Fronter og andre digitale læringsplattformer brukes av svært mange og stadig flere, men de er ikke tilgjengelige for alle.
Fakta
Universell utforming av IKT
Hovedregelen er at IKT-løsninger i Norge skal være universelt utformet. Universell utforming handler om å utforme omgivelsene, slik at vi tar hensyn til variasjonen i funksjonsevne hos innbyggerne. Når du lager noe som er universelt utformet, når du de fleste i målgruppen gjennom én og samme løsning. Alle nye IKT-løsninger som utvikles i Norge må være universelt utformet fra 1. juli 2014. Eksisterende løsninger skal følge kravene om universell utforming innen 1. januar 2021. Forskrift om universell utforming av informasjons- og kommunikasjonsteknologiske (IKT-)løsninger avgrenser IKT til å være nettløsninger og selvbetjeningsautomater. Dette er IKT-løsninger med svært mange brukere, og tilgjengelighet er derfor avgjørende for å sikre likeverdig samfunnsdeltaking. Kilde: DIFI

Dataverktøy som Fronter, itslearning, Moodle, Sakai og Blackboard er viktige samarbeidsmedier mellom lærer og student, og skole og hjem. De brukes på høgskoler, videregående skoler og barne- og ungdomsskoler, av et mangfold elever, studenter, lærere, administratorer og foreldre.

Studentene på HiOA bruker Fronter, og mange av dem har brukt det som skoleelever tidligere.

Økt bruk gir utfordringer. Men den økte bruken av slike verktøy gjør at studenter og lærere med nedsatt funksjonsevne får nye utfordringer.

HiOA-forskerne Norun Christine Sanderson, Weiqin Chen og Siri Kessel mener det er viktig å sikre tilgjengelighet både for dem som bruker læringsplattformene, og dem som lager og publiserer innhold.

De har forsket på hvor tilgjengelig Fronter, Moodle og Sakai er for lærere som skal publisere innhold, og om de får støtte i disse verktøyene til å publisere universelt tilgjengelig og bruksvennlig læringsmateriale.

Tilgjengelighet analyseres etter retningslinjer som kalles WCAG og ATAG.

WCAG innebærer at innholdet på web skal være tilgjengelig for så mange som mulig.

ATAG tar for seg hvor vidt publiseringsverktøyet er tilgjengelig for dem som produserer innhold, og hvordan det kan sikre at publisert webinnhold er tilgjengelig.

– Norsk lov og forskrift tar for seg det som brukeren får presentert, og om innholdet er i samsvar med WCAG. Få har sett på om det er tilgjengelig for dem som produserer innholdet, slik det fokuseres på i ATAG, sier Norun Christine Sanderson.

– Om de får hjelp til å lage universelt utformet og tilgjengelig innhold i publiseringsverktøyene, har det heller ikke vært så mye fokus på.

Systemene har mangler. HiOA-forskerne har analysert tilgjengelighet med ATAG som utgangspunkt. De har sett på oppgaver læreren ofte har i læringsplattformer, for eksempel å lage og organisere kursinnhold, og gi karakterer og tilbakemeldinger. Resultatene viser at både Fronter, Moodle og Sakai har mangler.

– På noen kriterier gikk de samme problemene igjen. Ingen av de tre systemene samsvarer fullt ut med ATAG, sier Sanderson.

Hun og de andre forskerne håper resultatene kan føre til forbedringer.

Ønsker å gjøre endringer. – Vi har presentert resultater for dem som tilbyr læringsplattformene, og de viser interesse og vilje til å gjøre endringer, men inntrykket er at det ofte står på ressurser om det skal gjøres forbedringer.

– Det er ofte mer fokus på hvor teknisk avansert det er, og at det skal se fint ut, enn at det faktisk skal være tilgjengelig for alle. Mange sier: OK, vi strekker oss til å oppfylle det forskriftene og loven krever, men der stopper det.

Weiqin Chen legger til at de som lager Fronter, Moodle og Sakai har egne arbeidsgrupper i tilgjengelighet, men at det krever ressurser å gjøre forbedringer. Hvis universell utforming tas inn under planlegging og utvikling av nye IKT-systemer, vil kostnadene være betydelig mindre.

Forskerne vil gjerne ha mer oppmerksomhet på læreren som lager innholdet for å sikre universell utforming, og ikke bare på innholdet som presenteres for studentene.

MOOC for alle. HiOA-forskerne ser nå på tilgjengelighet og bruksvennlighet i Massive Open Online Courses (MOOC), som i økende grad brukes i e-læring og fjernundervisning av studenter, lærere, pensjonister, bevegelseshemmede, personer med psykososiale hemninger, og i arbeidslivet. Kursene er ofte gratis.

MOOC-kursene foregår ofte på nett, har ingen formelle opptakskrav og et ubegrenset antall studenter.

Kursene øker muligheten til å velge høyere utdanning, og gir unike muligheter for livslang læring også i land med svak infrastruktur.

– Også på HiOA kombinerer vi MOOC med undervisningen. I arbeidslivet kan folk bruke det for å utvikle seg, og lære noe de kan bruke i eget arbeid, forteller Weiqin Chen.

Kursene må være tilgjengelig. – MOOC gir flere interesserte mulighet til å lære, og derfor er det av allmenn interesse at det er tilgjengelig for så mange som mulig. Det vil si at kursinnholdet må være universelt utformet. MOOC-verktøyene må støtte produksjon av tilgjengelig kursmateriale. I tillegg må verktøyet være tilgjengelig for dem som produserer innholdet, sier Norun Christine Sanderson.

Hvis MOOC skal gjøre utdanning mer tilgjengelig for alle, er det viktig med høy kvalitet på teknologi og utdanning, og at prinsippene for universell utforming følges, understrekes det i rapporten fra et offentlig MOOC-utvalg (NOU 2014:5).

For å sikre universell og lik tilgang til MOOC plattformer og kurs, er det nødvendig med systematiske studier av dem, framhever HiOA-forskerne.

Trenger mer kunnskap. De har i år startet et prosjekt om tilgjengelighet av MOOC-plattformer. Målet er å undersøke tilgjengeligheten, identifisere mulige problemer og foreslå anbefalinger for å håndtere problemene, både fra lærerens og studentens perspektiv.

De er også med i Erasmus-prosjektet «MOOC Accessibility Partnership – MOOCAP», med midler fra EU, i samarbeid med andre europeiske utdanningsinstitusjoner. Målet er å øke kunnskap og kompetanse i planlegging, utvikling og evaluering av tilgjengelige IKT-systemer og produkter gjennom MOOC-kurs.

Publisert 14.12.2015

Slutt