Stipendiat og sosiolog Erik (35) forsker på "diffuse" diagnoser. Nå er forskningsartiklene hans på leselisten for doktorgradsstudenter i medisin.

Erik Børve Rasmussen har studert sosiologi og er nå stipendiat ved Senter for profesjonsstudier ved OsloMet. Erik skjønte at forskning var livet da han skrev semesteroppgaver og tok bachelorgrad i sosiologi.

- Kanskje først og fremst da jeg fikk prøve meg i et vitenskapsseminar på bachelornivå med professor Dag Album som leder.

Hva jobber du med akkurat nå?

Jeg ferdigstiller en artikkel om fastlegens kommunikasjon med NAV, og spesifikt om det retoriske arbeidet de gjør for å overtale NAV-ansatte om at pasienter med såkalt «diffuse lidelser» er syke. I tillegg skriver jeg på en kritisk analyse av den medisinske forskningen på slike «diffuse lidelser» de siste 15 årene. Artikkelens poeng er at lidelsene ikke er diffuse i seg selv, men snarere at de gjøres diffuse, og at forskningen selv har en del av skylden.

Hva er det viktigste du har funnet ut det siste året?

For min egen del har det vært viktig å oppdage at det å skrive lærebok er krevende, men gøy. I tillegg var det spennende å finne ut at jorda faktisk ikke er rund, og men snarere «svakt pæreformet». Jeg kan også ta med at jeg har oppdaget, ved to anledninger, at saklig og grundig kritikk kan oppleves som et personangrep – som minner oss om at akademia selvsagt er fullt av følelser, selv om vi gjør så godt vi kan for å fornekte det. Også synes jeg jo at det er viktige innsikter i det jeg forsker på, men her er jeg nok ikke unik.

Hva er du aller mest stolt av å ha gjort som forsker?
Nå er forskerrollen bare én av rollene i rolleknippet til akademikeren, og hadde du spurt hva jeg var mest stolt av som akademiker ville jeg svart at det er stort å få høre fra tidligere studenter at de lærte noe i seminarene jeg ledet. Men som forsker er nok det største at to av artiklene mine er på leseliste for doktorgradsstudenter på Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det betyr selvsagt ikke at de leses eller brukes, men man kan jo håpe.

Hvorfor valgte du å søke deg til Senter for profesjonsstudier?

Jeg fikk anbefalt senteret av professor i sosiologi Ragnvald Kalleberg. Jeg forstår hvorfor, etter å ha arbeidet her noen år. Kalleberg var opptatt av vitenskapsseminaret som institusjon, som den beste garantisten for et velfungerende fagmiljø med aktive argumentasjonskollektiver. Det er man også opptatt av ved senteret, og det er noe både gjester og ansatte nyter godt av.

Hvem skulle du aller helst tatt en kaffe og en fagprat med?

Aller helst tar jeg fagprat over en øl, men en fagprat tar jeg gjerne med hvem som helst. Jeg har noen jeg diskuterer ofte med, og kanskje særlig en kvartet med nysgjerrige skravlebøtter som også liker kombinasjonen fag og øl. Om folk kunne reises fra de døde, ville svaret vært Robert K. Merton. Blant nålevende kjendiser tror jeg Steven Shapin ville vært gøy. Jeg ville bedt ham utdype på hvilken måte han mener kunnskapsproblemet og ordensproblemet er samme problem. Er så nysgjerrig på om vi mener det samme eller ikke.

Hva er aller morsomst ved jobben din?

Det aller morsomste er å delta i gode diskusjoner i seminar. Treigt svar, men en saftig faglig diskusjon er moro. Vennene mine fra barndommen kalte meg ofte kverulant (sikkert ikke uten grunn), men i akademia er det å være opptatt av detaljer og finurligheter i argumentasjon en styrke. 

Hva er ditt skjulte talent?

Jeg er god til å ikke reagere, dersom noen mister noe i gulvet eller bråker på et offentlig sted. For eksempel en restaurant. Jeg tror kanskje det er min fremste egenskap.

Hvordan vil du beskrive dekoren på kontoret ditt?

Fantasiløs. Det er mest bøker, papirer og knekkebrød.

Hør podkast med Rasmussen her: 

Publisert 06.06.2018

Slutt