En fersk rapport viser at EU berører halvparten av sakene i norske kommuner, og at sakene svært ofte er av juridisk karakter.

Både kommunene og fylkeskommunene berøres i stor grad rettslig av EUs regelverk for offentlig støtte og EUs konsekvensutredningsdirektiver. Det viser en ny rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet. Forskerne har kartlagt sakslistene fra et representativt utvalg kommunestyre- og fylkestingmøter i 2017. De finner at om lag halvparten av sakene er berørt av EU/EØS, enten politisk, juridisk eller begge deler. 

Fakta
Norske kommuner og EU
Forholdet mellom EU og subnasjonale myndigheter, inkludert EUs betydning for det lokale selvstyret har vært gjenstand for begrenset forskning i Skandinavia. KS har derfor ønsket oppdatert kunnskap om dette. Totalt har forskerne gått gjennom 1 175 saker i sakslister fra 86 kommunestyremøter i 43 kommuner. I tillegg har man sett på 10 sakslister fra fylkestingsmøter i fem fylkeskommuner.

I rapporten avdekkes det at de rettslige berøringspunktene utgjør 42 prosent av kommunestyresakene, mens i langt færre, om lag 10-11 prosent av agendapunktene, er det funnet politiske forbindelser. Om lag 5 prosent av agendapunktene er både rettslig og politisk berørt. 

EØS-avtalen innebærer at Norge overtar EUs regler for det indre marked og gjennomfører dem på samme måte som EU-landene. EU-regelverket setter også rammer for framgangsmåter, arbeidsprosess, medvirkning og organisering av arbeidet med gjennomføringen. Undersøkelsen viser at EU setter rammer for organiseringen av arbeidet på lokalt og regionalt nivå. 

– Det er et tankekors, sett på bakgrunn av at den norske debatten om hvordan EU påvirker oss har fokusert mest på innholdet i politikken, sier prosjektleder Marthe Indset ved NIBR.

Hun mener at dette gjenspeiler en utvikling hvor EU i større grad kommer med rettsakter som også stiller krav til organiseringen av arbeidet. Hun mener at dette er en utvikling som Norge må være oppmerksomme på kan fortsette.

– Dette viser hvor viktig det er at norsk kommunesektor benytter de kanaler og arenaer som finnes for å påvirke utviklingen i EU og gjør det i en tidlig fase, sier styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen i en pressemelding.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Marthe Indset, NIBR, OsloMet

Kommunesektoren har en vesentlig berøringsflate til EU/EØS.

NIBR-rapport 2018:13

NIBR har også tidligere sett på forholdet mellom kommunesektoren og EU, men da med et smalere datagrunnlag og en annen metodikk. Den viste at 73 prosent av sakene i kommuner og fylkeskommuner var potensielt berørt av EU.

Nå har man altså sett på faktisk berøring. Norge skiller seg fra sine naboland Sverige og Danmark, der langt flere av sakene er politisk relatert til EU. Rettslig er det ganske likt. Både denne og forrige undersøkelse gir imidlertid grunnlag for å si at den norske kommunesektoren har en vesentlig berøringsflate til EU/EØS-saker.

Forskerne finner også at kommunestørrelse har en viss påvirkning. Små kommuner har færre saker som er politisk berørt, mens store kommuner har noen flere. Denne forskjellen kan indikere at større kommuner er mer tilbøyelige til å se hen til EU og EU-politikk når de fremmer sine politiske saker, forteller Indset. 

Innkjøp, samferdsel, miljø og klima

Kommunene berøres i størst grad rettslig som innkjøpere, samt ved å yte økonomisk støtte til aktiviteter og tiltak. 28 prosent av de rettslig berørte kommunestyresakene gjelder kommunens rolle som planleggingsmyndighet.

Fylkeskommunenes saker er mer politisk. 23 prosent av de gjennomgåtte fylkestingssakene er av politisk karakter og omfatter samferdsel, regional planlegging, klima og miljø. I kommunene er kun 10 % av berøringsflatene med EU/EØS av politisk karakter.

– Innholdet i saksfremleggene vi har analysert viser at fylkeskommunene setter arbeidet med egne saker inn i en europeisk sammenheng og følger med på den politiske utviklingen ute i Europa, sier Indset.

Forskerne ble også overrasket over at så få av sakene omhandlet EU-programmet Interreg, som er et ansvarsområde delegert nettopp til fylkeskommunene. Tvert imot var det flest politiske berøringspunkter innenfor samferdsel, klima, miljø og energi.

– Klima, miljø og regional utvikling er temaer kommunesektoren jobber med som ikke stopper ved landegrensene. Naturlig nok er dette også områder der EU kommer i berøring med kommuner og fylkeskommuner, sier Helgesen i pressemeldingen.

Samordningen med EU er lite synlig

De fleste regjeringer på 2000-tallet har hatt en «Europapolitisk plattform» med politiske ambisjoner om å føre en «aktiv europapolitikk». Forskerne skriver imidlertid at det i denne undersøkelsen har vært vanskelig å spore regjeringens og norsk forvaltnings politiske samordning med EU.

Rapporten peker på at de politiske målsettingene, intensjonene og strategiene er lettere å finne enn informasjon om hvordan departementene og underliggende direktorater utfører og følger opp det mer koordinerende arbeidet med EU, og forskerne nevner her eksempler som felles benchmarks, beste praksis og integrering av felles tiltak og satsinger.

Forskerne mener at norsk forvaltnings vertikale arbeid med og koordinering av EU-politikk og EU-regelverk i liten grad er eksplisitt formulert, med unntak av iverksettingen av EUs rammedirektiv for vann.

Referanser

Indset, Schou og Stokstad (2018): EU på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner, NIBR-rapport 2018:13, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet – storbyuniversitetet, ISBN 978-82-8309-252-3

Hovik og Indset (2008): Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen, NIBR-rapport 2008:12, Norsk institutt for by- og regionforskning, ISBN 978-82-7071-728-6

Publisert 17.10.2018

Slutt