Sykepleiere som opplever tette bånd til jobben og identifiserer seg med sykepleieryrket, har mindre sannsynlighet for å bli utbrent, viser en ny studie.
Viten og praksis illustrasjon
Kjersti Nesje disputerte nylig for doktorgraden i profesjonsstudier ved HiOA. (Foto: Sonja Balci)

Kjersti Nesje har forsket på jobbengasjement hos sykepleiere og hvordan høye jobbkrav er relatert til emosjonell utmattelse og utbrenthet. Hun disputerte nylig for doktorgraden i profesjonsstudier ved HiOA.

Typiske tegn som er forbundet med utbrenthet, er at du føler deg veldig trøtt og sliten når du er på jobb og når arbeidsdagen er over. Du mangler motivasjon for jobben og arbeidsgleden er borte.

I studien kom det fram at sykepleiere som opplever tette bånd og en sterk tilknytning til profesjonen sin, håndterer jobbkrav bedre. Sykepleiere som har en positiv holdning til, og identifiserer seg med yrket, har også mindre sannsynlighet for å bli utbrent. De ser ut til å tåle stress bedre.

– Når vi begynner å identifisere oss med jobben, får vi en følelse av nærhet eller tilhørighet. Vi knytter et emosjonelt bånd til jobben og føler at jobben er en del av identiteten, forklarer hun.

Mange forskjellige arbeidsoppgaver. I studien har Nesje brukt tall fra StudData, som er en spørreundersøkelse der studenter ved ulike institusjoner blir fulgt fra starten av utdanningen til de begynner på yrkeskarrieren.

– Slike spørreundersøkelser er tid- og ressurskrevende å samle inn, og derfor var det veldig gøy å få mulighet til å kunne analysere på et slikt datamateriale, sier hun.

Resultatene i avhandlingen viser også at sykepleiere ikke nødvendigvis har et større behov for å gjøre omsorgsarbeid enn lærere og sosialarbeidere.

– Dette kan tyde på at dagens sykepleiere, selv om de anser omsorg som sentralt, også er forberedt på at yrket innebærer en rekke andre arbeidsoppgaver, slår Nesje fast.

En engel i hvitt. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi i Norge mangle 28 000 sykepleiere i 2035. Det krever økt rekruttering, men også at de som er sykepleiere ønsker å bli i jobben.

En rekke studier viser at studenter begrunner valget om å bli sykepleier med ønsket om å hjelpe andre. Men få har undersøkt om motivasjonen til å hjelpe bidrar til at sykepleiere trives i jobben.

– Alle har hørt om engelen i hvitt og sykepleieren som den selvoppofrende og godhjerta kvinnen. Denne forestillingen har historisk forankring, sier Nesje.

Da moderne sykepleie ble etablert på slutten av 1800-tallet, lå det et kristent verdigrunnlag i bunn. De beste sykepleierne følte seg kallet til jobben. De var unge, ugifte kvinner som ofret seg for å hjelpe syke og svake.

– Forestillingen om sykepleie har vist seg å være motstandsdyktig. Selv om kallstankegangen ikke er like sentral i dag som den var, og vi vet at sykepleiere er mer enn legens høyre hånd, domineres profesjonen i dag like fullt av verdier som omsorg, medfølelse og empati, påpeker hun.

– Risikoen er at hvis arbeidsgiveren tenker at sykepleiere er drevet av en indre lyst til å hjelpe, så vil det kunne føre til forventninger om at sykepleiere skal tåle høyere arbeidsbelastning. Slik er det ikke nødvendigvis.  

Sykepleiere er helseeksperter. Sykepleieryrket har gjennomgått store endringer de siste tiårene, og sykepleiere er i dag helseeksperter med en kompleks medisinsk og teknisk kompetanse.

– I dag tror jeg det viktige for trivselen er at sykepleiere får mulighet til å utføre arbeidsoppgavene på en god måte, og at de ikke opplever at høyt tidspress og høye arbeidskrav går ut over kvaliteten på arbeidet deres.

Dette stemmer også med annen forskning fra NOVA som viser at det vesentlige for sykepleieres tilfredshet, er at arbeidshverdagen ikke er for slitsom, stressende og hektisk.

Det er viktig at arbeidsoppgavene er varierte, at de får støtte fra ledelsen, og at de har mulighet til å styre egen jobbhverdag og ha medbestemmelse på arbeidsoppgavene.

 

Referanse:

Kjersti Nesje. Opplevelsen av å passe til yrket: En studie av norske sykepleieres profesjonstilknytning. Doktorgradsavhandling, Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, 23. januar 2017.

Publisert 17.02.2017

Slutt