Ny teknologi og gode metoder for medvirkning kan gi mer aldersvennlige lokalsamfunn. Men det er viktig å sørge for at alle eldre blir hørt. Det skriver forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus i en rapport til Helsedirektoratet.

Det er et uttalt politisk mål å gjøre Norge mer aldersvennlig, og man ønsker å legge til rette for at eldre skal trives i sitt nærmiljø, bo lengre hjemme, være aktive og delta i samfunnet.

Fakta
Om prøveprosjektet
Forskningsinstituttene NIBR og AFI har samarbeidet om dette forskningsprosjektet. Instituttene er oppdragsforskningsinstitutter ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Prosjektet er gjennomført på oppdrag for Helsedirektoratet. Prosjektet er knyttet til regjeringens strategi for et mer aldersvennlig samfunn, og hvordan eldre kan bidra med sine ressurser gjennom medvirkning. Dette kan gi kommunene et bedre kunnskapsgrunnlag for planlegging og utvikling til beste for den økende gruppen funksjonsfriske eldre. Prosjektet er både en utprøving av metoder og verktøy og en analyse av hvilke kunnskapsgrunnlag medvirkning bidrar til i arbeidet for å utvikle et mer aldersvennlig samfunn.

Regjeringen har lansert sin strategi for aldersvennlige samfunn, og ute i norske kommuner pågår det flere prosjekter på temaet.

For å få til mer aldersvennlige lokalsamfunn er det viktig at også eldres behov, erfaringer og synspunkter innlemmes i planleggingen og utformingen av lokalsamfunnet. Men hvordan, og i hvilken grad, kan eldre være ressurser og aktivt delta i dette arbeidet selv?

Forskere ved HiOA har sett nærmere på metoder som tar i bruk de ressursene som eldre representerer, og som bedre identifiserer og kartlegger deres behov og ønsker for sine egne nærmiljø. 

Metodene har blitt prøvd ut blant eldre på Skjeberg i Sarpsborg, på Skotterud i Eidskog kommune og på Sagene i Oslo. Resultatene fra prøveprosjektet beskrives i en samarbeidsapport fra de to forskningsinstituttene NIBR og AFI, som begge er oppdragsforskningsinstitutter ved høgskolen.

Nærmiljøets sosiale arenaer blir viktigere for pensjonister.

Forsker Guri Mette Vestby

Hva bidrar til aldersvennlige lokalsamfunn?

Seniorene som deltok i prosjektet bor i nærmiljøer som har en mangfoldig sammensetning av ulike funksjoner, noe som betyr at de får dekket mange av sine ulike behov der og har en «nærhet til alt», det være seg offentlige og private tjenester, handel og service, sosiale møteplasser, kulturtilbud og arrangementer, turtraséer og grøntområder.

Fakta
Nærmiljøet er viktig for eldre
Nærmiljø med et mangfold av funksjoner betyr at eldre får dekket mange av sine ulike behov der og har en «nærhet til alt», det være seg offentlige og private tjenester, handel og service, sosiale møteplasser, kulturtilbud og arrangementer, turtraséer og grøntområder.

Dette er aldersvennlig på den måten at disse relativt funksjonsfriske seniorene får muligheten til et hverdagsliv der de i stor grad kan fungere selvstendig og klare seg selv, noe de selv vektlegger og synes er svært viktig.

Nærmiljøets kvaliteter og muligheter får større betydning for pensjonister ved at de tilbringer mer tid der enn folk som er i jobb. Selv om de tre stedene som undersøkes i prøveprosjektet er relativt ulike typer lokalsamfunn, er stedsbruk og oppfatninger om hva som er verdifullt for eldre ganske like. De ulike gruppene er også enige om hva de mener fører til at stedet brukes mindre aktivt av eldre.

Faktorer som drar ned eldres opplevelse og aktiv bruk av nærmiljøet:

  • Dårlig trafikksikkerhet
  • Fysiske hindringer
  • Få hvileplasser med benker
  • Dårlig belysning som skaper utrygghet

En annen hindring kan også være at det mangler offentlige toalettmuligheter i turtraséer og parkområder.

Viten og praksis illustrasjon
Hvordan skaper vi mer aldersvennlige lokalsamfunn? Foto: Lotte Meijer, Unsplash

– Mange er også svært opptatt av at sosial deltakelse i nærmiljøet svekkes for de som har litt dårligere helse eller som følge av at informasjon ikke når frem når tradisjonelle informasjonskanaler erstattes av nettbaserte, forteller Vestby. Nærmiljøets sosiale arenaer blir viktigere for pensjonister.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Guri Mette Vestby, NIBR, HiOA

Det sier forsker Guri Mette Vestby i By- og regionforskningsinstituttet NIBR, som har ledet prøveprosjektet i samarbeid med forskere fra Arbeidsforskningsinstituttet AFI. Begge instituttene er tilknyttet Senter for velferds- og arbeidslivsforskning ved HiOA.

Nærmiljøets kvaliteter og muligheter får større betydning for pensjonister

Fra rapporten

Nye metoder

En viktig del av prosjektet har vært å innhente innspill og informasjon gjennom kartbasert digital teknologi ute i nærområdene. Gjennom bruk av en kartbasert app, stedsvandringer, spørreskjema og modererte «seniorverksteder» har forskerne fått eldre i tale.

– Erfaringene våre er gode og tilbakemeldingene fra de som har deltatt er overveiende positive. Ikke minst har det vært verdifullt å få eldres perspektiv bedre fram som et grunnlag for utvikling av tjenester, nærmiljø og lokalsamfunn. Nå ønsker vi å bruke erfaringene til å bearbeide og justere metodene og lage et modulbasert opplegg som kommuner selv kan ta i bruk, fortsetter Vestby.

Viten og praksis illustrasjon
Utnyttelsen av ny teknologi kan bidra til å skape mer aldersvennlige samfunn, men kan også utgjøre en barriere for mange. Hvordan kan alle bli hørt? Foto: Fabrizio Verrecchi, Unsplash

Digitalt «seniortråkk»

– «Seniortråkk» med den digitale kartappen ble gjennomført både sammen med oss og av eldre alene ute på stedsvandring i dagene som fulgte, forteller Vestby.

Fakta
Folketråkk
Nå utvikles tråkkmetodikken videre til bruk i hele befolkningen. Det nasjonale prosjektet Folketråkk skal gi større innsikt i behov, opplevelser og preferanser hos befolkningen. Målet er å gi kommuner, utbyggere, politikere og andre aktører et bedre og mer helhetlig kunnskapsgrunnlag for utvikling av byer og tettsteder. Kilde: DOGA

Deltakerne fikk hjelp til nedlasting av appen på smarttelefon eller nettbrett. Mens de går registrerer de steder, gir dem navn, vurderer dem fra fornøyd til misfornøyd, skriver inn notater og tar bilder eller video. Dette lagres umiddelbart i dataprogrammet som appen er koblet til og forskeren kan følge med på informasjonen fortløpende. Bearbeiding og sammenstilling av data blir effektivt.

– Vi har i flere prosjekter ved AFI testet den samme appen på ungdom med stort hell, og erfaringene herfra gjorde oss nysgjerrige på hvordan seniorer ville takle å benytte en slik app, forteller AFI-forsker Ingar Brattbakk.

– Å registrere steder mens man beveger seg og er fysisk ute i sitt nærmiljø der hverdagslivet finner sted har en egen verdi når det gjelder å fange opp stedsopplevelser, stedsminner og sanseinntrykk, sier Vestby, som er utdannet sosiolog og har mange års erfaring som stedsforsker.

Viten og praksis illustrasjon
Nærhet til tjenester gjør eldre bedre i stand til å fungere selvstendig og klare seg selv. Nærmiljøet blir derfor viktig for aldersvennlige samfunn. Foto: Jeff Sheldon, Unsplash

En utfordring å få med alle

I dette prosjektet var det de funksjonsfriske seniorene som var målgruppen, og de kom forskerne i kontakt med på seniorsentre og frivillighetssentraler. Men en utfordring i medvirkning for å utforme aldersvennlige lokalsamfunn vil være å nå mangfoldet i den eldre befolkningen.

Fakta
Negative faktorer
Faktorer som drar ned eldres opplevelse og aktiv bruk av nærmiljøet kan for eksempel være dårlig trafikksikkerhet, fysiske hindringer, få hvileplasser med benker, eller dårlig belysning. En annen hindring kan også være at det mangler offentlige toalettmuligheter i turtraséer og parkområder.

Eldre hjemmeboende som er mer avhengige av bistand for å komme seg ut for å benytte nærmiljøets tilbud og muligheter representerer også viktige stemmer. Prosjektgruppa kom heller ikke i kontakt med eldre innvandrere på de tre stedene.

– Ifølge våre informanter var ikke eldre innvandrere brukere av seniorsentrene og frivilligsentralen som vi samarbeidet med, ei heller var de med i lag og foreninger for eldre på stedet, sier Vestby.

Mange minoritetseldre som har kommet til Norge i voksen alder kan ha lite kontakt med, eller lav tillit til, offentlige aktører, og kan derfor ha en svak tilknytning til det norske storsamfunnet. For å komme i kontakt med disse er man derfor avhengig av gode døråpnere i deres egne kontaktsfærer.

Brattbakk forteller at de i andre prosjekter har studert et flerkulturelt seniorsenter på Grønland i Bydel Gamle Oslo, og også funnet at mange minoritetsnorske eldre er aktive i ulike religiøse menigheter og etnisk baserte lag og foreninger.

– Vi håper å studere denne seniorgruppa nærmere i kommende prosjekter, forteller han.

Viten og praksis illustrasjon
Det er viktig å innhente erfaringer fra alle grupper av den eldre befolkningen når aldersvennlige lokalmiljø utvikles. Forskerne mener det blir viktig å høste erfaringer fra eldre med nedsatt gangevne, svaksynte, hørselshemmede, samt minoritetseldre med begrenset kjennskap til norsk. Foto: Nitin Garang, Unsplash

Selv om alle deltakerne i prøveprosjektet var alderspensjonister, så anså de altså ikke seg selv som eldre.

Et av funnene i rapporten «Lytt til seniorene!»

De funksjonsfriske blir oftest hørt

Eldrerådene i kommunene/bydelen har alle steder vært delaktige i tilretteleggingen og gjennomføringen, sammen med ansatte i helse- og sosialseksjon. Seniorene som har deltatt er invitert inn gjennom lokale seniorsentre og frivilligsentraler.

– De som deltok var stort sett relativt funksjonsfriske både fysisk og mentalt og mange hadde en selvforståelse som «vi» til forskjell fra «de eldre», forteller Vestby.

NIBR-forskeren forteller at de eldre deltakerne i prøveprosjektet så på «de eldre» som en annen gruppe – det vil si de som var dårligere og mer svekket enn dem selv. Selv om alle deltakerne i prøveprosjektet var alderspensjonister, så anså de altså ikke seg selv som eldre.

Forskerne mener derfor det er viktig å også utvikle og innlemme metoder for å innhente informasjon og verdifulle innspill fra det brede mangfoldet av den eldre befolkningen i dette arbeidet. Da bør også de med nedsatt gangevne, svaksynte, hørselshemmede eller minoritetseldre med begrenset kjennskap til norsk inkluderes.

Arbeidet bør systematiseres

«Seniortråkk» og de andre metodene fikk fram både konkrete forslag og verdifull kunnskap om betydningen av nærmiljøet og hva som er viktig for at det kan være et aldersvennlig lokalsamfunn.

Referanser
Lytt til seniorene! Utprøving av medvirkningsmodell for aldersvennlige lokalsamfunn, Samarbeidsrapport NIBR/AFI 2017, Høgskolen i Oslo og Akershus

Men hvis dette skal realiseres eller implementeres i planlegging så må materialet fra medvirkningen tas videre til de som har ansvar og beslutningsmyndighet, det være seg kommuner, fylkeskommuner eller private aktører.

Forskerne anbefaler derfor at det det arbeides videre med utprøving av rutiner og praksis med sikte på å utvikle en modell for en systematikk for videre behandling og ivaretaking av materiale som fremskaffes via medvirkning. Dette er et behov som deles med andre aktører som arbeider med utvikling av medvirkningsmetoder blant ulike grupper i befolkningen.

– Innspillene de eldre kommer med favner bredt, og overskrider derfor ofte både sektoransvar og forvaltningsnivå. Hvis disse metodene skal ha nytte for seg er det derfor et behov for å etablere systemer og arenaer for kunnskaps- og erfaringsutveksling på tvers av sektorer, avslutter Vestby.

Publisert 06.11.2017

Slutt