Ferske tall viser at en større andel førstegangsvelgere stemte ved årets stortingsvalg enn i 2013. - Overraskende, sier ungdomsforsker Guro Ødegård ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

SSBs ferske tall om valgdeltakelsen ved stortingsvalget i 2017 viser at 72,7 prosent av 18- og 19-åringene valgte å stemme. 

- Tallene er imponerende høye, også med tanke på at den generelle valgdeltakelsen har holdt seg stabil fra forrige stortingsvalg, mens den blant de yngste øker. Vi har en generasjon som støtter opp om valgdemokratiet i langt større grad enn tidligere generasjoner førstegangsvelgere, sier forskningsleder Guro Ødegård ved seksjon for ungdomsforskning ved NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Ved stortingsvalget i 2013 var deltakelsen også høy blant de yngste, hvor 70,4 prosent gikk til urnene. Ved 2009-valget var deltakelsen nede i 62,2 prosent. Det har altså vært en økning på 10 prosentpoeng fra 2009- til 2017-valget.

Viten og praksis illustrasjon
Forskningsleder Guro Ødegård ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Foto: StudioVest/NOVA

- At valgdeltakelsen blant de yngste fortsetter å øke, er overraskende. Vi så en kraftig mobilisering blant unge etter 22. juli-terroren. Vi tok høyde for at dette kunne være en periodeeffekt. Altså at høy deltakelse blant de som normalt deltar minst - de yngste velgerne - ville normalisere seg når avstanden til terrorhandlingene ble større. 2017-tallene gir ingen indikasjon på det, sier Ødegård.

Kan mer om politikk

Hun forteller at vi etter terrorhandlingene i 2011 så at unge vendte seg i større grad mot etablerte politiske institusjoner.

Resultatene fra den internasjonale ICCS-studien, hvor forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus undersøkte norske 14-åringers kunnskap om, forståelse av og engasjement i demokrati og politikk, bekrefter bildet. 

- ICCS-studien viser at norske skoleelever i dag har mer kunnskap om og forståelse av demokrati og medborgerskap enn elever i 2009. Vi ser også at det norske skoledemokratiet står sterkt og har styrket seg. I tillegg framstår foreldre som viktigere samtalepartnere om det som skjer i verden, utdyper Ødegård.

Hvilken betydning digitalisering og sosiale medier har hatt for unges kunnskap og informasjon om politikk og samfunnsliv er det lite forskning på.

- Vi skal ikke se bort fra at det har bidratt til at unge i dag følger bedre med og har mer kunnskap, sier hun.

Mindre opprørsk ungdom?

NOVA-forskeren understreker at den økte valgdeltakelsen ikke nødvendigvis betyr at dagens ungdom er mer politisk engasjert enn tidligere.

- Det kan være at politikken er blitt mer relevant for ungdom, og at ungdom i større grad enn tidligere blir inkludert i ulike politiske prosesser både nasjonalt og lokalt.

- Er dagens unge mindre opprørske enn før?

- Det er alltid en fare for at generasjonsanalyser bærer preg av nostalgi over tidligere tider.  Vi har ikke grunn til å si at dagens unge er mindre kritiske enn før. Ser vi på deltakelsesmønster er store grupper unge aktive i politiske organisasjoner, i aksjoner osv. De erstatter ikke et slikt aktivt engasjement med å kun delta hver gang det er offentlig valg, svarer Ødegård.

Unge i dag ser i større grad ut til å tilpasse seg det politiske system heller enn å gjøre opprør mot det.

Forskningsleder Guro Ødegård

Hun påpeker at det det siste tiåret har vært fokus på unge som viktige meningsbærere, og at andelen unge politikere har økt. Slik sett har unge i større grad fått tilgang til arenaer hvor de faktisk har makt og innflytelse.

- Unge i dag  ser i større grad ut til å tilpasse seg det politiske system heller enn å gjøre opprør mot det.

Stor forskjell mellom jenter og gutter

Samtidig som valgdeltakelsen øker blant førstegangsvelgerne, er det stor forskjell mellom gutter og jenter. Mens 83 prosent av de 18- og 19-årige jentene stemte, var det bare 71 prosent av guttene som gjorde det samme.

- Unge gutter i dag bruker ikke stemmeretten sin i mindre grad enn før, men jentene drar ifra. Det er altså de unge jentene som primært står for økningen.

- Den økende kjønnspolariseringen er urovekkende, sier Ødegård.

Unge gutter i dag bruker ikke stemmeretten sin i mindre grad enn før, men jentene drar ifra.

Forskningsleder Guro Ødegård

Det er også en tydelig tendens at mens valgdeltakelsen blant førstegangsvelgerne er høy, synker den blant 19-åringene og er lav i midten av 20-årene.

- 18- åringer bruker altså stemmeretten sin i større grad enn eldre ungdommer. Dette forteller oss at livsfase - det å bo hjemme, gå på videregående skole, være forankret i et lokalmiljø og sånn - øker sannsynligheten for å stemme, avslutter hun.

Referanse: Unge medborgere. Demokratiforståelse, kunnskap og engasjement blant 9.-klassinger i Norge. The International Civic and Citizenship Education Study (ICCS) 2016. Nova-rapport 15/17.

Publisert 11.12.2017

Slutt