Færre tester, flere lærere og stipend til erfarne lærere er noen av rådene.

Hvilke konkrete tiltak må til for å gjøre skolen bedre? Fungerer tester? Trenger lærerne mer kompetanse? Det er mange meninger om hvordan norsk skole bør forbedres. Politikerne strides om hva som er de beste løsningene for fremtidens elever. 

Vi spurte noen av HiOAs skoleforskere om å komme med sine beste råd. 

Svarene fra skoleforskerne viser at det må jobbes på flere områder, og at forskerne prioriterer forskjellige forbedringstiltak. 

1. Begrens antall tester

– Testing fører ikke til læring. Ved alle disse testene blir det fokus på bare ett riktig svar, og ikke evnen til å utforske og forstå. Politikerne bør begrense antall tester og bruke mer tid på undervisning og læring, sier førsteamanuensis Bodil Kleve.

Kleve råder politikerne til å la elevene få mer tid til å tenke og utforske, og at læreren må ha tid til å planlegge undervisningen og samtale med elevene.

– Testing fremmer et instrumentelt syn på fagene. Det er ikke alltid svaret som er viktig, men hvordan du har kommet frem til det. Dette kommer ikke frem på tester, sier Kleve.

Kleve mener elevene må få mer tid til å undre seg, og ikke komme med et svar så fort som mulig.

2. Flere lærere gir bedre læring

–  Skolen må legge til rette for at elevene får større anledning til å arbeide på utforskende måter. Forskning viser at det øker elevenes læringsutbytte, sier prodekan Finn Aarsæther.

For å få dette til, må lærertettheten være høy nok, mener Aarsæther.

–  Mange viser til skoleforskeren John Hatties utsagn om at flere lærere ikke automatisk gir bedre læringsutbytte. Det er naturligvis riktig, men flere lærere gir mulighet til å arbeide på andre måter enn om læreren har eneansvar for 28-30 elever.

– Det er ikke tallet på voksenpersoner i klasserommet i seg selv som er poenget med høy lærertetthet, men mulighetene det gir for nye og bedre arbeidsmåter, sier Finn Aarsæther.

Økt lærertetthet gir dessuten læreren bedre mulighet til å se den individuelle eleven. Dette er viktig både for tidlig å sette inn tiltak for faglig utvikling, og for å bedre det psykososiale læringsmiljøet i klassen.

3. Gi læreren tiden med elevene tilbake!

Førsteamanuensis Bodil Kleve mener lærerne blir pålagt altfor mange oppgaver, noe som går ut over tiden med elevene.

– Det er mer styring av læreren enn det var før. De blir pålagt hva de skal gjøre i klasserommet, og det er flere møter og mer rapportering. Disse direktivene fra skoleeier virker begrensende på lærernes faglige arbeid med elevene, sier hun.

Hun er bekymret for at dette undertrykker den faglige kreativiteten til lærerne.

– Vi må stole på at lærerne gjør jobben sin. De må få større tillit til at de klarer å rapportere uten alle disse kravene.

4. Mer samarbeid med barnevern og helsesøster

Stadig flere ungdommer sliter med psykisk helse, og frafall fra videregående skoler er fortsatt et stort problem. Lærerne må samarbeide mer med andre yrkesgrupper som jobber med barn, mener Finn Aarsæther.

– Barnevernspedagoger, helsesøster og lærer er tre yrkesgrupper som alle forholder seg til det samme barnet eller ungdommen, men i mange tilfeller opptrer de slik at den ene hånda ikke vet hva den andre gjør.

– Vi må bygge et lag rundt barnet eller ungdommen, sier Aarsæther som etterlyser flere ressurser til prosjekter som kan styrke samarbeidet mellom lærere og andre yrkesgrupper som jobber med barn.

5. Fjern nivågruppering i skolen

–  Forskning fra andre land viser at nivågruppering ikke fremmer læring, og at de svakeste elevene taper mest, sier førsteamanuensis Bodil Kleve.

Hun ønsker derfor at politikerne skal fjerne nivågruppering og heller finne andre måter å jobbe på i klasserommet som ikke innebærer inndeling i grupper etter nivå.

–  Nivågruppering er uheldig blant annet fordi det fører til underprestasjon i de svakeste gruppene. Dessuten kan jenter i de høyeste gruppene lett utvikle angst for å ikke være bra nok og føle at de ikke har rett til å være der.

6. Skolen må få konsentrere seg om undervisning og læring

Professor Kaare Skagen er opptatt av at politikerne må la skolen fokusere på kjerneoppgavene.

– Skolens hovedoppgave er å formidle fagkunnskap, utvikle faglige ferdigheter og belønne gode prestasjoner.  En slik skole fremelsker forskjeller og likeverdighet samtidig. Skolen skal ikke handle om hele livet, men om en felles kunnskap fastsatt av samfunnet gjennom læreplanverket, pensum og undervisning. Hvis skolen forsøker å favne alt, vil den miste grepet om sin egentlige oppgave, sier han.

Skagen mener skolen må begynne arbeidet sitt i riktig ende. Elever som lykkes med gode faglige prestasjoner trives bedre og har det bedre med seg selv og andre.

–  En velfungerende fellesskole kan bidra til at alle barn og ungdommer får like sjanser til utdannelse og et godt liv, sier Skagen.

7. Gi de erfarne lærerne stipend

Dosent Bjørn Smestad mener at det å være en god lærer blant annet innebærer å holde seg oppdatert på ny forskning og bruke sin profesjonelle dømmekraft til å ta nyvinninger i bruk der de egner seg. De mest erfarne lærerne har lang erfaring i nettopp dette.

Han er positiv til regjeringens krav om fordypning i norsk, engelsk og matte for å undervise disse fagene.

–  Det er imidlertid uverdig og uklokt å “avskilte” mange erfarne lærer som har undervist og etterutdannet seg i disse fagene gjennom helt yrkesliv, bare fordi de ikke hadde disse fagene i sin utdanning for 20-30 år siden, sier Smestad.

Hans råd til politikerne er i stedet å gi de mest erfarne lærerne et stipend til å dele sin kompetanse.

– Gi de stipend til å holde kurs for sine kolleger og skrive artikler som viser hvordan de knytter sin teoretiske og praktiske kunnskap sammen til beste for elevene, slik at denne kompetansen ikke går helt tapt når lærerne pensjonerer seg, sier han og tilføyer:

– Vi må ha respekt for kompetanse – også der den ikke er utviklet på skolebenken.

8. Skolen må bli flinkere til å inkludere

Professor Rolf Bjarne Fasting mener politikerne bør være mer oppmerksomme på likeverd og inkludering i skolen.

–  Vi trenger skoler som blir oppmuntret til å vektlegge alle idealene og målene i planverket, og ikke kun de delene som er lett målbare. Dagens avgrensede politiske oppmerksomhet på skolen, synes å bidra til å øke forskjellene i samfunnet, sier Fasting.

Han mener skolen mangler både kompetanse og ressurser for å sikre likeverd og inkludering.

– På tross av intensjonene makter ikke skolen å oppfylle forventningene om en god opplæring for alle elever. Mange av elevene strever i skolen uten å få den hjelpen og støtten de har krav på. De står dermed i fare for å bli plassert på siden av fellesskapet, og falle utenfor samfunns- og arbeidslivet.

9. Skolen trenger mer kunnskap om elevenes og lærernes emosjoner

Høgskolelektor Mette Helleve mener det viktigste grepet en ny regjering kan ta, er å bidra til å øke lærerens forståelse av emosjoner. Emosjoner refererer ikke bare til følelser, men også til tanker (kognisjon) og til kroppen.

– Lærerne trenger kurs, veiledning og etterutdanning. Norsk skole kan bli vesentlig bedre hvis lærerne får mer kunnskap om sammenhengen mellom elevenes emosjoner og deres utvikling både faglig og sosialt. Denne forståelsen er en forutsetning for all pedagogisk virksomhet i skolen, understreker Helleve.

Det handler om å forstå hva alle emosjonelle reaksjoner og uttrykk, som for eksempel forelskelse, iver, glede, begeistring, angst, frustrasjon, avmakt og sorg, gjør med et barns forutsetninger for læring.

–  Mobbing er et eksempel på at dette er viktig. Hvordan skal lærere kunne gi støtte i elevens faglige og sosiale utvikling, hvis ikke læreren forstår hva følelsen av å være ekskludert fra et felleskap i et klasserom faktisk betyr?

– Vi snakker også altfor lite om lærernes egne emosjoner, og hva han eller hun bringer med seg inn i undervisningen. Læreren må være bevisst på hvordan han eller hun er i møte elevene.

Publisert 20.09.2017

Slutt