Selvkomprimerende betong har klare fordeler, men er lite brukt i Norge. Byggingeniør-studentene prøvde å finne ut hvorfor, og gir råd i en forskningsartikkel.
Fakta
Selvkomprimerende betong er sammensatt slik at den har spesielt gode flyteegenskaper, og lettere fyller ut forskalingen den støpes i, enn tradisjonell betong. Det er dermed ikke nødvendig med vibrasjonsenergi for å fordele den i forskalingen, og det er særlig en fordel i tettarmerte konstruksjoner.

I Norge blir selvkomprimerende betong brukt nesten bare i Oslo og omegn, og lite ellers i landet. Den utgjør i dag om lag fem – seks prosent av den totale markedsandelen for betong i Norge.

Gjennom dybdeintervjuer med folk i byggebransjen har HiOA-studentene Øyvind Fremmergård, Mats Fjærestrand og Simen Hjelseth undersøkt mulige årsaker til at den er lite brukt, og gjennomført labtester for å studere effekten av variasjoner i betongsammensetning.

– Da selvkomprimerende betong er mer skjør enn vanlig betong, er det viktig å ha kunnskap og erfaring for å kunne vurdere kvaliteten av betongen ved mottak på byggeplassen, og håndtere den korrekt, framhever Simen Hjelseth.

Manglende kunnskaper

Dårlig utførelse kan komme av manglende kompetanse hos bygningsarbeidere. Siden mottakskontroll på byggeplassen ofte blir neglisjert, viser det seg at avvik i kvalitet ikke blir oppdaget før betongen er herdet og forskalingen revet.

Studentene har også funnet ut at byggebransjen selv ikke opplever så mange fordeler med selvkomprimerende betong som tidligere forskning tilsier.

De mener bransjen kan dra nytte av bedre kommunikasjon og erfaringsoverføring.

– Det gjøres mye forskning på betong, men avstanden fra forskning på doktorgradsnivå til byggeplass ser ut til å være for stor til at kunnskapen når fram til bygningsarbeiderne.

Øyvind Fremmergård

Viten og praksis illustrasjon
Denne betongen er utenfor toleransekravene og burde ikke kunne passere mottakskontroll på en byggeplass. Dessverre oppdages ofte slike avvik i kvalitet for sent.

Byggingeniørstudentene fattet interesse for emnet gjennom forelesninger i emnet Byggematerialer og betongdimensjonering.

De definerte problemstillingen selv, fant fram til samarbeidspartneren Unicon AS, en ledende leverandør av ferdigbetong i Norge, og utarbeidet en forskningsartikkel som de fikk antatt, i tillegg til bacheloroppgaven.

De viser oss en tidligere utgave av boken der deres fagfellevurderte forskningsartikkel blir publisert høsten 2017: «Nordic Concrete Research», der siste kapittel omhandler ”Self-compacting concrete”.

I august 2017 presenterte de forskningen på konferansen XXIII Nordic Concrete Research Symposium i Aalborg i Danmark, og våren 2017 leverte de bacheloroppgaven, som stod til toppkarakteren A.

Betongforskning med dybdeintervjuer

– Det er hovedsakelig intervjuer som ligger til grunn for arbeidet vårt, og på grunnlag av dem ble det gjort forsøk på laboratoriet til Unicon på Sjursøya, forteller Mats Fjærestrand.

De planla intervjuene og behandlet innhentede data ut i fra teorien «diffusion of innovations» av Everett Rogers, som forsøker å forklare hvordan ulike faktorer påvirker spredningen av idéer og teknologi i et marked.

– Da vi hadde sendt inn utkastet til forskningsartikkelen, fikk vi tilbakemelding om at dette var veldig interessant. Det var en uvanlig måte å drive betongforskning på, å bruke kvalitative metoder med dybdeintervjuer, da omtrent all forskning fra før bygger på laboratorieforsøk, sier Øyvind Fremmergård.

Brukes mer i andre land

Ved å bruke intervju, fant studentene ut mer om hvorfor selvkomprimerende betong brukes lite i Norge, og vesentlig mindre enn i mange andre europeiske land, og ikke minst Japan, der denne typen betong kommer fra.

Intervjuene viser enighet om viktige fordeler ved selvkomprimerende betong, som at den forenkler støp i tettarmerte konstruksjoner, og at den er mer effektiv på grunn av raskere utstøpning.

Få nevner andre fordeler, og mange mener de får vel så gode resultater med vanlig betong.

Mange sier at de ikke har noe estimat på økonomiske fordeler ved å bruke selvkomprimerende betong, dette er ofte basert på oppfattet lønnsomhet.

Alle sier at de samme tiltakene må iverksettes når det er kaldt, uansett om man bruker selvkomprimerende eller vanlig betong, men noen mener de oppnår lavere tidligfasthet med selvkomprimerende betong.

Selvkomprimerende betong i den ferske fasen blir ofte oppfattet å ha store variasjoner i kvalitet. Det mener studentene er overraskende, da denne betongen svært sjelden blir returnert til fabrikken på grunn av lav kvalitet.

Henger fast i gamle metoder

I Norge er det stor variasjon i hvordan man velger å gjøre ting i byggebransjen, og hvilke produkter og materialer som brukes.

Det er gjerne opp til lokale prosjektledere å ta beslutninger, og valget kan derfor være påvirket av dårlige førsteerfaringer, rykter og manglende kunnskaper.

Det er gjennomgående i bransjen at man henger litt fast i gamle måter å gjøre ting på.

På grunnlag av 12 intervjuer gjennomførte studentene laboratorietester. Testene viser blant annet at tidligfastheten som oppnås med selvkomprimerende betong ikke er nevneverdig lavere enn med tradisjonell betong ved støp i lave temperaturer. Studentene konkluderer med at tidligfasthet derfor ikke burde være en grunn til å velge bort selvkomprimerende betong.

Enke tiltak kan gi gode resultater

På grunnlag av intervjuene og testene, peker studentene på enkle tiltak, slik at de som håndterer produktet kan bli tryggere på selvkomprimerende betong.

– Ved å gjøre de endringene vi foreslår, vil man se resultater ganske fort, og øke tryggheten til produktet.

Mats Fjærestrand

Opplæring og utveksling av kompetanse og erfaringer, samt å ta i bruk veilederne som allerede eksisterer, er viktig.

Studentene mener byggebransjen kan være tjent med å bruke publikasjon nr. 29 av Norsk Betongforening mer enn de har gjort. Den omhandler produksjon og bruk av selvkomprimerende betong, som et supplement til gjeldende standardverk, men publikasjonen bør revideres.

Selvkomprimerende betong er mer skjør enn tradisjonell betong, og må håndteres annerledes.

Om du vet dette, kan du også ta hensyn til det, og da skal det gå greit. Det er ikke noe større problem med denne typen betong enn den som ellers blir brukt.

Betongen som leveres, kan heller ikke være av for varierende kvalitet. Små variasjoner i sammensetningen kan gjøre store utslag, og man må være påpasselig i produksjonen. Det er viktig å ha kontroll på fuktinnholdet i delmaterialene som tilsettes.

– En interessant læring vi fått ut av intervjuene, er at betongprodusenter har sagt at det er lettere for dem å lage selvkomprimerende betong enn tradisjonell betong, fordi toleransekravene i standarden er såpass vide at det er ikke noe problem å holde seg innenfor dem, sier Mats Fjærestrand.

– Så tenker vi at de kanskje er for vide, og at standarden ikke er godt nok tilpasset dette produktet, legger Simen Hjelseth til.

Interessevekkende forskningsarbeid

Studentenes hovedveileder, førsteamanuensis Mahdi Kioumarsi, kommenterer studentenes arbeid:

"It is not very common to use qualitative methods such as interview in concrete research, so this makes the paper very interesting. Moreover, the interviewers’ comments are supported and controlled by relevant experimental tests. In summary this work is in a high standard of scientific research and I am satisfied with their efforts and cooperation."

– Hvordan har denne oppgaven vært nyttig i byggingeniør-utdanningen dere har tatt?

– Problemstillingen har gitt oss nyttig kontakt med en stor del av betongbransjen. Det har vært utrolig lærerikt å høre om personlige erfaringer i intervjuene, sier Simen Hjelseth.

– Vi har vært med på befaringer ute på byggeplassene, og det har vært kjempenyttig å se hvordan det gjøres i praksis.

– Vi har utvidet laboratorieerfaringen fra høgskolen med disse forsøkene, og vi har lært mye nyttig som vi ser frem til å ta med oss videre inn i arbeidslivet, sier Øyvind Fremmergård.

Etter utdanningen kan studentene tenke seg å jobbe med betong hos en entreprenør eller som konsulenter.

Viten og praksis illustrasjon
Byggingeniørstudentene som gjorde seg bemerket med kvalitative metoder i betongforskning: Simen Hjelseth, Øyvind Fremmergård og Mats Fjærestrand.

Publisert 01.09.2017

Slutt