HiOA-stipendiat og deltaker i Forsker grand prix, Steffen Hansen, bruker ny teknologi for å analysere atferden til personer med ADHD gjennom deres egne øyne.
Fakta
Doktorgradsprosjekt
Steffen Hansen bruker eyetrackingteknologi for å studere øyebevegelsers innvirkning på læring innen kompleks menneskelig atferd.

Hvordan havnet du på HiOA?

Da jeg jobbet med masterprosjektet mitt i USA, fikk jeg muligheten til å dra til Norge for å samle inn eksperimentelle data i laben til professor Erik Arntzen ved Institutt for atferdsvitenskap. Cirka et halvt år etter oppholdet i Norge ble det utlyst stipendiatstillinger ved HiOA, og jeg hadde flaks og fikk tilbudt stillingen med professor Erik Arntzen som veileder.

Hva forsker du på? Jeg forsker på øyebevegelser og hvordan disse påvirker oss i forskjellige opplæringssituasjoner. Forsøkene går i korthet ut på at forsøkspersonene sitter foran en PC-skjerm med en eyetrackingbrille på hodet. De blir presentert for ulike abstrakte figurer på skjermen som de skal reagere på ved å trykke på musen. Hvilke stimuli det blir fiksert på, og hvor ofte, vil da måles.

Les mer:

Hvorfor begynte du å forske på dette? Eyetrackingteknologi er en nyere metode som gjør atferdsanalytikere i stand til å registrere og analysere øyebevegelsesatferd. Ved hjelp av denne teknikken er vi i stand til å se atferden til forsøkspersonen gjennom forsøkspersonens egne øyne. Dette er et område som enda ikke er forsket spesielt mye på innen kompleks menneskelig atferd.

Eyetrackingutstyret var en ny ervervelse i laben til professor Erik Arntzen, og jeg valgte derfor å søke på stipendiatstillingen med base i et prosjekt som tok i bruk dette eminente utstyret.

Bruken av eyetrackingteknologi innen atferdsanalytisk behandling kan blant annet være med på å øke livskvaliteten hos personer med diagnosen ADHD. Her kan lesing for eksempel være en stor utfordring, da man ikke klarer å opprettholde oppmerksomhet og dermed lese ord i den «riktige» lesesekvensen.

Les mer:

Hva er det du prøver å finne ut? Hvilke figurer ser vi på under trening? Hvor lenge ser vi på forskjellige figurer og relasjoner? Kan vi spore et spesielt øyebevegelsesmønster når vi tester for læring under forskjellige opplæringstiltak, og kan vi videre bruke denne informasjonen til å tilrettelegge for effektiv og økonomisk bruk av våre øyebevegelser i fremtidige opplæringstiltak?

Hvordan går du fram for å finne svar? Vi sammenligner målinger av øyebevegelser, blant annet tiden som vi bruker på forskjellige ord og figurer.

Viten og praksis illustrasjon
Fakta
Tre deltakere fra HiOA
De to andre HiOA-deltakerne i Forsker grand prix er Anthony Giannoumis og Anne-Grete Kaldahl.

Hvilke utfordringer står forskningsfeltet ditt overfor? Forskningsfeltet mitt står overfor utfordringen å forklare atferd som ikke kan observeres, det vil si privat atferd. Atferdsanalysen tar for seg naturvitenskapelig praksis og prøver derfor å forklare forskjellige fenomener innen både observerbar atferd og privat atferd, basert på observerbare hendelser.

Med eyetrackingteknologi er vi kommet et skritt nærmere å forklare fenomener innen privatatferden. Nå kan vi se og måle visuelle hendelser igjennom forsøkspersonens egne øyne.

Andre forskningsinteresser? Jeg har også veldig lyst til å forske på verbal atferd, det vil si språket som brukes mennesker imellom. En atferdsanalytisk tilnærming til det å forestille seg noe, det vil si hvordan vi fantaserer og visualiserer, er fascinerende.

Faglig favorittbok? Learning and Complex Behavior av J. W. Donahoe og D. C. Palmer.

Hvor er du om ti år? Forhåpentligvis forsker jeg på øyebevegelser hos sjimpanser. Å sammenligne øyebevegelser mellom mennesker og sjimpanser i opplæringsøyemed kan gi oss en bedre forståelse av hvorfor vi mennesker er i bedre stand til å løse oppgaver av en mer abstrakt og kompleks karakter.

Publisert 12.09.2016

Slutt