For første gang er den psykiske helsen og levekårene til papirløse migranter i Norge systematisk undersøkt. Funnene er dyster lesning.

For første gang er det gjennomført en systematisk studie av psykisk helse og levekår blant papirløse migranter i Norge. Det er sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold ved Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid ved HiOA som står bak studien. 

Studien kommer blant annet som et resultat av at det er mangelfull kunnskap om behovet for helsehjelp for papirløse flyktninger. Myhrvold har dessuten erfaring fra Helsesenter for papirløse migranter hvor hun har arbeidet frivillig som sykepleier.

Flukt fra krig og forfølgelse

90 personer fra 23 forskjellige land er intervjuet i studien, de fleste er fra Mongolia, Etiopia, Afghanistan og Iran. Omfanget av psykiske plager er svært høyt og levekårene meget dårlige. Drøyt halvparten av respondentene flyktet fra krig og forfølgelse. Dette forholdet ser ut til å ha sterkest sammenheng med psykiske plager, noe som samsvarer med annen forskning innenfor flyktningefeltet. Forskeren mener funnene gir grunn til bekymring.

Papirløse migranter står veldig svakt og dermed er de også utsatt for overgrep og utnytting. - Dette kommer på toppen av at de ikke har rettigheter til helsehjelp utover akutthjelp, og ikke rett til sosialhjelp.

Trine Myhrvold

Levekår påvirker psykisk helse

– Jeg var forberedt på at papirløse er i en svært vanskelig livssituasjon med høy grad av psykiske plager, forteller Myhrvold.

Og det er godt kjent at levekår har stor betydning for psykisk helse, så det er naturlig at mennesker som lever på utsiden av samfunnet har dårligere psykisk helse enn andre. Det gjelder ikke bare papirløse migranter. Ensomhet, frykt, maktesløshet, slaveliknende arbeidsforhold, utilfredsstillende levekår, og mangel på psykisk og sosial støtte er felles stikkord for hva som kjennetegner selve tilværelsen til denne gruppen.

I studien kommer det frem at familie og jobbtilknytning ikke ser ut til å redusere omfanget av psykiske problemer, sier forskeren. Mest sannsynlig ligger forklaringen i at familie genererer et betydelig ansvar og at den enkelte papirløse opplever å ikke kunne leve opp til forventningene de har til seg selv i den forbindelse.

– Jeg opplever at ansvarsfølelsen er stor i denne gruppen, sier Myhrvold. Heller ikke tilknytning til arbeidslivet ser ut til å ha positiv betydning for deres psykiske helse.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Trine Myhrvold. (Foto: Marit Christiansen)

Utnytting, marginalisering og sosial ulikhet i helse

Forskeren mener årsakene til at arbeid ikke ser ut til å ha noen positiv betydning i livet deres skyldes flere forhold.

– Papirløse migranter står veldig svakt og dermed er de også utsatt for overgrep og utnytting. Nesten alle relasjoner de inngår i er svært asymmetriske. Myhrvold forteller at flere av deltagerne i studien   jobber tolvtimersdager for ned mot 20 kroner timen. Uten rettigheter og med en konstant redsel for å bli anmeldt, oppdaget og utvist.

– Dette kommer på toppen av at de ikke har rettigheter til helsehjelp utover akutthjelp, og ikke rett til sosialhjelp. Papirløse migranter representerer  marginalisering i alle begrepets dimensjoner; politisk, økonomisk og  sosialt, sier Myhrvold, og understreker  at sosial ulikhet i helse er den største folkehelseutfordringen både nasjonalt og internasjonalt.

Ikke ressurssvake

Studien til Trine Myhrvold er basert på et såkalt bekvemmelighetsutvalg. Dessuten forutsetter bruken av spørreskjemaer at deltakerne kan lese og skrive. Dette, kombinert med at de har fullført en lang og ofte farlig reise til Europa og Norge, gjør at personene i studien på mange måter er ressurssterke. Mange har for eksempel relativt greit med skolegang.

Det særegne ved papirløse migranters livssituasjon, er at det ikke finnes håp om endring etter at alle ankemuligheter for asyl/opphold er brukt, at selve illegaliteten gjør integrering i samfunnet umulig, at det håp om deltagelse i samfunnet asylsøkere og flyktninger fortsatt har, er tapt for dem, sier Myhrvold. Tiltak på helsesenteret for papirløse migranter i Oslo som for eksempel selvhjelpsgrupper, er derfor viktige.

– Der vi andre tar mange rettigheter for gitt, opplever papirløse å ikke ha rettigheter i det hele tatt. Da stopper det opp og de kommer ikke videre i livet, selv om de har klart å komme til Norge og i utgangspunktet er ressurssterke mennesker.

Sosial ulikhet i helse er den største folkehelseutfordringen både nasjonalt og internasjonalt.

Trine Myhrvold

Bred kritikk

Studien til sykepleier og førstelektor Trine Myhrvold setter søkelys på et større problem. Norge har ratifisert de fleste internasjonale konvensjoner om menneskerettigheter. Disse slår fast at alle mennesker er like i verdi og rettigheter, og at vi særlig skal beskytte utsatte personer eller grupper mot vilkårlig eller uforsvarlig myndighetsutøving.

Norge har derfor fått kritikk for sin behandling av papirløse migranter ved en rekke anledninger. Senest i desember 2013 ble Norge kritisert av FNs komite for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK-komiteen) fordi papirløse migranter kun får helsehjelp i akutte tilfeller, og at det i praksis er den enkelte helsearbeider som avgjør hva som er tilstrekkelig akutt. Myhrvold mener vi må kunne erkjenne den enkeltes behov her i Norge og samtidig erkjenne hvor vanskelig det store globale uløste flyktning – og migrasjonsproblemet er.

Mer samarbeid

– Det kan ikke være opp til den enkelte helse- og sosialarbeider å finne løsninger på et slikt omfattende problem, sier Myhrvold. Løsningene ligger på institusjons- og samfunnsnivå. Tilgang til fastlege er svært viktig. Dessuten bør Helse- og sosialsektoren samarbeide mer enn vi gjør i dag for å sikre en relativ trygghet, tak over hodet og tilstrekkelig med mat og klær, sier forskeren.

Referanse:

Trine Myhrvold er ansvarlig for studien og førsteforfatter av artikkelen "The mental healthcare needs of undocumented migrants: an exploratory analysis of psychological distress and living conditions among undocumented migrants in Norway", publisert i Journal of Clinical Nursing.

Lenker

Publisert 02.11.2017

Slutt