En ny studie viser at de med best karakterer ofte har den høyeste lønnen. Men bare i enkelte bransjer.

Gode karakterer fra studiet gir framtidige arbeidsgivere et signal om hvor flink du har vært i utdannelsen du har tatt. Karakterer er kanskje det eneste objektive målet vi har på hvor mye vi har lært mens vi studerte. Er det slik at arbeidsgivere belønner de med høyest karakterer?

– Ja, gode karakterer lønner seg, sier Karl Ingar Kittelsen Røberg, stipendiat ved Senter for profesjonsstudier.

Han holder på med en doktorgrad om hvordan utdanning belønnes i arbeidsmarkedet, og ser blant annet på forskjellene mellom ulike fagfelt og sektorer.

– Vi ser at det er en sammenheng mellom gode karakterer og høyere lønn og lavere arbeidsledighet. Kandidatene med de beste karakterene har den høyeste lønnen. De beste studentene får 3,5 prosent høyere lønn enn gjennomsnittet.

Lønner seg å være flink.  Forskerne har sett på karakterene til alle uteksaminerte mellom 1990 og 2006 innen en rekke utvalgte utdanningsfelt. De har regnet ut et gjennomsnitt for hver utdanningsgruppe ved hver utdanningsinstitusjon for hvert år for å få riktig sammenligningsgrunnlag. På denne måten har de kunnet sammenligne bokstav- og tallkarakterer. For å finne de med høyest karakterer målte de avvikene fra gjennomsnittet.

Forskerne finner at lønnen stiger jo bedre karakterer en får. Det lønner seg altså å være flink, men hvorfor er det egentlig slik? Det er to måter å se det på.

– Den første forklaringen handler om at du har lært mer enn dine medstudenter og belønnes av arbeidsgiver fordi du er flinkere, sier Røberg.

– Utdanningen gir deg noen ferdigheter som gjør deg mer produktiv. Disse ferdighetene tar du med deg inn i jobben, og det vil være naturlig for arbeidsgiver å belønne deg, forklarer han.

– Den andre måten å se det på er at karakterene signaliserer noen egenskaper som gjør deg god både i studiene og i arbeidslivet. Det kan være slik at de som lett tar til seg kunnskap i studiene også lett tar til seg kunnskap i arbeidslivet.

Det er juristene som har sterkest sammenheng mellom karakterer og lønn

Karl Ingar Kittelsen Røberg

Belønnes i privat sektor. Røberg finner store forskjeller mellom ulike bransjer og sektorer.

– Jurister er et godt eksempel på en gruppe som tjener spesielt mye på å ha gode karakterer. Det er juristene som har sterkest sammenheng mellom karakterer og lønn, sier han. Han understreker at denne studien tar for seg utdanningsgrupper, ikke individuelle fag.

– I privat sektor lønner det seg mer å ha gode karakterer enn i offentlig sektor, sier han.

Han spesifiserer at det ikke er så viktig om du selv jobber i offentlig eller privat sektor, det viktigste er om du kommer fra en utdanning som i stor grad går til offentlig eller privat sektor.

– De utdanningene som i stor grad går til offentlig sektor har mindre sjanse til å få belønning i form av høyere lønn, sier han.

En av grunnene kan være at mange yrker i offentlig sektor er lisensierte. Gjennom utdanningen har du kvalifisert deg til det du skal gjøre i jobben, og yrket er lukket for alle som ikke har denne utdanningen. For eksempel jobber 90 prosent av alle sykepleiere i offentlig sektor, mens storparten av kandidatene fra økonomi og administrasjon jobber i det private.

– I offentlig sektor fastsettes lønn etter yrke, ansiennitet og kollektive avtaler. Det er lite rom for å belønne individene, sier Røberg.

Forskjeller mellom fag. I studien deles utdanningene inn etter kjennetegn. Det skilles mellom harde og myke fag, og mellom rene og anvendte fag. Innenfor harde fag er det mulig å komme fram til et objektivt rett svar, som innen teknologi eller ingeniørfag. I de harde, anvendte fagene, som for eksempel økonomi, finner vi størst sammenheng mellom karakterer og lønn.

I de såkalte myke fagene, som humaniora, noen samfunnsfag og omsorgsfag, er gode ferdigheter vanskeligere å måle, og det er en svakere sammenheng mellom karakterer og lønn.

– Vi finner at det er store forskjeller mellom hvordan karakterer belønnes innenfor ulike fag, sier Røberg.

Viten og praksis illustrasjon
– Utdanningen gir deg noen ferdigheter som gjør deg mer produktiv, sier doktorgradsstipendiat Karl Ingar Røberg ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Kilde:

Røberg, Karl Ingar Kittelsen og Helland, Håvard: Do grades in higher education matter for labour market rewards? A multilevel analysis of all Norwegian graduates in the period 1990-2006. Journal of Education and Work.

Publisert 21.09.2016

Slutt