– Oslo har ambisjoner som er helt på høyde med de mest progressive byene i verden. I tillegg har byen sterk gjennomføringsvilje, noe som gjør dem til et interessant case, sier forsker Hege Hofstad. Nå skal hun og flere HiOA-forskere se på hvordan Oslo skal få til dette i praksis.
Fakta
Oslos klimautfordringer
Oslo har 670 000 innbyggere, mens Stor-Osloregionen teller hele 1 500 000 innbyggere. Kommunens vedtatte strategi for klimatilpasning stadfester de at byen i framtiden vil måtte takle mer ekstremnedbør, høyere temperaturer, sterkere vindstyrker, økt risiko for flom på grunn av skybrudd og mer overvann på grunn av at mye av arealet i byen er utbygd. Dette er klimautfordringer kommunen tar på alvor.

Oslo har satt seg høye mål både innen klimatilpasning og innen forebygging av klimaendringer. De største lokale utfordringene knyttet til klimatilpasning i hovedstaden er ekstremnedbør, høyere temperaturer, sterkere vind, økt flomfare på grunn av flere skybrudd og mer overvann. Samtidig har kommunen høye mål for utslippskutt.

I sin vedtatte Klima- og energistrategi stadfester Oslo kommune en ambisjon om å ta klimaendringene på høyeste alvor, samt å benytte alle politikkverktøy kommunen har tilgjengelig til å svare på klimautfordringene. Et av hovedmålene i strategien går ut på å kutte utslippene sammenliknet med 1990-nivået med 50 % innen 2020, og med 95 % innen 2030.

– Oslo har ambisjoner som er helt på høyde med de mest progressive byene i verden. I tillegg har Oslo sterk gjennomføringsvilje, noe som gjør dem til et interessant case.

Det sier Hege Hofstad. Hun er seniorforsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA og førsteamanuensis ved NMBU, og leder GREENGOV, et fireårig forskningsprosjekt om klimaledelse i nordiske byer. Prosjektgruppa hennes startet arbeidet sitt nå i høst.

Hun peker på følgende tiltak:

  • Oslos klimabudsjett
  • Åpning av elver og bekker
  • Økt satsing på sykling og kollektivtransport
  • Den høye andelen el-biler som gjør Oslo til verdens «el-bilhovedstad»
  • Produksjon av biogass, og bruk av denne som drivstoff i busser og servicekjøretøyer
  • Etableringen av «næring for klima», et nettverk mellom kommunen og næringslivet

Hun mener det er på grunn av disse satsingene at Oslo har blitt utpekt som European Green Capital i 2019 av Europakommisjonen.

– Hvis en ser på begrunnelsen til kommisjonen ser en at de vektlegger Oslos ambisjoner og byens vilje og evne til utviklingen av innovative tiltak, sier Hofstad.

Forskerne Hofstad leder skal nå se nærmere på hvilke strategier ledere i kommunen bruker og hvilke veivalg og innfallsvinkler de velger når de høye ambisjonene innen klima- og miljøpolitikk nå gjennomføres i praksis. De skal også se nærmere på hvilke konsekvenser disse valgene får for retningen og utfallene av det grønne skiftet.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Hege Hofstad, NIBR, HiOA

Oslo har ambisjoner som er helt på høyde med de mest progressive byene i verden.

Forsker Hege Hofstad

Målene som Oslo har satt seg krever en voldsom innsats innen byutvikling, energi og transport gjennom et styrket fokus på kompakt byutvikling ved transportknutepunktene.

Det krever også mer koordinering på tvers av organisasjonen og med private aktører, og med sine 50 000 ansatte vil dette utgjøre litt av en oppgave for kommunale ledere. I tillegg skal statens mange aktører og instanser involveres. GREENGOV vil særlig konsentrere seg om hvordan kommunens politiske og administrative ledere navigerer i dette landskapet.

Den skandinaviske erfaringen

Klimaendringer og urbanisering er globale faktorer alle byer må forholde seg til. Dette gir et stort potensiale for kunnskapsoverføring både mellom byer og mellom land. Målet med GREENGOV er å bidra til at andre kan lære av de prosessene som nå skjer i hovedstaden. Prosjektet var et av prosjektene som gikk gjennom nåløyet da Forskningsrådet annonserte tildelingene i sitt BYFORSK-initiativ.

Fakta
Fakta: GREENGOV
Governing the green shift in Oslo, Gothenburg, Copenhagen and Cape Town through leadership of co-creation (GREENGOV) er finansiert av Norges forskningsråd, og har et budsjett på 12 millioner. Det tar for seg Oslo, Gøteborg, København og Cape Town. Forskere fra Transportøkonomisk institutt (TØI), Universitetet i Oslo, Universitetet i Cape Town, Universitetet i Roskilde og Mistra Urban Futures i Gøteborg deltar også i arbeidet. Prosjektet startet høsten 2017, og prosjektperioden varer ut 2021.

− Disse prosjektene kombinerer høy kvalitet og tverrfaglighet på en spennende måte. Det gir et viktig utgangspunkt for å kunne bidra til å utvikle nye og attraktive løsninger på byenes komplekse utfordringer, sa John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Forskningsrådet da tildelingen ble kjent.

Også Høgskolen i Oslo og Akershus tar Oslo og Osloregionens utfordringer på alvor.

– Et av våre viktige samfunnsoppdrag er å svare på behovene til storbysamfunnet og regionen vi er en del av, og være en pådriver av utviklingen i samfunnet og arbeidslivet rundt oss. Det er helt i tråd med vår Strategi2024 som sier at vi skal rendyrke og videreutvikle en urban profil i årene som kommer. Prosjekter som dette viser at vi tar dette oppdraget på alvor, sier rektor Curt Rice ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Viten og praksis illustrasjon
Curt Rice, rektor ved HiOA. Foto: Benjamin A. Ward / HiOA

I GREENGOV tar forskerne for seg utfordringene og dilemmaer offentlige ledere i nordiske byer står ovenfor når de fremmer det grønne skiftet, og ikke minst hvordan de følger disse opp. Prosjektet skal følge hvordan disse strategiene påvirker utfallet og målet om å gjøre byene grønnere og mer bærekraftige.

– Prosjektets mål er å få dypere, mer nyansert og ny kunnskap om interaktivt eller samskapende lederskap og viktige betingelser for å utøve slikt lederskap, sier Hofstad.

Forskerne vurderte å inkludere flere norske byer som caser i GREENGOV-prosjektet, men måtte erkjenne at Oslo står i en særstilling i norsk sammenheng. Løsningene som utformes i Oslo er ikke nødvendigvis direkte overførbare til Trondheim, Tromsø, Bergen eller Bodø.

Viten og praksis illustrasjon
Københavns førerløse metrosystem ble i 2007 kåret til verdens beste t-bane. Første linje åpnet i 2002, og neste fase av utbyggingen skal etter planen åpne i 2018. Foto: Kelvyn Ornette Sol, Unsplash

– Oslos størrelse gjør byen dramatisk forskjellig fra andre norske byer og mer sammenliknbar med de andre nordiske storbyene, sier Hofstad.

Forskerne valgte derfor å inkludere to andre nordiske storbyer og forskningsmiljøer som kjenner disse godt: Gøteborg og København. Samtidig er utvalget av byer motivert av Oslo selv. De orienterer seg aktivt ut mot andre store byer i Norden, Europa og også resten av verden, forklarer Hofstad.

– Det er grunnen til at vi syntes det var spennende også å ta med Cape Town som et mindre, men spennende, case, forklarer hun. Cape Town har andre forutsetninger og eksisterer i en annen politisk kontekst, men har i likhet med de andre byene i prosjektet satt seg høye ambisjoner innen klima og miljø. Det kan derfor være nyttige erfaringer å utveksle med miljøene der.

Utfordrende å endre en så stor organisasjon

Samarbeidet i Oslo er særlig knyttet til den nyopprettede Klimaetaten i kommunen, som er koordinerende enhet for innføringen av det nye klimabudsjettet. Budsjettet er ment å være et styringsverktøy for kommunen, noe som skal føre til at det grønne skiftet skjer også i praksis på tvers av organisasjonen.

Med over femti tusen ansatte er dette en særlig utfordring for lederne i Oslo, både politiske og administrative. Oslo kommunes størrelse utgjør er både en styrke og en svakhet for utøvelsen av klimalederskap, mener Hofstad. 

På den ene siden sitter kommunen på betydelig humankapital som er en viktig brikke i å utvikle og gjennomføre gode klimaløsninger for byen. Men samtidig er det utfordrende å få en så stor og fragmentert organisasjon til å dra i samme retning. 

– Klimaledelse handler blant annet om å lede og stimulere prosesser som innebærer å gjøre klimamålene relevante for ulike sektorer. Det vil si å oversette klimamålene til prioriteringer og tiltak tilpasset hver av sektorenes kjerneaktiviteter, forklarer hun.

Hva er samskaping?

Samskaping går videre enn tradisjonelt samarbeid ved at de aktuelle aktørene som deltar er involvert i hele prosessen.

Forsker Hege Hofstad

Prosjektet har lagt opp en mer aktiv involvering fra forskerne enn man tradisjonelt har sett i tunge akademiske forskningsprosjekter tidligere. Planen er blant annet at forskere og ansatte i byene skal hospitere hos hverandre, og man planlegger også flere «CityLabs».

Dette er workshops i Oslo, København, Göteborg og Cape Town, hvor aktive deltakere fra næringsliv, sivilsamfunn, forvaltning og akademia kommer sammen for å finne innovative nye løsninger som kan bidra til et grønt skifte.

I Oslo kommune har man blant annet sett begrepet «samskaping» bli brukt om arbeidsmetodene i Groruddalssatsingen, i ulike områdeløft og i det nye tverrgående prosjektet Aldersvennlig by. Men hva skiller samskaping fra mer tradisjonelt samarbeid med kommunen?

– Samskaping går videre enn tradisjonelt samarbeid ved at de aktuelle aktørene som deltar er involvert i hele prosessen fra initiering, via utvikling til implementering, forklarer Hofstad.

Konsensus innen internasjonal klimaforskning i dag er at endringer i klimaet vil gjøre seg stadig mer gjeldende dersom verden ikke tar kollektive grep, både gjennom tilpasning eller gjennom forebygging ved å redusere eller eliminere CO2-utslipp. I Oslo har man tatt tak i begge disse strategiene.

Viten og praksis illustrasjon
Gøteborg havn. Foto: Jonas Jacobsson, Unsplash

Er det en klimadugnad?

Samskaping for et grønt skiftet handler om at aktørene legger sin kunnskap og sine ressurser sammen (helt fra idéfase og oppstart til implementering) med sikte på å finne fram til felles løsninger på, i vårt tilfelle, klimautfordringer. Men snakker vi her om en klimadugnad, eller har alle noe å tjene på samskaping?

– Det er et veldig godt spørsmål. Utgangspunktet for prosjektet er erkjennelsen av at klimaarbeidet er avhengig av å mobilisere og involvere bredt for å lykkes. Dermed blir samskaping et viktig verktøy, mener Hofstad. Men hvordan får man med alle?

For den enkelte aktør isolert sett er det ikke godt å si om de umiddelbart har mye å tjene på å engasjere seg i samskapingen, påpeker hun. Men på noen områder er likevel næringslivet de største driverne for et grønt skifte. Hvilke forventninger, motivasjoner og mål ulike aktører har når de går inn i nye samarbeidsformer med kommunen er noe GREENGOV-prosjektet derfor skal se nærmere på.

– Til syvende og sist tjener nok alle på at man finner gode løsninger på klimautfordringene, sier Hofstad.

Men hun erkjenner at samskaping også kan ha demokratiske utfordringer. Det handler blant annet om sentrale demokratiske prinsipper som representativitet og gjennomsiktighet. Hvordan velges aktørene på samskapingsarenaene og hvem representerer de? Hvilken tilgang har befolkningen til informasjon fra diskusjoner og avgjørelser som tas på disse arenaene?

Viten og praksis illustrasjon
Oslo rådhus. Foto: Jiri Havran, Oslo rådhus. CC BY-NC-ND 2.0

Politikk eller administrasjon?

Og hvordan er forholdet mellom de folkevalgte i Oslo kommune og administrative ledere? Er politikerne grønne idealister, og blir byråkratene da realistene som må skru på bremsen?

– Nei, mitt foreløpige inntrykk er at administrasjonen støtter opp om politikernes høye ambisjoner og at disse ambisjonene bidrar til at kommunen rekrutterer svært kompetente folk til ledige stillinger som skal gå inn i klimaarbeidet. Jeg tror de ansatte føler at de er med på et spennende prosjekt, at de er med på noe stort, sier Hofstad.

Men Oslo kommune kan ikke løse alle problemene sine på egenhånd. I Norge har er tredelt forvaltningsnivå: kommune, fylke og stat. Som eneste kommune som også er fylkeskommune har Oslo noen fortrinn i norsk forvaltning. Å være både kommune og fylke gjør at Oslo blant annet kan styre sin kollektivtrafikk suverent, noe som er en stor styrke.

– Likevel unnslipper de ikke koordineringsutfordringene på dette området. Oslo er svært preget av de samferdselsvalg som gjøres i særlig Akershus, derfor samarbeidet også de to fylkene tett på dette området, forklarer hun.

Er staten en brems?

Mange av Oslos utfordringer må også løses med statlig hjelp. Forholdet mellom Oslo og staten er et nøkkelmoment for kommunens mulighet til å nå sine mål. Oslo er avhengige av at statens økonomiske bevilgninger følger opp byens klimamålsettinger, blant annet gjennom samferdselsinvesteringer og støtte til Klemetsrudanlegget, sier Hofstad.

– Samtidig er staten en aktiv aktør som setter arealmessige avtrykk i Oslo – de lokaliserer statlig virksomhet, har ansvar for riksveier, jernbanetraseer, osv, fortsetter hun.

Kommunene bør kreve at staten tar en mer aktiv rolle som aktør i byutviklingen.

Forsker Marianne Millstein

Oslo er altså avhengig at staten slutter opp om kommunens klimamål i sine arealdisponeringer. Et interessant moment oppi dette er at Oslos klimamål er mer ambisiøse enn statens.

– Vil staten da fungere som en brems for Oslo? spør hun. Statlig virksomhet sysselsetter en tiendedel av den norske arbeidsstyrken, og mye av statens virksomhet har publikumsrettede funksjoner.

Hvor de ulike statlige aktørene lokaliserer sine virksomheter har derfor stor samfunnsmessig betydning. Gjennom flere forskningsrapporter de siste årene har statens lokaliseringspolitikk fått kritikk, både fra NIBR og fra forskere ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Forskere har funnet at statlige aktører bryter statens egne planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging i 4 av 10 tilfeller, og at trenden også har vært økende siden disse ble innført i 2006. Aller verst er statlige aktører innen helse og politi, som begge er areal- og publikumstunge aktører også i Oslo.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Marianne Millstein, NIBR, HiOA

– Kommunene bør kreve at staten tar en mer aktiv rolle som aktør i byutviklingen som eiendomsforvalter, som arbeidsplass og som tjenesteleverandør, sier NIBR-forsker Marianne Millstein. Hun er en av forskerne som har utredet statlig lokaliseringspolitikk på vegne av KS.

Forskerne ved TØI peker også på statens rolle som forbilde innen klima- og miljøpolitikk. Dersom staten ikke følger sine egne retningslinjer, vil det bli vanskeligere for kommuner og fylker å kreve at private utbyggere slutter opp om det grønne skiftet. Å få med statlige aktører er derfor en nøkkelutfordring for Oslo kommune.

Nye avtaleverk

Forskerne peker på de ulike byavtalene som nyttige verktøy som kommunene kan bruke til å stille strengere krav til statlige aktører. Tradisjonelt har staten styrt kommunene gjennom lover, forskrifter og andre former for regulering, eller gjennom finansielle bevilgninger.

Men nå forhandler de store byene og byområdene i økende grad med staten om gjensidige krav og tiltak innen utslippskutt og trafikk- og arealplanlegging.

– Avtaleinstituttene som vokser frem er et interessant fenomen. Det forteller oss om et endret forhold mellom stat og kommune, forteller NIBR-forsker Gro Sandkjær Hanssen.

De siste årenes forhandlinger har resultert i en rekke ulike avtaler mellom staten og utvalgte byer; Byutredninger, belønningsavtaler, bymiljøavtaler, byvekstavtaler, byutviklingsavtaler. Selv om staten og kommunene fremdeles formelt er over- og underordnet hverandre, så baserer avtaler seg på et mer egalitært forhold mellom to gjensidig avhengige aktører, mener Hanssen.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, HiOA

– Staten er avhengig av kommunene for å oppnå sine nasjonale mål, og det faktumet kommer godt frem i utformingen av byavtalene, påpeker hun.

Kommunene på sin side kan bruke dette nye forhandlingsrommet til å påvirke staten til å opptre på måter som er mer hensiktsmessige for kommunene; for eksempel økte bevilgninger, få departementer til å samordne seg selv og til å endre statlig politikk. Kommunene har tradisjonelt vært mye flinkere til å se sektorpolitikk i sammenheng, mener Hanssen.

– Det blir interessant å se om avtaleinstituttene fører til at staten selv kan lære av kommunene på dette området, avslutter hun.

Forholdet mellom stat og kommune har endret seg.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen

Viten og praksis illustrasjon
Cape Town er en av byene forskerne skal se nærmere på. Foto: Joshua Earle, Unsplash

Nye møteplasser

I HiOAs nye strategi (Strategi 2024) er ambisjonen å bli Norges mest urbane universitet, og det legges særlig vekt på høgskolens rolle som kunnskapsleverandør i egen region. Hofstad mener både forskere og kunnskapsinstitusjoner kan spille en aktiv rolle i det grønne skiftet og for ledelsen av disse endringsprosessene.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Trond Vedeld, NIBR, HiOA

– Kunnskapsinstitusjoner bidrar med et fugleperspektiv på mål, prosesser og tiltak gjennom å bygge på akkumulert kunnskap fra forskning og empirisk kjennskap til relevante caser. På den måten kan de være et korrektiv til kommunen, og bidra til endringer og forbedringer både underveis og i etterkant av prosesser.

– Det grønne skiftet presser frem nytenkning om hvordan kunnskapsinstitusjoner, sivilsamfunn, næringsliv, stat og kommune jobber sammen.

Det sier forsker Trond Vedeld ved NIBR. Han har gjennom forskningssamarbeidet i CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn tatt initiativ til årets CIENS-konferanse 6. desember 2017.

Årets tema er «Samskaping for det grønne skiftet», og Oslo kommune står som en av arrangørene. På konferansen samles over 300 påmeldte fra forskning, næringsliv, sivilsamfunn og forvaltning.

Fakta
CIENS – Forskningssenter for miljø og samfunn
CIENS er et strategisk samarbeid mellom forskningsinstituttene CICERO, Meteorologisk institutt, NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA, TØI og Universitetet i Oslo. I CIENS samarbeider ledende miljøer innen ulike naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige fag.

De møtes for å diskutere utfordringer og mulige løsninger knyttet til gjennomføringen av det grønne skiftet. Dette belyses gjennom workshops på elleve ulike tema, samt en plenumssesjon som tar for seg mulighetene og begrensningene i samskaping på et overordnet plan.

Med på laget har de fått med seg de danske ekspertene på samskaping Jacob Torfing og Eva Sørensen, som begge er professorer ved Roskilde Universitet. Ett av temaene som tas opp på konferansen springer ut fra GREENGOV-prosjektet, hvor forskerne tar for seg styring og lederskap av det grønne skiftet. 

Dagen avsluttes med en paneldebatt, hvor blant andre Heidi Sørensen, Klimadirektør i Oslo kommune, Kristin Halvorsen, direktør i CICERO og Curt Rice, rektor ved HiOA, deltar i panelet.

Andre tema som tas opp er blant annet

  • Kulturminnenes rolle i bærekraftig byutvikling
  • Smarte byer, crowdsourcing
  • Regional planlegging
  • Grønn økonomi
  • Byutviklingens sosiale dimensjoner
  • Transformasjon av energi og transport
  • Delemobilitet

– Konferansen blir en kick-off for prosjektet, og jeg synes det blir veldig spennende å få samskaping belyst fra mange ulike vinkler, sier Hofstad.

Hun håper konferansen kan bidra til å stimulere etableringen av nye arenaer og prosesser for samskaping.

Publisert 28.11.2017

Slutt