– Både fornuft og følelser er viktig når du velger høyere utdanning, sier utdanningsforsker. OsloMet-student Annette Aarup (23) valgte mest med hjertet.

– Det er ikke nødvendigvis en motsetning mellom det å velge noe som er fornuftig for å få seg jobb og å velge noe du har lyst til og talent for, sier førsteamanuensis Jannecke Wiers-Jenssen ved OsloMet – Storbyuniversitetet.

Hun er sosiolog og har blant annet forsket på rekruttering til høyere utdanning og overgang fra utdanning til arbeid.

– Ungdom som skal ta høyere utdanning, bør sette seg inn i hvilke alternativer som finnes og hvilke muligheter de har. Det er viktig å ta det vi kaller informerte valg.

Dessuten er det ikke bare følelser og fornuft som avgjør hva vi velger å studere. Det er ikke minst tradisjoner og forventninger, og de kan med fordel utfordres. 

Tallene viser at jenter velger andre utdanninger enn gutter. Ungdom med innvandringsbakgrunn velger annerledes enn ungdom med majoritetsbakgrunn, og ungdom med høyt utdannede foreldre velger annerledes enn ungdom fra familier uten tradisjoner for høyere utdanning.

Det er for eksempel få gutter og ungdom med innvandrerbakgrunn som velger lærerutdanning – men det er absolutt behov for disse gruppene i skolen.

Viten og praksis illustrasjon
Utdanningsforsker Jannecke Wiers-Jenssen ved OsloMet. (Foto: Kjersti Lassen)

Heldigvis er de fleste av oss ikke så ensporede at vi passer inn bare i ett bestemt studium eller yrke.

Jannecke Wiers-Jenssen

– Undersøk jobbmulighetene

– Utdanninger som i utgangspunktet synes trauste, kan gi mange interessante jobbmuligheter, mens en del spennende utdanninger gir begrenset mulighet for relevant jobb, sier Wiers-Jenssen.

Hun påpeker at noen bransjer er preget av sterk konkurranse og få faste jobber. Dette gjelder blant annet en del kreative yrker, for eksempel innen kunst og kulturfeltet. Fast jobb er kanskje ikke viktig når man er ung og fri, men om du vil stifte familie eller kjøpe bolig kan freelancetilværelsen være krevende.

Wiers-Jenssen råder søkere til også å reflektere over hva slags arbeidstidsordninger relevante jobber har; er det stor fleksibilitet i arbeidstid og tilstedeværelse, er det fast daglig arbeidstid, eller er det mye kvelds- og turnusarbeid?

– Om du vil ha en ni-til-fire jobb, er kanskje verken filmregissør eller sykepleierutdanning tingen.

De fleste skifter jobb

Det er motiverende å ta en utdanning du interesserer deg for, mens rent fornuftsbaserte utdanningsvalg kan medføre større fare for å droppe ut av studiet.

– Heldigvis er de fleste av oss ikke så ensporede at vi passer inn bare i ett bestemt studium eller yrke, sier utdanningsforskeren.

Dessuten gir mange utdanninger muligheter for å begynne i flere ulike yrker, og de fleste vil komme til å skifte jobb flere ganger i løpet av livet.

– Derfor kan det være lurt å velge noe som åpner for flere muligheter. 

Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at flere utdanningsalternativer kan realisere samme type interesse og ambisjoner. Vil du stå foran et publikum finnes det flere muligheter enn å bli artist eller skuespiller. Om du liker å skrive, er ikke journalist og skjønnlitterær forfatter eneste alternativer. 

– Det er fint å gjøre et levebrød av en hobby, men det kan også være givende å beholde den som nettopp det, råder utdanningsforskeren.

Jeg undersøkte de ulike utdanningsmulighetene som fantes der ute og oppsøkte en lærer som ga meg innsikt i hva jobben hennes gikk ut på.

Annette Aarup

Fra teater til lærer

Annette Aarup (23) går første året på grunnskolelærerutdanningen ved OsloMet – Storbyuniversitetet, og sier at hun valgte utdanning med både hodet og hjertet – men mest med hjertet. Hun er utdannet skuespiller og har skuespillerjobben med barneteater som ekstrajobb ved siden av studiene. 

– Veien fra skuespilleryrket til læreryrket var ikke selvforklarende for min del, da det er stor forskjell på disse yrkene. Jeg undersøkte imidlertid de ulike utdanningsmulighetene som fantes der ute og oppsøkte en lærer som ga meg innsikt i hva jobben hennes gikk ut på, sier hun.

Etter dette ble hun interessert og fant linken til skuespillyrket: samfunnsoppdraget.

– Felles for begge yrker er at kultur er kjempeviktig. På hver sin måte gir teaterarenaen og skolearenaen viktig kulturell input og er noe vi trenger i samfunnet vårt.

Hun er sikker på at hun kommer til å ta med lekenhet og kunnskap om drama i undervisningen. Lek for læring har hun stor tro på.

– Det snakkes også om at drama skal bli et eget fag i skolen, og det synes jeg er spennende. Ved å jobbe med skuespill kan elevene utvikle seg både faglig og sosialt, sier Aarup.

Rådet hennes til studiesøkere er å snakke med noen utenforstående, for de kan ofte gi gode råd.

– I mitt tilfelle var dette en lærer som fikk meg til å forstå hva jobben som lærer egentlig går ut på.

Stort behov for lærere og sykepleiere

Arbeidsmarkedet endres raskere enn før, og det er umulig å si eksakt hvilke utdanninger som blir etterspurt. Dette har både sammenheng med konjunkturer, og med teknologisk utvikling.

Etterspørselen etter noen typer arbeidskraft er sterkt knyttet til den økonomiske utviklingen; eksempelvis er det i oppgangstider behov for kompetanse innenfor bolig og bygg; arkitekter, byggingeniører og eiendomsmeklere. I nedgangstider er det mindre etterspørsel etter denne type kompetanse.

De som har fullført utdanning i typiske velferdsstatsprofesjoner, for eksempel lærerutdanninger, helseutdanninger og sosialt arbeid finner lett relevant arbeid, og vil trolig også gjøre det i årene framover.

– Innføringen av ny teknologi i helsetjenester og i undervisning vil ikke fjerne behovet for sykepleiere og lærere, men kanskje gi disse gruppene litt andre arbeidsoppgaver, sier Wiers-Jenssen.

Noen utdanninger er noe vanskeligere å få innpass på arbeidsmarkedet med enn andre. Det gjelder særlig humanistiske fag, noen samfunnsfag, journalistikk- og mediefag, men også noen realfaglige utdanninger.

– De fleste som tar slike utdanninger får relevant arbeid etter hvert, men de må være klar over at det kan ta litt lengre tid, og tenke over hva de selv kan gjøre for å øke sin attraktivitet på arbeidsmarkedet, råder hun.

Å jobbe hardt med fagene slik at man får gode karakterer, og å skaffe seg relevant arbeidserfaring mens man er student, er blant de forhold som øker sannsynligheten for å få relevant jobb etter fullført utdanning.

Ungdom som skal ta høyere utdanning, bør sette seg inn i hvilke alternativer som finnes og hvilke muligheter de har.

Jannecke Wiers-Jenssen

Åtte råd til deg som skal velge utdanning

1. Få oversikt over hvilke alternativer som finnes. Det er ofte flere enn du tror.

2. Tenk gjennom hva du tror du kan lykkes med.

3. Reflekter over hva som er viktigst for deg i arbeidslivet: Meningsfull jobb? Spennende jobb? Trygg jobb? Lønn? Videre utviklingsmuligheter? Fleksibel arbeidstid? Balanse mellom arbeid og fritid?

4. Det finnes mange veier til en jobb. Noen jobber krever en profesjonsutdanning som sykepleier eller barnehagelærer, mens andre jobber kan du få med flere ulike studier. Undersøk hvordan utdanninger du er interessert i brukes i arbeidslivet.

5. Flere utdanninger kan være forenlige med samme typer interesse. Om du ønsker å arbeide med barn, så finnes det en rekke muligheter – for eksempel barnehagelærer, grunnskolelærer, barnevernspedagog, spesialpedagog, barnepsykolog, barnelege, idrettsleder og bibliotekar.

6. Tenk gjennom hvor mye tid og penger du vil investere i utdanningen. En bachelorutdanning i profesjonsfag gir gode muligheter for å komme raskt i jobb, mens de fleste med en bachelorgrad i tradisjonelle universitetsfag ender opp med å fortsette til mastergrad.

7. Et utenlandsopphold gir deg verdifull kompetanse og erfaring. Det øker sannsynligheten for en internasjonal karriere, men tenk over om fagkunnskapen er overførbar til norske forhold om du vurderer å bo i Norge. De fleste som studerer i utlandet, flytter tilbake til Norge.

8. Lytt til råd, men ta selvstendige og kunnskapsbaserte valg.

Kilde: Jannecke Wiers-Jenssen.

Publisert 24.01.2018

Slutt