Mange strever med å forandre livsstil når de får diabetes type 2. Det gjelder spesielt endring av kosthold som er helt avgjørende for å bremse sykdommen, viser ny forskning.
Viten og praksis illustrasjon
Stipendiat Heidi Holmen. Foto: Sonja Balci

- Kostvaner viser seg å være særlig vanskelig å endre, men personer med diabetes type 2 kan ha lettere for å endre kostvaner dersom de er også er innstilt på å endre fysiske vaner, sier høgskolelektor og forsker Heidi Holmen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Holmen er nå i avslutningsfasen av sitt doktorgradsarbeid innen «RENEWING HeALTH» - et samarbeidsprosjekt mellom flere regioner i Europa med fokus på diabetes, KOLS og hjertesvikt, der de i Norge har hatt fokus på diabetes type 2.

Flere får diabetes 2

Stadig flere får diabetes type 2. I Norge har omlag 230 000 personer diabetes, og 415 millioner mennesker på verdensbasis. Fysisk aktivitet og gode kostvaner er viktig for å forebygge skader og bremse utvikling av sykdom for personer med diabetes type 2. Holmen har sammen med flere gjort en studie på hvorvidt endring i kosthold og fysisk aktivitet kan ha en sammenheng med egenbehandling, livskvalitet og diabetesmål - hovedsakelig langtidsblodsukker.

Fakta
RENEWING HeALTH er et samarbeidsprosjekt mellom ni regioner i Europa; Norge, Sverige, Finland, Hellas, Italia, Sveits, Danmark, Spania, og Tyskland. Det er testet telemedisinske løsninger for diabetes, KOLS og hjertesvikt, med hensikt å evaluere og implementere helseteknologiske løsninger.

Forskerne har sett på hvordan ulike handlingsfaser eller stadier virker inn for å få til å endre vaner, fra uinteressert til å være klar for endring. Et av hovedfunnene er at det er en sammenheng mellom endring av fysisk aktivitet og endring i kostholdsvaner. Når du er i gang eller er klar for å gjøre mer fysisk aktivitet så øker også sannsynligheten for å forandre kostholdsvanene. 

Positive sammenhenger

Forskningen viser også en sammenheng mellom å være i gang med fysisk aktivitet og bedre helserelatert livskvalitet. Det var også sammenheng mellom å være klar for å endre kosthold og god egenbehandling av sin diabetes.

- Det å være i en fase med mer fysisk aktivitet viste en sammenheng med bedre livskvalitet, bedre egenbehandling og lavere BMI hvor det også er lettere å forandre på matvaner. Dette kan bety at det er positive sammenhenger knyttet til det å være innstilt på å øke sin fysiske aktivitet. Den enkelte kan forvente at det skjer noe positivt og at det er helsegevinster å hente. Dette er viktig kunnskap å formidle til pasientene, sier Holmen.

Høy BMI uheldig

Studien viser også en sammenheng mellom liten grad av endring i fysisk aktivitet og høyere risiko for økt BMI (BMI viser balansen mellom høyde og vekt, red.anm.). Det indikerer om en person er over- eller undervektig eller har normal vekt.

- Høy BMI er vanlig ved type 2 diabetes, men er spesielt uheldig ettersom det ofte gjør det vanskelig å regulere blodsukkeret. BMI tilsvarende overvekt eller fedme var noe vi fant hos de fleste av våre deltakere, sier Holmen.

Trenger tett oppfølging

Studien viser derimot at det å være i gang med endring i kosthold hadde en sammenheng med lavere livskvalitet.

Å være i gang med å forandre fysisk aktivitet assosieres med positive effekter.

Heidi Holmen

- Dette kan indikere at det er krevende å endre kostholdsvaner, og at særskilt støtte er nødvendig for personer med type 2 diabetes som planlegger å endre kosthold. Det å forandre kostholdet viser seg å kunne oppleves som en forringelse av livskvaliteten, men det å være i gang med å forandre fysisk aktivitet assosieres med positive effekter – å oppleve å kjenne seg bedre, se kroppslige resultater og vite at man gjør noe aktivt. Derfor er det viktig å stimulere til å komme i gang med fysisk aktivitet, sier Holmen.

Dette er viktig kunnskap for helsepersonell i møte med personer som har behov for, eller ønsker en endring.

- Støtte kan derfor være særlig viktig når det gjelder å forandre kostholdet og er derfor viktig for sykepleiere og annet helsepersonell å kjenne til, poengterer Holmen.

Handling viktig for endring

Forskerne kartla deltagerne ved oppstart av studien med utgangspunkt i den transteoretiske endringsmodellen (se nederst i artikkelen).

- Vi har sett på grad av endring «forberedelse» og «handling» for fysisk aktivitet og kostholdsvaner, og sammenhengen med deltakernes egenbehandling av diabetes, livskvalitet og kliniske karakteristika som gjennomsnittsblodsukker, diabetesvarighet, BMI, og senkomplikasjoner til diabetes, sier Holmen.

Viktig å forebygge allerede i barneårene

Motivasjon er ikke en del av studien, men Holmen mener det er viktig å forebygge mer enn å reparere. 

- Det er viktig å stimulere til gode kostvaner allerede i barneårene når vaner etablerer seg, og for å unngå opplevelse av press og ubehag ved å forandre etablerte vaner, sier hun. 

Stadig flere med diabetes type 2 er eldre, ofte med et komplisert sykdomsbilde. Behandling kan være krevende for både lege og pasient og er kostbart for samfunnet.

- Det er også en viktig grunn til å støtte folk til handling og til å komme i gang, understreker Holmen.

Ikke stigmatiser

Det er viktig å ikke stigmatisere personer med diabetes type 2 ettersom det er en sammensatt sykdom.

- Mange kan oppleve å få stempel på seg som tykk og lat, og kjenner at det er ubehagelig, sier hun og berømmer motivasjonsgrupper og frisklivssentralene rundt om i landet som har gode tilbud til personer som har behov for støtte til trening og kosthold.

Men ikke alle oppnår ønsket resultat.

- Det kan fort gi en følelse av nederlag. Men alle kan få til noe.

Kunnskap om sykdommen er viktig. Også mediene burde ha et annet fokus enn slanking.

- Mediene er også med på å spre budskap om slanking og kosthold med sine unyanserte overskrifter som påvirker oss, også negativt, sier hun.

Tester app

Diabetes type 2 er en sykdom som ofte ikke oppdages før etter en tid. Ubehandlet kan det føre til synstap, hjertesykdom og sirkulasjonssvikt. Personer med diabetes type 2 har også ofte andre sykdommer. Forskerne har testet ut en app som er ment å støtte personer med sykdommen. Erfaringen er at ikke alle vil kunne ha nytte av en app.

- Appen vi testet ut skulle være med å stimulere til bedre egenbehandling av diabetes, mer fysisk aktivitet og gode kostvaner. Målet er å hjelpe folk til å mestre sykdommen sin bedre gjennom å gjøre det enklere å følge opp egne mål for et sunnere liv, registrere matinntak, fysisk aktivitet, og blodsukkernivå, forteller Heidi Holmen.

Selve appen er utviklet av Eirik Årsand på Nasjonalt senter for Samhandling og Telemedisin i Tromsø (nå Norsk senter for Ehelseforskning, red.anm.).

- Folk har ulike forutsetninger for å kunne bruke en app og få resultater. Derfor er det viktig at alle får et godt tilbud og alle kan ikke følge samme behandlingsopplegg. Vi fant derimot at blant våre deltakere var det de over 62 år som brukte appen mest sammenlignet med de yngre, noe som er veldig spennende.

Veiledere under studien har vært Lis Ribu (HiOA), Astrid Klopstad Wahl (UiO) og Milada Småstuen (HiOA).

      

Den transteoretiske modellen

Den transteoretiske modellen beskriver menneskers atferdsendring som en prosess der man går gjennom fem steg på vei til vellykket endring ut fra tanker og handling om endring.

1. Føroverveielse: ikke klar eller interessert i endring

2. Overveielser: ikke klar, men mer interessert i endring

3. Planlegging: klar og interessert i endring

4. Handling: i gang med endring

5. Vedlikehold: opprettholde endring

Publisert 27.06.2017

Slutt