Det må være nulltoleranse for skjellsord knyttet til bestemte grupper i skole-gården. Både lærere og elever trenger mer kunnskap om den hverdagslige hatpratens skadevirkninger, mener Anne Birgitta Nilsen, som forsker på hatprat.
Viten og praksis illustrasjon
Anne Birgitta Nilsen er førsteamanuensis ved HiOA. Hun forsker på hatefulle ytringer og er aktuell med den nye boka Hatprat.

Mongo! Jævla homse! Jøde! Hore!

Dette er skjellsord lærerne hører i skolegården. Skjellsordene sorterer under hatprat. De er egnet til å vekke negative følelser, holdninger og oppfatninger av mennesker. Det er hatpratens fremste kjennetegn. Hatpraten er rettet mot tilhørernes følelser.

Sprer negative holdninger. Men barn og unge som bruker disse skjellsordene, har i mange tilfeller ingen intensjon om å spre skepsis, hat eller sinne overfor funksjonshemmede, homofile eller jøder. Gjennom språklige samhandlinger har barna bare lært at dette er skjellsord man kan bruke når man er irritert, sint eller ergerlig på noen. Skjellsordene er, sett fra deres side, bare uttrykk for følelser. Uttrykk for sinne og engasjement kan derfor bidra til at barn uforvarende sprer negative holdninger og oppfatninger overfor en gruppe.

Som samfunnsdeltaker har man plikt til å skaffe seg kunnskap, slik at man kan delta på en anstendig måte.

Førsteamanuensis Anne Birgitta Nilsen

For lærerne kan det være vanskelig å vite hva de skal slå ned på, og når de skal gripe inn. Hvor går grensen mellom mer uskyldig erting og mobbing? Tradisjonelle definisjoner av mobbing sier jo at mobbing handler om gjentatte handlinger som går over tid. Men når disse skjellsordene som er relaterte til bestemte grupper, dukker opp i skolegården, bør lærerne gi uttrykk for en absolutt nulltoleranse. Dette er mobbing, om det så bare dreier seg om ett enkelt tilfelle ved den aktuelle skolen.

Referanser
Hatprat. Anne Birgitta Nilsen. Cappelen Damm, 2014.

Viktig for lærere. Som lingvist er jeg opptatt av hva ordene kan gjøre med oss, og hva vi kan gjøre med ordene. Jeg er interessert i krenkende språkbruk, i språkbruk som er egnet til å sverte og rakke ned på individer og grupper. Det er denne forskningen jeg skriver om i boka mi. Forskningen er relevant for lærere og lærerutdanningene. Jeg mener det er behov for økt språklig bevissthet, blant både lærere og elever.  Kunnskapen er også viktig for mange andre profesjonsutdanninger. Mobbing er et utbredt problem, også i arbeidslivet.

Folk som i dag fremdeles bruker ordet neger om afrikanere, gjør ikke det nødvendigvis fordi de har negative holdninger til afrikanere, selv om det selvfølgelig også kan være rasisme som ligger til grunn for ordbruken. Det kan også være at disse menneskene ikke har fått med seg at neger er et degraderende begrep. Forsvaret holder imidlertid ikke. Som samfunns-deltaker har man plikt til å skaffe seg kunnskap, slik at man kan delta på en anstendig måte.

Skjellsordenes bivirkninger. Ord kan brukes, og de kan misbrukes. Språket kan brukes til gode og dårlige formål. Typiske eksempler på misbruk av ord har vi når enkelte grupper omtales med skjellsord. Det er misbruk fordi skjellsordene har noen alvorlige konsekvenser. Skjellsordene har potensiale for å skape eller forsterke en negativ oppfatning av utvalgte mennesker. Når bruken av homse som skjellsord brer om seg, skaper det en forståelse av at det ikke er greit å være homofil. Bruken av skjellsordet bidrar til en nedvurdering av homofile.

For hver gang noen sier jævla jøde, kan det befeste seg en oppfatning blant tilhørerne om at det ikke er bra å være jøde. Jødene som overhører slike skjellsord, kan føle seg både krenket og såret. Resultatet kan bli at de føler seg utenfor, og at de blir utestengt. Det kan danne seg en oppfatning i samfunnet om at man ikke trenger å behandle jødene med samme respekt som man viser overfor andre folk. I ytterste konsekvens kan resultatet bli hatkriminalitet.

Oppfatninger i samfunnet. Når man i et språk har nedlatende ord knyttet til en gruppe, sier det noe om de forestillinger og oppfatninger som råder blant en del av språkbrukerne i det samfunnet. Gjennom en annerledeshet eller en påstått annerledeshet sier skjellsordene våre noe om hvem som er innenfor fellesskapet, og om hvem som regnes som utenfor. Skjellsordene forteller oss at noen grupper regnes som bedre enn andre, og at noen grupper regnes som dårligere enn andre. Hatpratens funksjon er å nedvurdere en gruppe mennesker, å svekke deres rykte og sosiale status.

Effekten på tilhørerne er helt sentral i hatprat. Hatpraten er publikumsorientert. Den søker å påvirke sine tilhørere gjennom å oppildne deres negative følelser. På den måten kan ord bli ledende for folks tanker og følelser.

Hensikten med det vi sier. Videre er forholdet mellom intensjon og effekt interessant i hatpraten. Når vi sier noe, så sier vi det som oftest i en eller annen hensikt. Hensikten med bruk av bestemte språklige virkemidler kan være å angripe noens verdighet. Men når folk blir konfrontert med dette, sier de gjerne at det ikke var det de mente. Og det kan jo være de har rett. Vi kan jo strengt tatt ikke vite hva folk tenker. Vi kan heller ikke påstå at de tenker noe annet enn det de selv hevder å ha tenkt. Det vi kan vite noe om, er den potensielle effekten en ytring har. Vi kan alle vurdere hvorvidt en ytring er egnet til å umenneskeliggjøre folk og hvorvidt den er egnet til å rangere mennesker.

Den dagligdagse hatpraten. Som språkforsker er jeg opptatt av både den dagligdagse hatpraten og den mer ekstreme hatpraten. Da jeg lanserte boka «Hatprat» på et frokostseminar, var de inviterte samfunnsdebattantene mest opptatt av de mer ekstreme sidene ved hatprat. Jeg mener vi må være like opptatt av den hverdagslige hatpraten. Vi skal huske på at skjellsordene knyttet til en gruppe kan gjøre mye skade. Jevnt og trutt skader disse skjellsordene menneskers omdømme.

Skjellsordene våre er derfor ikke uvesentlige. De kan lede til flere hatefulle ytringer og flere negative følelser overfor utvalgte mennesker. De kan dessuten berede grunnen for voldelige handlinger. Hatkriminalitet er et alvorlig samfunnsproblem. Lingvisten Baha-eddin M. Mazid sier at hatprat kan sees på som en bro mellom hat og hatefulle handlinger. Dersom hatet ikke følges opp av hatefulle ytringer, blir det trolig heller ingen hatefulle handlinger, sier Baha-eddin. Også i skolesammenhenger dukker det opp episoder der elever utsettes for hatefulle handlinger på grunn av sin gruppetilhørighet.

Publisert 18.12.2014

Slutt