Fire av ti som blir mobbet sier at de voksne ikke visste om det. – Dette er svært høye tall, og det er nedslående at de er uendret fra i fjor, sier NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet.

I den ferske Elevundersøkelsen for 2017  kommer det frem at over 50.000 barn og unge i norsk skole blir mobbet flere ganger i måneden.  

En stor andel av disse svarer at de voksne på skolen ikke visste om mobbingen, hele 40,5 prosent. 16 prosent svarer at skolen visste om mobbingen, men ikke gjorde noe.    

– Det kan være flere typer mobbesaker som går under radaren. Enten fordi de voksne ikke oppdager det, eller fordi de voksne ser det, men gjør ikke noe med det, sier NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus).  

Det kan være mange grunner til at dette skjer, for eksempel fordi mobbingen foregår utenfor lærernes blikk og kontroll, fordi elevene ikke melder fra om mobbingen eller fordi lærerne ikke oppfatter mobbingen som alvorlig nok. 

Eriksen og Selma Therese Lyng ved AFI på OsloMet har sett nærmere på skoler som jobber systematisk mot mobbing

Samtidig som de undersøkte hvilke strategier som faktisk fungerer mot mobbing, har de også funnet ulike typer mobbing som skolene enten ikke oppdager eller overser.    

Mer skjult mobbing 

Skolene understreker overfor forskerne at de har sett en endring over tid, fra synlig, fysisk mobbing til mer skjulte konflikter, krenkelser og mobbing.   

– Det en lærer kalte «NRK-mobbing» – der en gjeng store gutter som står i en ring og sparker et offer som ligger sammenkrøket på bakken – er det omtrent ikke lenger å finne blant skolene i studien. Mobbing og krenkelser tar oftere form av utestenging, baksnakking, ryktespredning etc. Dette er en skjult form for mobbing og krenkelser. Ved nesten alle skolene beskriver de voksne at dette er et økende problem, sier Eriksen.   

Viten og praksis illustrasjon
NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen ved OsloMet har forsket på hva slags type mobbing skolene ikke ser. Foto: StudioVest/NOVA

En annen utfordring er at mobbingen kan utspille seg på andre arenaer enn skolen: hjemme, på fritidsaktiviteter, på fest eller digitalt.   

Utestenging og baksnakking blant gutter  

Utestenging og baksnakking blant gutter blir ifølge Eriksen og Lyngs forskning ofte ikke oppdaget.   

Oppfatningen om at gutter er «enklere», «ordner opp selv» og «blir ferdige med det» kan føre til at lærerne overser eller bagatelliserer at også gutter bruker og blir utsatt for mer skjulte mobbeformer som baksnakking, ryktespredning, utfrysing, «blikking» osv.   

– Dette går ofte under radaren fordi man har blikket rettet mot «jentedramaene». Utestenging og baksnakking tar ofte en annen form hos guttene, der det er snakk om mer stille utestenging, forteller Eriksen.   

Samtidig som denne typen mobbing er mer usynlig, er det også mindre sannsynlig at guttene melder ifra.   

– Mange gutter lider mer i stillhet og snakker ikke om det. Det kan være fordi det er mer skam knyttet til å bli utsatt for slike ting og fordi flere gutter enn jenter ikke vet hvordan de skal sette ord på det som skjer.    

Mange gutter lider mer i stillhet og snakker ikke om det.

NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen

Mange forbinder mobbing blant gutter med utagerende, fysisk mobbing, mens man tenker at jenter er mer relasjonelt aggressive.  

– En del forskning bekrefter dette, men flere studier viser tvert imot at denne typen mobbing er like vanlig mellom gutter. Her er det med andre ord ikke to streker under svaret, men kvalitative studier slik som vår kan si noe om hvorfor gutter kan synes det er vanskelig å si fra om utestenging, ryktespredning eller lignende. 

Ifølge Eriksen er denne typen guttemobbing både underforsket og underkommunisert.  

– Det er med andre ord ikke rart at lærerne ikke får vite om det.   

Mobbing eller konflikt?  

Mobbing kan også bli oversett når de skoleansatte oppfatter at det ikke er forskjell i makt mellom den som mobber og den som blir mobbet. 

– Mobbing har gjerne blitt definert som noe som gjentar seg over tid og kjennetegnes av asymmetriske maktrelasjoner. Det kan være problematisk fordi også personer som er på likefot kan oppleve alvorlige krenkelser over tid, sier Eriksen. 

I slike tilfeller så Eriksen og Lyng at skolene kunne definere det som konflikter, ikke mobbing. Og dermed fraskrive seg ansvaret. 

Også personer som er på likefot kan oppleve alvorlige krenkelser over tid.

NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen

Et eksempel på dette var to elever ved en barneskole som stadig var «i tottene» på hverandre. Lærerne oppfattet at begge sa og gjorde like stygge ting mot den andre. Men mens den ene eleven ikke opplevde situasjonen som vanskelig, var den andre eleven sterkt plaget. 

– Siden de var like ille mot hverandre, hadde de konkludert med at det var en konflikt og ikke mobbing. De ble derfor enige om at denne eleven tok konflikten ekstra ille opp fordi hun var følsom, og konkluderte med at skolen hadde gjort det de kunne i saken, forteller Eriksen. 

Vanskelige «jentekonflikter» 

En type mobbing som skolene er veldig obs på, men som er vanskelig å løse, er konflikter mellom jenter og i jentegrupper. Disse konfliktene kjennetegnes ofte av ryktespredning, baksnakking, «blikking», «bitching» og utstøting. 

– Slike konflikter er ofte veldig kompliserte og stemmer ikke overens med den vanlige mobbedefinisjonen der den ene er sterk og den andre er svak. Her varierer det tvert imot over tid hvem som er den sterke og svake parten, sier Eriksen. 

Hun forteller at skolene ofte bruker mye tid og ressurser i å avdekke hva som egentlig foregår, stoppe krenkelsene og løse de negative relasjonene. 

– Det er imidlertid vanskelig fordi disse konfliktene ofte foregår skjult, de gjentar seg og endrer seg over tid – og selv når en finner en løsning har de en tendens til å dukke opp igjen, gjerne med litt andre konstellasjoner. 

Blir «sarte» elever tatt på alvor? 

«Sarte» eller sårbare elever kan også risikere å ikke bli tatt på alvor. 

– Vi har sett at oppfatninger om at elever er «for sarte» kan bidra til å bagatellisere krenkelser og dermed føre til at skolen ikke oppfatter det som mobbing. 

Eriksen nevner et eksempel fra undersøkelsen der lærerne snakket om en elev som ble «dyttet rundt i gangene.» 

Her er det en konflikt mellom det å ha nulltoleranse mot mobbing og det å bidra til at barna blir mer robuste.

NOVA-forsker Ingunn Marie Eriksen

En lærer beskrev det slik: «Han svarte på [den skoleinterne trivsels]undersøkelsen at han ble mobbet ganske ofte, og vi har ikke sett det i det hele tatt, han navnga dem, det var – stakkars gutt, han som han navnga, han var ingen mobber. (…) I ettertid har vi hatt samtaler med den gutten om hva som er mobbing, han er veldig sår, det skal ingenting til. Sart type. Mor og far er skilt og han var mye lei seg, ekstremt sart gutt.» 

– Her ser vi hvordan skolen og foreldrene samarbeider om en felles forståelse av at eleven ikke er utsatt for mobbing. Dermed får skolen saken ut av verden og bruker tid på å forklare gutten hva mobbing er, i stedet for å finne ut av hva som skal til for at eleven skal få det bedre. 

– Her er det også en konflikt mellom det å ha nulltoleranse mot mobbing og det å bidra til at barna blir mer robuste, avslutter Eriksen. 

 

Dette er tiltakene som fungerer mot mobbing:  

1) Adferdsregulering 

Virkemidler som gjør at elevene oppfører seg slik man ønsker. I klasserommet dreier det seg først og fremst om tydelig klasseledelse. I friminuttene er det viktig at lærerne er mer til stede. 

– Den beste modellen er at læreren praktiserer det vi kaller «omsorgsfull kontroll». Det innebærer å gi både positiv og negativ anerkjennelse. Skolen må ha regler, være streng og brudd på reglene bør ha konsekvenser. Samtidig er det viktig at adferdsreguleringen ikke blir i overkant stram og kontrollerende, sier Ingunn Marie Eriksen. 

2) Relasjonsarbeid 

Læreres arbeid for å skape gode relasjoner til elevene, men også skolens relasjoner til foreldrene. 

–  Lærerne må kjenne eleven og være tett på dem. Hvis læreren ikke har gode relasjoner til elevene, vil de heller ikke få vite hva som skjer i og utenfor klasserommet, sier Eriksen. 

Skolene i undersøkelsen la vekt på å ha et positivt elevsyn og forsterke positiv atferd framfor å bare sanksjonere negativ atferd. I tillegg er det viktig å prioritere relasjonsarbeid, samt at skoleledelsen støtter og følger opp. 

For å skape gode relasjoner mellom skolen og foreldrene bør foreldrene bevisstgjøres på eget ansvar i å avdekke mobbing, og gis noen verktøy for å få til dette. 

3) Sosiale aktiviteter 

Lærerstyrte tiltak for å få til et godt miljø, for eksempel introduksjonstilbud ved skolestart, aktiviteter i friminutt og større prosjekter som klasseturer, teateroppsetninger også videre. 

–  Miljøbygging handler om å skape gode relasjoner mellom elevene: tiltak som fremmer tilhørighet, inkludering, fellesskap og samhold. Denne strategien er mindre og prioritert enn de to andre. Det er viktig at de voksne har en tydelig regi på slike tiltak for at de faktisk skal virke inkluderende for alle. Ellers kan slike tiltak bli arenaer for forsterking av utenforskap og konflikter, særlig hvis miljøet i klassen er dårlig fra før av, sier Eriksen. 

4) Bygge klassen som et kollektiv 

Forebyggende tiltak rettet mot forholdet mellom elevene. Å bygge klassen som kollektiv og «gyldig vi» , var lite prioritert blant skolene i studien.  

– Noen lærere klarte å skape klassemiljøer der elevene hadde empati og omsorg for hverandre på tvers av vennegrupper, men det var unntaket heller enn regelen, sier Eriksen. 

Fakta
Fakta om studien
Forskerne har undersøkt 20 barne- og ungdomsskoler på Østlandet som har opplevd en bedring i skolemiljøet etter å ha satt inn mobbetiltak.  Hvilke tiltak er det som går igjen? Hva er det som faktisk fungerer? Og hvilke typer mobbing overses eller er ekstra vanskelig å gjøre noe med? 

Les også: Dette er de beste tiltakene mot mobbing

Referanse: Skolenes arbeid med elevenes psykososiale miljø. Gode strategier, harde nøtter og blinde flekker. Ingunn Marie Eriksen og Selma Therese Lyng. NOVA-rapport 14/15.

Publisert 23.01.2018

Slutt