Mange oslofolk vil bo i nabolag hvor de fleste har samme sosiale status og inntekt som dem selv. Særlig gjelder det høyinntektsgrupper, viser en studie utført ved OsloMet.

Forskningsresultatene viser at sammensetningen av nabolag kan påvirke både de med høy inntekt og de med lavere inntekt til å flytte. Mange oslofolk foretrekker altså homogene nabolag.

– Folk flokker seg sammen som fugler til tross for en offentlig målsetting om variasjon av beboere i nabolag, sier professor og forsker Lena Magnusson Turner ved forskningsinstituttet NOVA på OsloMet – storbyuniversitetet om hovedfunnet i studien og fremhever at dette gjelder alle inntektsgrupper.

Vil ulike økonomiske klasser i nabolag tolerere miks eller vil de flytte ut? Og hva skjer når familier med lave inntekter flytter inn i nabolag? Hvilke grupper i nabolaget er mest tilbøyelige til å flytte ut dersom beboerbildet endrer seg?

Det har vært utgangspunktet for studien som er en del av et forskningsprosjekt finansiert av Forskningsrådet hvor forskere fra OsloMet, Universitetet i Uppsala, UiO og Wayne State University i USA bidrar. Prosjektet tar for seg bostedets rolle i produksjon og reproduksjon av sosial ulikhet.

Hva er drivkraften for å flytte?

Studien er gjort i samarbeid med professor i samfunnsøkonomi Georg Galster fra Wayne State University i USA, og er en totalstudie over alle husstander i Oslo kommune over perioden 2010 til 2014.

Viten og praksis illustrasjon
NOVA-forsker og professor Lena Magnusson Turner ved OsloMet. Foto: StudioVest/NOVA

Forskerne har sett på hvordan folk flytter avhengig av egen sosial bakgrunn og den sosiale profilen i nabolaget. De har vært opptatt av den sosiale og økonomiske sammensetningen i de forskjellige nabolagene.

– Vi har ønsket å si noe om økonomiske forskjeller mellom den enkelte husholdning og nabolaget som drivkraft for å flytte, sier forskeren.

Mest inntekt – flytter mest

Forlater du nabolaget når den økonomiske og sosiale avstanden mellom deg og dine naboer blir for stor?

Resultater fra studien viser at de med høyest inntekt er mest tilbøyelige til å flytte når det blir flere naboer med lavere inntekter, mens de med lavere inntekter ikke flytter så ofte.

Folk flokker seg sammen som fugler til tross for en offentlig målsetting om variasjon av beboere i nabolag.

OsloMet-forsker og professor Lena Magnusson Turner

– Kanskje sier dette noe om status ved å ha naboer med høye inntekter, sier professoren.

Middels inntekt - høyest toleranse

Forskeren forteller at flytting av ulike inntektsgrupper har størst konsekvenser for dem med lave inntekter som økonomisk ikke har så store valgmuligheter som de med høyere inntekter.

– Gruppen med lave inntekter kan tenkes å bli ufrivillig stor og dermed forpurre intensjonene i integreringspolitikken om et mangfoldig samfunn, sier forskeren.

Funnene viser også at mens de med høy status har den laveste toleransen for innflytting av flere lavinntektsgrupper, har de med middels inntekt den høyeste toleransen.

Det er interessant at det finnes en gruppe med høye inntekter som er med på å øke forskjeller også i vårt samfunn.

OsloMet-forsker og professor Lena Magnusson Turner

– De med middels inntekt utgjør den store massen. Derfor kan vi anta at vi ikke får så stor ubalanse mellom gruppene, men dette er interessant også i norsk sammenheng nettopp i forhold til vårt demokratiske verdigrunnlag. Og det er interessant at det finnes en gruppe med høye inntekter som er med på å øke forskjeller mellom folk også i vårt samfunn – selv om denne gruppen ikke er så stor så øker denne gruppen i hele landet, påpeker forskeren.

Nye utfordringer i boligpolitikken

– Politikere og byplanleggere har lenge jobbet for økt sosial miks i nabolag.  Sosial og økonomisk variasjon av beboere i nabolag har vært ansett som gunstig for bedre integrering og toleranse, sier professor Lena Magnusson Turner om noe av utgangspunktet for studien.

– Samfunnet vårt bygger på grunnleggende sosialdemokratiske verdier som likhet, og det er det fremste politiske argumentet for å skape nabolag med ulike sosio-økonomiske grupper. Denne politikken har ført til bedre sosial blanding enn i byer der bosettingsmønsteret ene og alene styres av markedsmekanismer.

Når gruppen med høye inntekter vokser skaper det utfordringer for politikere og byplanleggere.

OsloMet-forsker og professor Lena Magnusson Turner

Men nå fører veksten blant de rikeste til at politikken fungerer dårligere enn tidligere.

Fakta
Fakta om studien
Lena Magnusson Turner fra OsloMet og Georg Galster fra Wayne State University i USA har undersøkt alle husstander i Oslo kommune fra 2010 til 2014. Tallmaterialet fra Statistisk Sentralbyrå med vel 350 nabolag er undersøkt årlig over denne fire-årsperioden. Forskerne var spesielt opptatt av i hvilken grad statusavvik i den individuelle husholdningens økonomiske posisjon, i forhold til resten av nabolaget, påvirker sannsynligheten for å flytte. Forskerne delte husholdningene inn i tre grupper ut fra disponibel inntekt etter skatt: en lavinntektsgruppe, en middelinntekts- og en høyinntektsgruppe hvor de med middelinntekt utgjør den største gruppen. Gruppene er ment å representerer hvert sitt sosio-økonomiske nivå. Fordelingen utgjør 30 prosent for de med de laveste husholdningsinntektene, de i midten utgjør 40 prosent og til slutt de med de høyeste husholdningsinntektene utgjør 30 prosent.

– Det er viktig å understreke at Norge og Oslo har en befolkningssammensetning i nabolagene som er mer blandet enn i mange andre land. Men når gruppen med høye inntekter vokser skaper det utfordringer for politikere og byplanleggere for å nå målene om blanding.

– Resultatene i studien vekker tanker om hvordan det sosiale kartet påvirkes og hvordan det kan ha innflytelse på grunnleggende verdier i samfunnet. I denne sammenheng er mediene sterkt med på definere Vest og Øst og gi inntrykk av bra og dårlig, noe som kan være med å påvirke folk til å velge hvor de vil bo, avslutter OsloMet-forskeren.

Referanse

Artikkelen “Status discrepancy as a driver of residential mobility: Evidence from Oslo» er publisert i Environment and Planning A 2017, Vol. 49(9) 2155-2175

Publisert 19.03.2018

Slutt