Anniken Fleisje, filosof og stipendiat ved Høgskolen i Oslo og Akershus, ønsker å finne svar på hvor langt leger bør gå for å få pasienter til å ta de valgene legen synes er best.
Viten og praksis illustrasjon
Filosof Anniken Fleisje.

– Det er skrevet en del om tvangsbehandling i medisinsk etikk, og det er viktig å utforske de moralske sidene ved tvang. Men også verbalt press fra legen kan føre til at pasienten utsettes for behandling man ikke ellers ville sagt ja til – selv om man kanskje ikke vil karakterisere det som tvang. Også dette bør undersøkes moralsk, sier Anniken Fleisje.

– Hvordan havnet du på HiOA?

– Senter for profesjonsstudier ved HiOA lyste ut en ph.d.-stilling som var midt i mitt filosofiske interessefelt.

– Hva forsker du på?

– Jeg ser på i hvilken grad pasienter bør kunne nekte å motta viktig behandling – eller velge behandling som ikke er anbefalt – og i hvilken grad leger bør påvirke pasienter til å velge det som medisinsk sett er det beste for pasientene selv.

– Hvorfor begynte du å forske på dette?

– Jeg har alltid forsøkt å knytte filosofi opp mot konkrete, livsnære problemstillinger. Allerede under bachelorstudiene ble jeg opptatt av autonomi og selvbestemmelsesrett, særlig knyttet til temaer som selvmord og aktiv dødshjelp. På master valgte jeg å fordype meg i medisinsk etikk, og skrev masteroppgave om autonomi og paternalisme i forbindelse med tvangsbehandling av anoreksipasienter. Senere ønsket jeg å bygge videre på noe av dette ved å inkludere også andre pasientgrupper, og det er det jeg gjør nå.

– Hva er det du prøver å finne ut?

– Paternalisme innebærer å overstyre en annens ønsker med den hensikt at det skal være til den andres fordel. I medisin er tvangsbehandling et klart eksempel på paternalisme. Filosofiske teorier kontrasterer ofte paternalisme med rasjonell overtalelse. Hvis en lege for eksempel prøver å overtale en pasient til å si ja til behandling som pasienten i utgangspunktet ikke ønsker, blir det gjerne ikke regnet som paternalisme fra et filosofisk ståsted.

Jeg mener derimot at også overtalelse kan være paternalistisk, for eksempel hvis pasienten føler seg presset til å motta behandling og dermed sier ja til det. Det betyr imidlertid ikke at det alltid er galt for en lege å opptre paternalistisk overfor en pasient.

– Jeg skal undersøke de paternalistiske aspektene ved ulike måter å kommunisere med pasienten på. Hva som er de relevante forskjellene mellom å anbefale en form for behandling, å forsøke å overbevise pasienten om hva som er best, og å prøve å overtale pasienten.

– Jeg skal også se på når det er etisk riktig for en lege å opptre paternalistisk, altså å prøve å få en pasient til å ta bestemte valg.

– Hvordan går du fram for å finne svar?

– Mitt teoretisk utgangspunkt er forankret i filosofi og medisinsk etikk, hvor jeg tar for meg litteratur om blant annet paternalisme og autonomi. I tillegg kommer jeg til å knytte meg opp mot det medisinske forskningsmiljøet ved Ahus, hvor det forskes empirisk på beslutningsprosesser i lege-pasient-relasjonen.

– Hvilke utfordringer står forskningsfeltet ditt overfor?

– Som filosof risikerer man å komme fram til konklusjoner som er virkelighetsfjerne eller vanskelig gjennomførbare i praksis – selv om problemstillingen man begynte med i utgangspunktet kanskje var praktisk og konkret. Det er krevende, men etter min mening viktig, å knytte praktisk-filosofiske problemstillinger tett opp mot empiri hvis det skal ha relevans for noe mer enn kun filosofi som fagfelt.

Fakta
Doktorgradsprosjekt
Medical paternalism toward competent patients. Veileder: Edmund Henden

– Andre forskningsinteresser?

– Bioteknologi og psykologi.

– Faglig favorittbok?

– Som ung filosofistudent var jeg inspirert av John Stuart Mills «On liberty», men den fagboka jeg har brukt desidert mest er «Principles of biomedical ethics» av Beauchamp og Childress.

– Hva leser du når du ikke forsker?

– Her skulle jeg gjerne ramset opp masse banebrytende skjønnlitteratur, men skal jeg være ærlig, må jeg trekke fram aktuelle samfunnsdebatter om temaer som homofili- og kjønnsspørsmål, religion og ruspolitikk.

– Hvor er du om ti år?

– I live, forhåpentligvis.

Publisert 31.01.2017

Slutt