Her er de beste tipsene for å vekke engasjement hos elevene.

Se for deg en skoleelev som går til kantina for å kjøpe seg mat. I døra står en lærer som sier at hun ikke får komme inn i kantina fordi hun har på seg olabukse.

Alle elevene som har olabukse på seg denne dagen, får kjenne forskjellsbehandling på kroppen.

– Dette kan være en kraftig innfallsvinkel til å lese en tekst om apartheid, sier førsteamanuensis Cecilie Dalland  ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Hun har skrevet boka Kreativitet i skolen sammen med kreativ leder Haakon Thaule-Hatt i byrået Changemaker. Sammen vil de gi lærere tips til hvordan skolen kan bli mindre kjedelig.

– Vi ønsker å vise hvordan kreativitet kan være et hjelpemiddel for å få elevene logget på undervisningen, sier Dalland.

– Dersom klassen har dovna hen, kan læreren gå et skritt tilbake og la kreativitet motivere elevene og skape interesse for faget, sier Thaule-Hatt.

Må si unnskyld til bildet

Forfatterne trekker frem et eksempel der en klasse på mellomtrinnet som skal arbeide med mobbing som tema. Kanskje fordi det har skjedd noe i klassen.

Elevene får beskjed om å ta med et bilde av en de liker. Så leser læreren en historie om mobbing. Hver gang det skjer en krenkende handling i historien, skal elevene brette bildet en gang. Når historien er over, skal bildet brettes ut og elevene skal si unnskyld til bildet.

– Dette viser at brettene ikke blir borte, slik krenkelsene heller ikke blir borte, sier Dalland.

– Det er en kreativ inngang til et vanskelig tema som også kan gi elevene en knagg å henge kunnskapen på, sier Thaule-Hatt.

Hvordan få glød i øynene på elevene?

Et annet eksempel Dalland og Thaule-Hatt nevner, er en historietime der en tiende klasse arbeider med andre verdenskrig. Lærerens mål er å få elevene til å forstå hvor mange russere som døde. 

Lærere kan bruke metoder som er anerkjente i andre bransjer.

Kreativ leder i Haakon Thaule-Hatt byrået Changemaker

Hver elev kan da representere en million mennesker. Så leser læreren opp alle elevenes navn og de reiser seg etter tur. Til slutt står 27 elever oppreist. De illustrerer de 27 millionene russere som døde under krigen.

Slike kreative metoder blir mye brukt utenfor skolen.

– Lærere kan bruke metoder som er anerkjente i andre bransjer, sier Thaule-Hatt. Først og fremst må lærerne vite hva som er hensikten og målet med det de gjør. Hvordan skal de få glød i øynene på elevene?

En pappeske skapte engasjement

Dalland trekker også frem en gjeng praksisstudenter som var svært kreative i en engelsktime.

– Praksisstudentene hadde med seg en pappeske der det sto «This side up» i engelsktimen. Klassen skulle ut på en lang reise og alt de skulle ta med seg, skulle få plass i esken. Etter hvert skulle elevene også prøve om de selv fikk plass i esken. Dette ville alle elevene prøve.

Dette var en inngang til en historie om en mann som flyktet fra slaveriet i Amerika ved å gjemme seg inni en kasse.

– Pappkassen fungerte som introduksjonen til å lese denne historien på engelsk. Og alle elevene ville lese historien etter denne kreative innfallsvinkelen.

Les også: Dette er den skjulte mobbingen som skolene ikke ser

Elevene lærer å være kreative selv

Begge forfattere skjønner godt at lærerne ikke kan gjennomføre kreative stunt hele tiden. Men gjennom å bruke kreative metoder innimellom kan elevene læres opp til selv å bli kreative.

– Læreplanen sier at elevenes kreativitet skal utvikles i alle fag, sier Dalland. – De skal lære seg å være kreative.

Det handler blant annet om å lære å ikke sensurere seg selv, ifølge forfatterne. Å kunne velge den beste løsningen i et gruppearbeid, selv om den ikke er ens egen, er også viktig læring for elevene.

Les også: Store karakterforskjeller mellom elever med ulik innvandrerbakgrunn

Morsommere å være lærer

Både Dalland og Thaule-Hatt tror det blir morsommere å være lærer når man kan være kreativ, men presiserer at det ikke handler om å være klovn hele tiden. Kreativiteten må brukes til å lære fagene på skolen enda bedre.

Vi vet ikke hvordan arbeidslivet vil være når de er ferdige med skolen. Men vi vet at kreativitet og det å lære seg å lære er viktig.

Førsteamanuensis Cecilie Pedersen Dalland

– Vi vet ikke hva elevene skal utdanne seg til og hvordan arbeidslivet vil være når de er ferdige med skolen. Men vi vet at kreativitet og det å lære seg å lære er viktig, sier Dalland.

– Skal elevene bli kreative, trenger de å ha vært gjennom kreative prosesser selv, sier Thaule-Hatt.

Hør podkasten med Dalland og Thaule-Hatt her: 

Referanse

Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt: Kreativitet i skolen, Fagbokforlaget 2017, ISBN: 9788245021714.

Publisert 06.03.2018

Slutt