Norske journalister styrer i større grad fortolkningen i sakene som trykkes i papiravisene enn i stoffet som legges på nett, konkluderer Yngve Benestad Hågvar i en ny doktoravhandling.
Fakta
Doktorgradsprosjekt
Nyhetssjangere i nettaviser. Tekstnormforskjeller mellom nett- og papirnyheter i VG, Dagbladet og Aftenposten 2010–2014.

Hvordan havnet du på HiOA?

Jeg fikk en henvendelse fra journalistutdanninga i 2003. Thore Roksvold hadde vært ekstern sensor på hovedoppgaven min og lurte på om jeg kunne være timelærer i norsk språk og stil i en periode mens han var studieleder. Da som nå var journalistutdanninga kronisk underbemanna, og timelærerjobben ble snart til et fulltidsvikariat, som fire år senere gav fast ansettelse.

I dag har jeg hovedansvaret for språkundervisninga ved bachelorstudiene i journalistikk og medier og kommunikasjon.

Hva har du forsket på?

Jeg har undersøkt hvilke sjangerforskjeller vi finner mellom nyheter på henholdsvis nett og papir i VG, Dagbladet og Aftenposten. Siden nettnyheter både lages, distribueres og leses på andre måter enn papirnyheter, er det sannsynlig at de vil være tilpasset andre retoriske og sosiale behov i kulturen.

Det store spørsmålet er hvordan slike sjangerforskjeller påvirker meningen i tekstene, og om det fører til at de som leser nyheter på nett, får servert andre forståelser av samfunnet enn de som leser på papir.

Dagens journalistikk utvikler seg i et tempo vi aldri har sett maken til, og sjangernormene er konstant i forandring.

Yngve Benestad Hågvar

Hvorfor begynte du å forske på dette?

Dagens journalistikk utvikler seg i et tempo vi aldri har sett maken til, og sjangernormene er konstant i forandring. Det er helt nødvendig med oppdatert kunnskap om hva som faktisk foregår, om vi skal forstå hvor journalistikken er på vei – både med tanke på samfunnsdebatten, journalistikkundervisninga og medievitenskapen.

Dessuten mener jeg at journalistikkforskninga har vært for lite opptatt av kvalitativ tekstanalyse. De fleste studiene som sammenlikner papir- og nettjournalistikk, er kvantitative innholdsanalyser av kilder, lenker, stoffområde osv. De påviser interessante forskjeller og utviklingstendenser, men sier oss lite om hva tekstene betyr i praksis.

Hva fant du ut?

En hovedtendens er at redaksjonene sparer saker de er alene om, og som ikke er øyeblikksaktuelle, til papir eller betalt nett. Mye av det som legges ut åpent på nett, er fellesstoff der det er om å gjøre å være først ute eller finne sin egen vri på saken. Det fører blant annet til at papirsakene framhever erfaringer og fortolkninger, mens det åpne nettstoffet preges av hendelser og meninger.

Casefortellinger om vanlige folks problemer er for eksempel en utpreget papirsjanger. På nett får vi isteden vite hva kjente personer mener om aktuelle spørsmål. Det gir et mer fragmentert nyhetsbilde på nett, på godt og vondt. Papiravisene går gjerne lenger i å fortolke nyheten for leseren, noe som kan gi økt forståelse, men som også åpner for et mer ensidig perspektiv. Kort fortalt bør vi følge med på begge plattformer om vi ikke skal gå glipp av viktige temaer og perspektiver.

Hvordan gikk du fram for å finne svar?

Jeg gjør en kritisk diskursanalyse der jeg kombinerer seks ulike delstudier: en formatanalyse av hvordan papir- og nettavisene seksjonerer stoffet sitt, en kvantitativ innholdsanalyse av potensielle sjangertrekk på begge plattformer, kvalitative intervjuer med sjefer i de tre redaksjonene og tre kvalitative casestudier av prototypiske tekstkomplekser. Tekstanalysene er det viktigste i avhandlingen.

Viten og praksis illustrasjon
Yngve Benestad Hågvar disputerte 26. august ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo.

Vi bør følge med på begge plattformer om vi ikke skal gå glipp av viktige temaer og perspektiver.

Yngve Benestad Hågvar

Hvilke utfordringer står forskningsfeltet ditt overfor?

Ingen aner hvordan medielandskapet ser ut om bare et par år. Utviklingen går så fort at enhver medieforsker i praksis blir mediehistoriker; dataene er utdatert lenge før de blir publisert. Derfor er det vanskelig å vite nøyaktig hvilke utviklingstrekk det er mest relevant å forske på, og det skjer hele tiden mye spennende som medieforskerne ikke rekker å ta tak i.

Det er også et problem at kvalitative tekstanalyser av journalistikk ikke passer særlig godt inn i de etablerte tidsskriftformatene. Transparente tekstanalyser krever mer plass enn det vi har til rådighet i en standard artikkel, samtidig som hele meritteringssystemet er lagt opp rundt artikkelsjangeren. Det er nok en årsak til at det publiseres så få kvalitative casestudier av journalistikk.

Andre forskningsinteresser?

Jeg er medredaktør for en internasjonal antologi om ulike former for subjektivitet i journalistikken, som kommer i 2017. Det er et veldig interessant tema.

Faglig favorittbok?

Man kan si mye rart om Norman Faircloughs Discourse and Social Change (1992), men den dukker av en eller annen grunn alltid opp på litteraturlista.

Hva leser du når du ikke forsker?

Det blir jo ganske mange studentoppgaver og eksamensbesvarelser. Når jeg innimellom får tid til å lese hva jeg vil, har jeg en tendens til å ty til Kjartan Fløgstad.

Hvor er du om ti år?

Jeg underviser og forsker nok fortsatt ved Institutt for journalistikk og mediefag, som da ser helt annerledes ut enn i dag.

Publisert 21.09.2016

Slutt