Norge står ovenfor store omstillingsutfordringer knyttet til globalisering, det grønne skiftet og nye teknologier, men om vi utnytter og utvikler vår fortrinn har vi svært gode muligheter for å utvikle nye bærekraftige næringer og jobber. Det viser en rapport fra forskere ved HiOA.

En velutviklet, kunnskapsbasert territoriell innovasjonspolitikk som bidrar til ny næringsutvikling og jobbskaping på felt som er relatert til regionenes styrker og fortrinn vil bli viktig for den fremtidige omstillingen. Her har fylkeskommunene potensielt en viktige rolle å spille framover.

Fakta
Om rapporten
I rapporten «Innovasjonsmiljøer og -politikk på Østlandet» (NIBR-rapport 2017:17) beskriver nærings-, kunnskaps- og innovasjonsmiljøene på Østlandet.

Østlandet er landets største kompetanse- og næringsregion med 245 000 bedrifter og 2,5 millioner innbyggere. I en rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA kartlegges Østlandets fortrinn som kunnskaps- og næringsregion, og viktige egenskaper ved innovasjonspolitikken i området.

Dette sammenstilles i en drøfting av styrkeområder, og anbefalinger for en bedre samordnet territoriell innovasjonspolitikk med relevante innsatsområder for smart spesialisering på Østlandet framover. Rapporten er utarbeidet av NIBR i samarbeid med Oxford Research.

Østlandets fortrinn og styrker

Hovedstaden, øvrige byregioner og distriktene er spesialisert innenfor ulike kunnskapsfelt og næringer. Det har gitt et mønster av arbeidsdeling og komplementaritet mellom hovedstadens spesialisering i kunnskapsintensiv tjenester, IKT og kreative næringer, småbyenes spesialisering i avanserte industrier og distriktenes spesialisering i bioproduksjon og opplevelse.

Samtidig utvikler flere av småbyenes seg også stadig sterkere innen IKT, kreative næringer og opplevelse. Landsdelen har ellers over 40 klynge- og nettverksorganisasjoner der næringsliv og kunnskapsmiljøer har mange samarbeid og koplinger på tvers av kommune- og fylkesgrenser.

Samlet har Østlandet særlig store nærings- og kunnskapsmiljøer innen bioøkonomi, helse- og velferdsteknologi, IKT, miljø- og energiteknologi, material- og produksjonsteknologi og kreative næringer. Dette er ikke bare snakk om stor samlet kritisk masse, men også omfattende relatert variasjon av kompetanse- og kunnskapsbaser, som nettopp gir særlig gode muligheter for ny næringsutvikling og innovasjon i både privat og offentlig sektor framover.

– Kunnskaps-, nærings- og innovasjonsmiljøene på Østlandet representerer store ressurser og variasjoner som gjennom kunnskapsoverføringer og nye koplinger på tvers gir store muligheter for innovasjon og ny næringsutvikling på flere framtidsrettede områder, sier prosjektleder og NIBR-forsker Knut Onsager.

Behov for tydeligere territoriell innovasjonspolitikk og strategi for smart spesialisering

– Innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet på Østlandet er fragmentert. Politikken utvikles i et komplekst samspill mellom aktører innen flere politikkfelt og myndighetsnivåer, forklarer Onsager.

Innovasjonspolitikken rettet mot næringslivet utvikles i et komplekst samspill mellom flere politikkfelt, aktører og nivåer. På regionalt nivå har fylkeskommunene, IN, SIVA og NFR ulike roller ved siden av at mange kommuner selv og regionale utviklingsallianser i økende grad driver sin innovasjonspolitikk.

Samlet gjør dette innovasjonspolitikken og virkemiddelapparatet fragmentert på regionalt nivå med mange aktører å forholde seg til for næringsdrivende og brukere i offentlig sektor. Mange av virkemiddeltypene på plass, selv om det er enkelte svakheter og behov for bedre samordning og fokusert innsats på utvalgte felt på tvers av fylkesgrenser.

Rapporten fremhever et generelt behov for å styrke samordningen av politikk og virkemidler særlig når det gjelder:

  • Klyngetiltak og klynge-til-klynge-samarbeid
  • Fellesarenaer for kunnskapsutveksling og entreprenøriell nyskaping mellom sterke miljøer
  • Flere av kunnskapsinstitusjonenes samhandling med regionalt næringsliv
  • Innsats for økt kommersialisering av forskningen fra enkelte kunnskapsmiljøer
  • Økt satsing på innovative offentlig anskaffelser gjennom regionalt samarbeid

For å øke Østlandets innovasjonskapasitet og evne, vil det bli viktigere med bedre samordning av innovasjonspolitiske strategier på tvers av fylkeskommunale grenser, påpeker Onsager.

– Her kan det å utvikle en felles strategi for smart spesialisering på Østlandet være en måte å utvikle felles politikk og strategier for ny næringsutvikling relatert til landsdelens fortrinn og muligheter.

Mulige satsingsområder

Med utgangspunkt i kommende (inter-) nasjonale rammevilkår og Østlandets fortrinn blinker forskerne ut flere kompetanse- og teknologifelt som de hevder bør ha prioritet i videre arbeid med innovasjonspolitikk og smart spesialisering for ny næringsutvikling i tiden framover. De feltene som forskerne mener bør ha høy prioritet hver for seg, og gjennom krysskoplinger, er;

  • Bio- og sirkulærøkonomi
  • Livsvitenskap, helse- og velferdsteknologi
  • IKT-produkter og tjenester for nye anvendelser i andre næringer/sektorer/markeder
  • Miljøteknologi og fornybar energi, bærekraftig bygg og eiendomsutvikling
  • Kreative yrker, næringer og krysskoplinger
  • Bærekraftige opplevelsesnæringer med utgangspunkt i urbane og naturgitte kvaliteter
  • Smarte og bærekraftige byregioner

– Ved videre arbeid med smart spesialisering må man naturligvis drøfte ulike fokus, mål og hensikter en slik strategi skal legge vekt på, og om man vil prioritere spesielle satsinger på viktige framtidsrettede basisnæringer og verdikjeder, mer på grønn konkurransekraft, sirkulærøkonomi og nye grønne næringer, eller om man heller skal legge vekt på generiske teknologier eller entreprenørskap/jobbskaping på felt man allerede har et fortrinn, avslutter Onsager.

Han mener det antakeligvis er gunstig at man satser på felt som kan kombinere flere av disse elementene.

Rapporten er en del av forprosjektet «Smart spesialisering på Østlandet» og skrevet på oppdrag for Østlandssamarbeidet, samarbeidsalliansen Osloregionen og Osloregionens Europakontor.

Referanse

Onsager, Brastad, Knudsen og Nygaard (2017): Innovasjonsmiljøer og –politikk på Østlandet. Fortrinn, utfordringer og noen muligheter for smart spesialisering. NIBR-rapport 2017:17, Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus

Publisert 21.12.2017

Slutt