De siste 20 årene har andelen fødsler med bruk av medisiner eller inngrep økt. – Det har aldri vært tryggere å føde, likevel virker stadig flere kvinner bekymret for det, sier OsloMet-professor Ellen Blix.

– Det virker som stadig flere kvinner er bekymret for fødselen. De er redde for smertene, eller for at noe skal skje underveis slik at de eller babyen dør. Men det har aldri vært tryggere å føde enn nå, sier professor Ellen Blix ved jordmorutdanningen ved OsloMet.

Tallene viser at det er nesten ingen kvinner som dør eller får alvorlige skader under fødsel. Det samme gjelder for babyene.

– Tallet er så lavt at det nesten er vanskelig å gjøre det bedre enn det er nå, selv om det riktignok forekommer enkelttilfeller der noen ikke får god nok behandling, sier Blix.

Til tross for dagens gode statistikk, er professorens tydelige inntrykk at fødende er mer engstelige enn før. Akkurat hvorfor det er slik, vet hun ikke.

Viten og praksis illustrasjon
Professor Ellen Blix ved OsloMet. (Foto: Sonja Balci)

Jo færre medikamenter og inngrep man blir utsatt for, jo bedre er det.

Ellen Blix

Mange engster seg

– Men vi kan jo spekulere i om bekymringer og frykt er noe i tiden – i samfunnet generelt. For det er liksom så mye som er farlig nå, sier hun og eksemplifiserer med at man for eksempel engster seg for alt det farlige som kan skje når barna er alene ute og leker.

– Vi er liksom veldig fokusert på bekymringer. Dessuten er informasjon og negative historier så lett tilgjengelig i dag. Lurer man på noe rundt fødselen, kan man google eller gå inn i et sosialt medium – hvor man ufiltrert kan lese om den ene negative fødselshistorien etter den andre.

– Det er sjelden rom for de vanlige, positive fødselshistoriene her.

– Hørte jo skrekkhistorier

– Man hører jo mange skrekkhistorier om fødsler, og det er klart det er en påkjenning å føde. Men samtidig er det jo en helt naturlig ting, så jeg var aldri i tvil om at jeg ville føde på naturlig vis, sier Annette Sørlie Stray (35) og løfter datteren Ella på 1,5 år opp i sklia.

Da Annette var gravid, var hun i god form og lite bekymret for fødselen. Både moren og de to søstrene hennes hadde hatt korte, ukompliserte fødsler, og Annette så for seg at det samme skulle gjelde for henne.

– Jeg hadde ingen ønsker om epidural eller lystgass, både fordi jeg hadde lyst til å kjenne kroppens signaler under fødselen og fordi noen venninner hadde erfart at det ikke fungerte særlig godt – og at det kanskje til og med forlenget fødselen, sier hun.

Hun hadde derimot hørt mye positivt fra venner og familie som hadde født naturlig, og følte seg raskt sikker på at det var det hun også skulle.

Siden hun bodde i Oslo under graviditeten, var ABC-klinikken førstevalget. Der fikk hun både svangerskapsoppfølgingen og fødeplass, noe Annette syntes var veldig praktisk og trygt.

Annette sier det var utrolig god tilrettelegging der, og allerede før fødselen kjente hun til stedet og jordmødrene. Det var også med på å gjøre at jeg hadde få bekymringer når det gjaldt fødselen.

– Alt gikk som det skulle under fødselen, og det ble en veldig fin erfaring. Så skulle jeg bli gravid igjen, vil jeg definitivt føde naturlig, sier hun.

Viten og praksis illustrasjon
Annette Sørlie Stray var aldri i tvil om at hun ville føde datteren Ella på naturlig vis.

Økt bruk av epidural

Men ifølge Fødselsregisteret tenker ikke alle som Annette Sørlie Stray.

For bruken av epidural har økt betraktelig på tjue år. I 1996 var 11 prosent av alle fødsler i Norge med epidural, mot 36 prosent i dag.

Professor Blix tror økningen henger sammen med frykten mange gravide har for fødselen.

Samtidig tror hun at det også skyldes holdninger på fødeavdelingene i de forskjellige sykehusene. Det samme påpeker OsloMet-kollega Stine Bernitz, førsteamanuensis ved jordmorutdanningen.

– Fødeavdelingene er veldig bevisst mulighetene de har til å lindre smertene og kanskje derfor utstråler en «vi kan gi epidural mot smertene, så hvorfor skulle vi ikke gi deg det, da»-mentalitet, sier Bernitz.

– Så det ser ut som om tilgjengelighet, snarere enn nødvendighet, styrer dette.

Det har vært en stor økning i bruken av rieforsterkende medisiner.

Stine Bernitz

Flere igangsatte fødsler

De siste par tiårene har det også vært en stor økning på induksjon av fødsler, noe som betyr at man benytter seg av ulike metoder for å sette i gang en fødsel.

For tjue år siden ble 15 prosent av alle fødsler i Norge satt i gang. I dag er det tilsvarende tallet 22 prosent, ifølge Fødselsregisteret.

– Vi ser også at det har vært en stor økning i bruken av rieforsterkende medisiner, sier Bernitz og forteller at det mest oppsiktsvekkende i denne sammenhengen, er at de har sett at 42 prosent av dem som har fått rieforsterkende medisin, ikke hadde noen indikasjon på langsom fremgang i fødselen.

– Da blir det paradoksalt at så mange får slik medisin, sier hun.

For å få flere svar på dette, har hun samlet inn data fra 7300 førstegangsfødende kvinner.

Målet er å få et klarere bilde på hvor lang tid en fødsel tar, og når det er riktig å definere noe som langsom fremgang.

Disse funnene kan være med på å definere fremtidens retningslinjene for fremgangen i en fødsel.

Flere tar keisersnitt

Fødselsregisteret viser også at det har skjedd en økning i antallet keisersnitt. I 1996 var 12 prosent av fødslene ved keisersnitt, i 2016 var antallet steget til 16 prosent.

– De fødende kan sjelden velge keisersnitt, det er noe legene til syvende og sist bestemmer. Så denne økningen er det nok legene som står for, kommenterer Blix.

Kollega Bernitz tror det igjen handler om tilgjengelighet.

– Mange i helsevesenet styres nok til en viss grad av redselen for å gjøre feil – og dermed tenker at moderne teknologi og overvåking er med på å gjøre fødselen enda tryggere. Men teknologien kan også gi motsatt resultat – og unødig bekymring.

– For eksempel viser det seg at kontinuerlig overvåking av fosteret ofte gir falske negative funn, som fører til at man tar mange unødvendige keisersnitt, sier hun.

Kan gi en bedre fødselsopplevelse

Både hun og professor Blix påpeker at de selvsagt ikke er imot bruken av både epidural, rieforsterkende medisiner eller keisersnitt. De synes man absolutt skal brukes disse hjelpemidlene i de tilfeller det er nødvendig. 

Men for friske, ukompliserte svangerskap der alt ser ut til å være helt normalt, skulle de gjerne sett at flere kvinner var trygge nok til å stole på kroppen sin.

– For jo færre medikamenter og inngrep man blir utsatt for, jo bedre er det, sier Blix.

Hun tror et fokus på dette ville gitt enda flere kvinner en bedre fødselsopplevelse.

Studier har vist at det er på de små fødestuene i distriktene, der kvinnene gjennom svangerskapet og fødselen følges opp av de samme jordmødrene, at de beste fødslene finner sted. Her har de den lavest bruken av både inngrep, smertestillende og rieforsterkende medisiner.

Viktig å se den enkelte

Til kvinner som ønsker å føde mest mulig normalt, har Blix et særlig råd: Ha innstillingen på at dette er noe du klarer, siden fødselen i utgangspunktet er en fysiologisk prosess kvinnen er utrustet til å klare. Og smertene er en del av opplevelsen.

– Men selvsagt, alt er en balanse. Det er ingen konkurranse om å gjøre ting mest mulig naturlig. Skjer det ting under fødselen som kompliserer bildet, for eksempel at fosteret legger seg i en uheldig posisjon, så er det viktig å få hjelp.

Det handler om å se hver graviditet og fødsel isolert – og så ta kloke, tålmodige valg basert på det.

Stine Bernitz

Bernitz mener det er viktig med behovsprøvd omsorg og at man bør tilstrebe en optimal fødsel for den enkelte. Ligger barnet i tverrleie, er keisersnitt det beste. Har man dårlig fosterlyd og vil ha barnet raskt ut, er kanskje vacuum-forløsning det beste. Har man derimot ingen komplikasjoner, er kanskje en fødsel uten inngrep og smertestillende det optimale.

– For det som er best for deg, er best for deg. Men samtidig er det kanskje noe helt annet som er best for meg. Det handler om å se hver graviditet og fødsel isolert – og så ta kloke, tålmodige valg basert på det, avslutter hun.

Viten og praksis illustrasjon
Jordmorstudent med mor og barn. (Foto: Benjamin A. Ward)

Jordmorutdanningen 200 år

2. februar er det 200 år siden den første norske jordmorskolen ble startet i Norge, ved fødselsstiftelsen i Kristiania.

Jordmoryrket var den første yrkesutdanningen kvinner i Norge. Utdanningen var regulert ved lov og forbød andre enn jordmødre å yte fødselshjelp. 

Siden 2004 har jordmorutdanningen vært en del av OsloMet – storbyuniversitetet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus).

Publisert 31.01.2018

Slutt