– Disse forslagene skaffer oss nok ikke så mange venner i statsforvaltningen. Det sier OsloMet-forsker Gro Sandkjær Hanssen, som sitter i ekspertutvalget for regionreformen. Hvis utvalget får det som de vil, flyttes mer av den politiske makta i Norge nærmere innbyggerne.
Fakta
Regionreform
1. februar la ekspertutvalget for regionreformen frem sine anbefalinger for kommunalminister Monica Mæland. Bestillingen fra Stortinget var å gi et svar på hvilke statlige oppgaver som er mulig å flyttes ned til de nye regionene. Utvalget har blitt ledet av professor Terje P. Hagen ved Universitet i Oslo. Etter planen skal regionreformen trå i kraft i 2020.

8. juni 2017 vedtok Stortinget en regionreform, og fastslo at det fra 2020 vil være 11 fylker i Norge. Navnekontroverser og nabokrangler har preget regionreformen så langt, og fylkesvalg har gjennomgående lavere valgdeltakelse enn både kommune- og stortingsvalg. Så hva skal vi med fylkeskommunen i framtiden?

Det er spørsmålet ekspertutvalget for regionreformen har forsøkt å svare på etter en anmodning fra Stortinget. Tidligere i februar la de frem sine anbefalinger. Viten og praksis har snakket med forsker Gro Sandkjær Hanssen ved OsloMet. Hun er statsviter og forsker ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, og er medlem av ekspertutvalget.

Fylkespolitikere kan man kaste i valg, det kan man ikke gjøre med ledere av regionale statlige myndigheter!

Forsker Gro Sandkjær Hanssen

Hun forklarer at de har forsøkt å løse to sentrale utfordringer:

  • Kommunereformen til Solberg-regjeringen har fått begrenset slagkraft, og vi har fortsatt mange små kommuner som har utfordringer med å ivareta nødvendig kompetanse og gi fullverdige tjenester til befolkningen
  • Vekst og spesialisering i statlig forvaltning har skapt sektoriserte siloer og utfordringer med samarbeidet på tvers
Viten og praksis illustrasjon
Forsker Gro Sandkjær Hanssen, NIBR, OsloMet

Forskeren forklarer at ulike statlige sektormyndigheter ofte bruker sitt virkemiddelapparat for å oppfylle sine egne sektormål, uten å se hvordan disse er koordinert med andre myndigheters virkemidler. De aggregerte effektene kan bli at virkemidlene drar i helt ulike retninger – og kanskje til og med underminerer hverandre. Dette kan gjøre det vanskeligere å nå overordnede nasjonale mål vedtatt av Stortinget.

– Vi mener at svaret på disse utfordringene er å styrke det regionale folkevalgte nivået og gjennom dette samordne deler av det statlige virkemiddelapparatet bedre enn i dag, sier Hanssen.

Store endringer

Utvalget mener at en desentralisering på følgende felt vil føre til bedre samordnet politikk, hvor oppgavene sees mer i sammenheng:

  • Samferdsel
  • Helse og levekår
  • Næring, kompetanse og integrering
  • Klima, miljø og naturressurser
  • Kultur og kulturminnevern

For å få til dette anbefaler de store endringer, blant annet overføringen av oppgaver og ansvar som i dag ligger på flere statlige institusjoner. De vil også overføre penger fra statlige og regionale tilskuddsordninger til fylkene. Disse forvaltes på en rekke ulike måter og fører til mye unødvendig byråkrati, forklarer hun. Forslagene innebærer i sum en overføring av 24 milliarder kroner fra stat til de nye regionene.

Viten og praksis illustrasjon
Ekspertutvalget for regionreformen anbefaler at de nye regionene får en større samfunnsutviklerrolle gjennom disse fem politikkfeltene.

Det er i dag vanskelig som innbygger å orientere seg i dette fragmenterte landskapet.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen

Norge har et demokratisk problem

I dag utøves mye av den nasjonale politikken av direktorater og regionale statlige sektormyndigheter som ikke ledes av valgte politikere. Ansvaret er delegert fra nasjonale myndigheter og smøres tynt utover i statsapparatets ulike regionale og lokale avdelinger.

– Dette gjør det vanskelig som innbygger å orientere seg, sier Hanssen. Og er man som innbygger uenig i vedtak som fattes eller har regionale prosesser man ønsker å påvirke, har man per i dag liten påvirkningskraft gjennom valg, fortsetter hun.

Dette fragmenterte landskapet har skapt et demokratisk problem som utvalget ønsker å løse. I større grad enn statens sektormyndigheter må regionale og lokale politikere se ulike politikkfelt i sammenheng og veie de opp mot hverandre når regionale beslutninger skal fattes.

– Dette vil synliggjøre de politiske skillelinjene i større grad enn i dag, særlig i vanskelige saker som klima/miljø, ressursforvaltning, vekst/vern, boligbygging og transport, sier Hanssen. Og er man uenige med vedtakene, kan man felle de regionale politikerne i valg. Det kan man ikke gjøre med ledere av regionale statlige myndigheter, påpeker hun.

Viten og praksis illustrasjon
Regionreformen er heftig debattert over hele landet. Overskrifter hentet fra et utvalg aviser.

Nabokrangler og lokale konflikter

Men regionreformen har de siste årene økt konfliktnivået og nabokranglene. Noen av fylkespolitikerne nekter å snakke sammen, og flere fylker har valgt å stå alene også etter 2020. Torsdag 15. februar Troms og Finnmark omsider enige om en avtale om fylkessammenslåing etter å ha blitt tvunget til meklingsbordet av kommunalministeren. Hvorfor skal vi gi fylkespolitikere ansvar for å forvalte en større andel av Statsbudsjettet?

– At det politiske konfliktnivået vil øke er ønskelig og helt bevisst fra vår side. Det vil tydeliggjøre de politiske skillelinjene og det vil øke den folkelige mobiliseringen regionalt, sier Hanssen.

I 2013 gikk Høyre til valg på et program som ville legge ned fylkeskommunene, og har siden valgseieren det året styrt Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Hanssen mener partiet har endret sitt syn på fylkene siden den gang.

– Hvis fylkene får større oppgaver som betyr noe for folk, vil dette skape mer engasjement for fylkeskommunal politikk. Det sa kommunalminister Monica Mæland da hun mottok av ekspertutvalgets rapport 1. februar 2018.

Viten og praksis illustrasjon
Hanssen mener regionreformen kan gjøre nordmenn mer interessert i fylkespolitikk. Illustrasjonsfoto: Clem Onojeghuo, Unsplash

Vi har erklært oss politisk tonedøve.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen

Får ikke noen nye venner

Gro Sandkjær Hanssen mener at dette er en demokratireform. Utvalget ønsker å gi regionene mer demokratisk selvstyre og kontroll over egen samfunnsutvikling, og vil føre både virkemidlene og pengene nærmere folket.

Dermed må de regionale politikerne stå mer til ansvar for å utvikle en helhetlig politikk. De må møte velgernes dom hvis politikken de utfører slår feil. Hun mener at hvis de foreslåtte endringene går igjennom vil det kunne føre til at flere bryr seg om regional politikk.

Hvorfor er det for eksempel slik at nordområdesatsingen, som skal utvikle lokalsamfunnene i Nord-Norge, styres fra Utenriksdepartementet?, spør Hanssen, og rører ved et viktig tema. Hun erkjenner at forslagene utvalget har lagt frem vil møte motstand både blant politikere og fra statsansatte i direktorat og departement.

– Vi har erklært oss politisk tonedøve, og skjønner at disse forslagene ikke vil vinne oss noen nye venner i statsforvaltningen.

Viten og praksis illustrasjon
Sandkjær Hanssen har lang erfaring fra forskning på flernivåstyring og regional planlegging. Foto: Yina Chan, OsloMet / CIENS

Fire store regioner ville kunne gjøre mye mer.

Forsker Gro Sandkjær Hanssen

Skjær i sjøen?

Regionreformen har gitt landet 11 nye regioner, og folketallet per region blir i snitt 475 000 mot 275 000 i dagens fylker. Dette gir økte muligheter for at regionene kan ta over større samfunnsoppgaver.

Men Hanssen erkjenner at det regionale landskapet fortsatt begrenser hvilke oppgaver som er aktuelle, og at mangfoldet i de nye regionene legger noen føringer for hvilke oppgaver de kan påta seg ansvaret for.

– Det er klart at fire store regioner ville kunne gjøre mye mer enn de 11 vi har per i dag.

Viten og praksis illustrasjon

De nye regionene varierer fortsatt mye i befolkningstall og geografi. Troms/Finnmark vil være det minste i folketall med 240 000 innbyggere. Møre og Romsdal og Rogaland vil fortsatt stå alene utenfor den nye Vestlandsregionen. Og samordningen mellom Oslo og den nye Vikenregionen som strekker seg fra Hardangervidda til svenskegrensa gir også noen utfordringer.

Utvalget foreslår likevel at man nedsetter nye utredninger om ansvaret for fastlegeordningen og sykehusene, som i dag styres av en foretaksmodell.

– Flere av våre naboland har en modell der regionene har ansvaret for spesialisthelsetjenestene uten at dette har gått utover effektiviteten eller tjenestetilbudet, så det kan godt være mulig å innføre en slik modell også her til lands.

Referanser

Hagen et al (2018): Regionreformen - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene, Rapport fra ekspertutvalg, Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Meld. St. 22 (2015–2016): Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver, Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Hanssen og Hofstad (2016): Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen, NIBR-rapport 2016:6, Oslo: By- og regionforskningsinstituttet NIBR, OsloMet

Hofstad og Hanssen (2015): Samfunnsutviklerrollen til regionalt folkevalgt nivå: Videreutvikling av rollen gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging, NIBR-rapport 2015:17, Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning

Publisert 14.02.2018

Slutt