I fire år har forskere evaluert planleggingsdelen av plan- og bygningsloven. De har flere forslag til endringer.
Fakta
Om evalueringen
Den forskningsbaserte evalueringen har vært ledet av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, i samarbeid med Universitetet i Tromsø, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Høgskolen i Innlandet, forsknings- og innovasjonsselskapet NORUT og Transportøkonomisk institutt (TØI). Oppdragsgiver Kommunal- og moderniseringsdepartementet bevilget 12,5 millioner til prosjektet som ble lyst ut gjennom Forskningsrådets DEMOSREG II-program.

Ti år etter at Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) ble vedtatt i 2008, er planleggingsdelen av loven blitt evaluert. Resultatene av den forskningsbaserte evalueringen ble presentert for en fullsatt sal i Litteraturhuset onsdag 29. august.

20 forskere fra en rekke universiteter og forskingsmiljøer over hele landet har de siste fire årene arbeidet med evalueringen. Arbeidet har vært ledet av seniorforsker Gro Sandkjær Hanssen ved By- og regionforskingsinstituttet NIBR, OsloMet.

Forskerne har gjennom både juridiske og samfunnsfaglige studier belyst hvordan loven fungerer og kommer med en rekke forslag til endringer. Forskerne finner blant annet at:

  • Loven i for liten grad sikrer boligsosiale mål og ambisjoner, og ikke i tilstrekkelig grad sikrer klimahensyn og naturmangfoldhensyn.
  • Loven sikrer heller ikke et godt nok system for å fange de akkumulerte konsekvensene av arealpolitikken for klimagassutslipp, kulturverdier og naturmangfold.
  • Lovens koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven er også mangelfulle.
  • Videre har loven behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne – og fordele – planskapte verdier, for i større grad å sikre økonomisk bærekraftig utvikling.
  • Det kreves også flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen.
Viten og praksis illustrasjon
Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

Bør bli bedre på klima, naturmangfold og sosial bærekraft

I lovens formålsparagraf heter det at «loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner.» Videre heter det at det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og at loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver.

– Loven bør endres for å gi oss et bedre verktøy for å nå vedtatte ambisiøse politiske mål knyttet til klima, naturmangfold og sosiale utfordringer, sier Hanssen.

Resultatene er nå samlet i to bøker som gis ut på Universitetsforlaget. Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at loven fungerer godt og har høy legitimitet, men forskerne anbefaler likevel flere endringer for å bedre ivareta viktige mål som politikerne satte for loven da den ble vedtatt i sin tid.

– Plan- og bygningsloven har et potensial for å bli en felles arena for samfunnsutvikling og et viktig redskap for å realisere det grønne skiftet, mener Nils Aarsæther ved Norut. Aarsæther er tidligere professor i samfunnsplanlegging og kulturforståelse ved UiT, og har sammen med Hanssen vært redaktør på de to bøkene.

Loven bør endres for å gi oss et bedre verktøy for å nå vedtatte ambisiøse politiske mål knyttet til klima, naturmangfold og sosiale utfordringer.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen

Viten og praksis illustrasjon
Forskere vil endre plan- og bygningsloven for å nå vedtatte mål om klima, miljø og sosial bærekraft. Foto: Jan-Tore Berghei, NIBR, OsloMet

Samordningen bør styrkes

Forskerne finner også at lovens koblinger til konseptvalgutredninger, sykehuslokaliseringer og tiltak etter energiloven er mangelfulle.

Viten og praksis illustrasjon
Nils Aarsæther, Norut

Det er et problem at enkelte sektorlover ikke er tilstrekkelig koordinert med plan- og bygningsloven, og at disse sektorene nærmest har kunnet operere utenfor lovens rammer, mener jurist og førsteamanuensis Nikolai K. Winge ved Institutt for offentlig rett, UiO, og peker blant annet på energi- og petroleumsnæringen.

At lokaliseringen av nye sykehus har kunnet bli både utredet og vedtatt ute i helseforetakene før planprosessene og balanseringen av ulike hensyn begynner har skapt mye støy og har vært et demokratisk problem, argumenterer Hanssen.

Videre mener forskerne at loven har et behov for å inkludere prinsipper og systemer for å beregne - og fordele - planskapte verdier, for i større grad å sikre økonomisk bærekraftig utvikling. De mener også at det kreves flere verktøy eller ordninger for at kommunene som folkevalgte organ skal kunne ta strategiske grep i planleggingen.

Viten og praksis illustrasjon
Førsteamanuensis Nikolai Winge, UiO

De argumenterer også for at de nye fylkene bør få en større koordinerende rolle gjennom regionale planlegging, og at regionale planer bør bli juridisk bindende for kommunene som forplikter seg til slike.

En godt likt lov

Loven nyter høy legitimitet, og er godt balansert med hensyn til rammer for nøkkelaktører. Videre finner forskerne at loven er tuftet på en tung arv fra arealplanleggingen, men at samfunnsplanleggingen er blitt styrket de senere årene - både i loven og i praksis.

Statssekretær Lars Jacob Hiim (H) mottok evalueringsrapportene på vegne av oppdragsgiver Kommunal- og moderniseringsdepartementet, som i sin tid bevilget 12,5 millioner til prosjektet som ble lyst ut gjennom Forskningsrådets DEMOSREG II-program.

– Vi vil bruke tid på oppfølgingen av evalueringen, og grundig vurdere behovet for endringer. Men konklusjonen vår er at plandelen av loven i hovedsak fungerer etter hensikten, og vi ser ikke et behov for noen full revisjon av loven, sa Hiim.

Hiim påpeker at evalueringen avdekker at planpraksis i kommunene kan bli bedre. Mange kommuner mangler plankompetanse, og det å styrke den kompetansen er en viktig begrunnelse for Regjeringen i forbindelse med kommunereformen.

Referanser

Publisert 04.09.2018

Slutt