 100 personer har deltatt i mine studier hvor jeg har gjort lydopptak av samtaler.

Etterpå analyserer jeg lyd- eller videoopptaket fra eksperimentet og måler hvordan skuespillerens atferd har påvirket deltakerens snakking.

For eksempel ser jeg på om pratetiden til deltagerne som fikk høre mange «hmm», ble lengre eller kortere enn den av deltagerne som fikk høre bare få «mmm» av skuespilleren.

Negative fordommer

En utfordring er at mitt forskningsfeltet ofte blir møtt av negative fordommer. Det er rett og slett feil å assosiere atferdsvitenskapens metodikk med påstanden at genetisk innflytelse på atferd ikke har betydning.

Atferdsanalytikere er heller ikke sosialdarwinister som avleder normative utsagn om hvordan samfunnet skal formes ut fra evolusjonsbiologiens funn. Slike antagelser står fortsatt i veien for å bruke atferdsvitenskap i utforming av retningslinjer og når omgivelsene skal tilrettelegges for å få ønsket atferd i samfunnet. Det kan for eksempel dreie seg om å ta miljøbevisste valg som å redusere kjøttforbruk.

Derfor ble jeg forsker i atferdsvitenskap

Så hvorfor endte jeg opp som stipendiat i atferdsvitenskap? Som masterstudent i psykologi begynte jeg å tilbringe mye tid med å lese atferdsvitenskapelig litteratur i fritiden.

Når studietiden nærmet seg slutten sto det klart for meg at jeg ville fortsette å lære meg noe nytt. En kveld på en venns hytte i det svenske Jämtlandsfjellet søkte jeg på nettet etter et eller annet svar på et atferdsanalytisk spørsmål og oppdaget tilfeldigvis HiOAs ph.d.-program i atferdsvitenskap.

Fakta
Doktorgradsprosjekt
“Selection of Verbal Behavior during Ontogeny - On the (apparent) difficulty of harnessing patterns of (verbal) activities for the purpose of scientific investigation” Veiledere: William M. Baum (University of California, Davis, USA) og Per Holth (Høgskolen i Oslo og Akershus)

Jeg følte med en gang at det var dette jeg ville gjøre: bli forsker innen atferdsvitenskap. Siden ble jeg tatt opp som «ekstern PhD-student», en kategori ph.d.-studenter som ikke får lønn eller økonomisk støtte til konferansereiser, litteraturinnkjøp og liknende fra HiOA. Jeg søkte i tre år om å bli «intern ph.d.-student» før jeg til sist ble tatt opp.

Nå føler jeg meg heldig som kan undervise og forske akkurat på det jeg er mest interessert i. Dette gjør jeg på et i Europa enestående doktorgradsprogram i atferdsvitenskap, og hvis jeg ser ti år frem i tid håper jeg at jeg er i Oslo i en fast fulltidsstilling innen forskning og undervisning med faglig frihet og egen labgruppe der jeg kan bruke kunnskapen min innen atferdsvitenskap og dens vitenskapsfilosofisk grunnlag. 

Om forfatteren

Carsta Simon, 31 år, har bodd i Sverige, Tyskland og USA før hun kom til Oslo.

Akademisk bakgrunn: Mastergrad i psykologi.
Studier i Tyskland, USA, Sverige og Norge innom vitenskapsteori, den Nordiske Modellen, forskningsmetodikk, litt svensk og norsk lingvistikk.

Publisert 25.09.2017

Slutt