Helt usannsynlig at en norsk high school-serie skulle nå så bredt som Skam, mener redaktøren av ny bok om suksessen. Nå vil han ha Skam inn i klasserommene.

Skam fortjener en bok, sier førsteamanuensis Dag Skarstein ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning.

– Serien har fått en enorm popularitet blant unge ikke bare i Norge, men også globalt. At en norsk high school-serie skulle få en slik virkning, var i utgangspunktet helt usannsynlig. Dette må forklares, og denne boken forsøker å forklare dette ved hjelp av ulike perspektiver og vinklinger.

Sammen med postdoktor Synnøve Skarsbø Lindtner ved Universitetet i Bergen har Skarstein redigert boka Dramaserien Skam. Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter. Den er rettet mot lærerstudenter og lærere i ungdomsskolen og på videregående.

Hvorfor ble Skam så populær?

– Seriens popularitet sprang ut av brukernes eget engasjement og emosjonelle involvering, og deres omtale av den i sosiale medier. Ikke gjennom markedsføring eller bruk av kjendisskuespillere, sier Skarstein. 

Han mener at Skam har helt spesielle kvaliteter.

– Populariteten må ses i lys av at Skam har kvaliteter som vi ikke har sett før i en ungdomsserie. Det gjelder spesielt karakterenes dybde. Hver sesongs hovedkarakter må etter hvert som handlingen utspiller seg, ta et oppgjør med seg selv, endre seg, de må vokse og modnes.

Ny måte å publisere på

Samtidig mener Skarstein det er interessant at Skam bygger på den gamle melodramatiske tradisjonen.

– Melodramaets transformasjonshistorier appellerer på en spesiell måte til unge mennesker. Det vet vi fra undersøkelser av hvilke filmer og bøker tenåringer ser og leser med glede. Dette er kanskje ikke så rart, ungdomstiden handler jo om endring.

– Dessuten har digitale publiseringsmåten tilpasset unge menneskers medie- og teknologibruk også medvirket til det usedvanlige engasjementet, tror Skarstein.

– Publiseringsmetoden innvarsler en ny måte å lage og publisere serier på. Dette vil vi sikkert se mye av i framtida. Skam er en av de første store seriene som er tilpasset vår moderne mediebruk inkludert smarttelefon og nettbrett. Publiseringsmåten bidro også til å blande fiksjon og virkelighet på nye måter.

Inn i klasserommene

En stor del av suksessen må forklares ut fra det gamle og det kjente – den melodramatiske transformasjonshistorien – men også ut fra det nye: konseptet, produksjonen og publiseringen.

– Vi ønsker at boka skal bidra til å forberede på disse endringene i hvordan filmatiske historier fortelles, men også å minne om at serien står i en tradisjon som for eksempel mye av norskfagets litteratur også står i. 

– Vi vet at Skam blir brukt i skolen, men vi vet ikke så mye om hvordan, sier Skarstein.

– Med denne boka ønsker vi å presentere analyser med innfallsvinkler som kan brukes i undervisning. Perspektivene kan brukes på Skam, men også overføres til formidling av andre dramaturgiske og litterære flermediale tekster.

Skam som selvhjelp

Boka undersøker også serien tematisk. 

– Identitet, religion, seksualitet, felleskap, vennskap og kjærlighet, sentrale temaer i både norsk, religion, samfunnsfag og mediefag, temaer som er aktuelle i unge menneskers liv. Mange ungdommer, men også voksne, har fortalt om hvordan serien har vært viktig for dem og at de har brukt den til selvhjelp i livsendringsfaser.

Den hemmelige oppskriften

Den dramaturgiske formen i Skam er skjematisk og er lik Hollywood-filmene som elevene ser mye av.

– Derfor kan Skam brukes for å trene mer analytisk avstand til andre filmer som elevene ser, sier Skarstein. – Det handler den kulturelle kodingen av dramaenes konflikter, men kanskje spesielt dramaturgisk oppbygging.

– Ungdom elsker melodrama, men vet ikke hvordan det er bygget opp. Ved å undervise i Skam kan vi avsløre den hemmelige oppskriften. Da kan vi også skape forbindelse mellom elevenes fritidsbruk av dramaturgiske narrative enheter og norskfagets litteraturtilbud.  

Boka er delt i fire hoveddeler, og første del tar for seg Skams form - dramaturgi, flermedialitet og polyfoni. Deretter følger tematiske analyser som spesielt tar opp skam, identitet og fellesskap. Del tre handler om medier og publikum og resepsjonen av Skam, mens siste del inneholder praktiske eksempler på hvordan Skam kan brukes i klasserommet.

Selv har Skarstein brukt Skam i grunnskolelærerutdanningen for å bevisstgjøre studentene på dramaturgisk virkning, og for å minne om at det finnes forbindelser mellom populær- og høykultur som kan utnyttes i faglæring.  

Skam Austin

Nå følger Skarstein den amerikanske versjonen av Skam som publiseres på facebook, Skam Austin.

– Den amerikanske versjonen, som Julie Andem har vært med på å lage, er bearbeidet for amerikanske ungdommer, sier Skarstein.

– Hovedhandlingen ser ut til å være lik, men verdikodingen av plottet er annerledes. Blant annet ser vi plakater på skolen der det står motiverende budskap som Be a winner - Be you og Work hard –finish strong – motto som knytter seg til den amerikanske drømmen.

Han understreker også at denne serien har den amerikanske sivilstatens vektlegging av «the community», heller enn norsk velferdsstat. 

– Det blir spennende å se hvordan karakterene skal formes og endres innenfor disse kulturelle verdiene. som også skiller seg fra den norske velferdsstaten. Det blir spennende å se hvordan karakterene skal formes og endres innenfor disse kulturelle verdiene.

Det er også andre referanser i den amerikanske versjonen. The Great Gatsby om den amerikanske drømmen ser ut til å være sentral, men særlig romanen The Scarlet Letter fra 1850 om stigmatisering, utenforskap og «shaming» har vakt interesse i seriens kommentarfelt.

– At Skam lever videre i sine italienske, franske, tyske og amerikanske versjoner, er på mange måter et bevis på at serien fortjener en egen bok, sier Skarstein.

Boka ble lansert på Hartvig Nissens skole torsdag 7. juni.

Referanse

Dag Skarstein og Synnøve Skarsbø Lindtner (red.): Dramaserien Skam. Analytiske perspektiver og didaktiske muligheter, Fagbokforlaget, Landslaget for norskundervisning, 2018

Publisert 05.06.2018

Slutt