- Digitalisering er mer enn teknologi. Teknologien har vært der lenge, men det er først når vi endrer tankesett og hvordan vi bruker teknologien at det skjer en digital transformasjon, sier forsker.

Det snakkes stadig om digitalisering, fremtidsspådommer og roboter. Roboten Sophia har blitt verdens første statsborger, i Saudi Arabia og ønsker seg nå barn.

Men har du tenkt over hva digitaliseringen betyr for deg, hvordan den vil påvirke ditt liv?

Vi mennesker har mulighet til å se fremover og å skape det som kommer

- Noen frykter at digitaliseringen medfører at roboter og datamaskiner overtar jobbene våre. Andre tenker at det gir mange nye muligheter, og at vi må omstille måten vi tenker på, forteller Tale Skjølsvik.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og forsker blant annet på hvordan digitalisering påvirker kunnskapsarbeid, gjennom for eksempel å studere advokatfirmaer.

Ingen krig mellom datamaskiner og mennesker

- Datamaskinene ser bare bakover og forsøker å bruke dette til å predikere fremtiden. Vi mennesker har mulighet til å se fremover og å skape det som kommer, poengterer Skjølsvik.

Skjølsvik forteller at det er mange spådommer der ute. Mange dommedagsprofetier. Det er viktig å huske på at ingen vet hva utfallet blir, men at det er oss mennesker som skaper fremtiden og må ta valg.

Og for å kunne ta veloverveide valg må vi sette oss inn i hva digitalisering egentlig er.

Står foran store endringer

– Digitalisering handler om endringsevne og endringsvilje hos folk, sier Skjølsvik.

Små virksomheter bruker rimelig og tilgjengelig teknologi på nye, smarte måter

- Digitalisering dreier seg ikke bare for en lege om å flytte journalene fra et analogt til et digitalt format, understreker Skjølsvik.

Hun forteller at det dreier seg ikke i hovedsak om å behandle pasienter raskere. Hovedpoenget knyttet til digitalisering, slik mange bruker begrepet i dag, knytter seg til at områder i samfunnet fundamentalt endrer verdiskapingslogikk og organiseringsform.

- Kanskje vil fremtidens medisin handle om at pasienter behandler seg selv og aldri kommer til legen? spør Skjølsvik.

Det er digitalisering som disse alternative framtidsscenarioene, det er viktig å tenke igjennom for å forstå hvilke kompetanser det er viktig å bygge i dag - for å kunne lykkes i fremtiden.

Bransjer og yrker i endring

- Advokatbransjen er et eksempel på hvordan digital teknologi påvirker virksomheter som tradisjonelt har vært konservative og bygget på beskyttet kunnskap, forteller Skjølsvik.

I en ny studie viser hun at det ikke lenger er forbeholdt store etablerte advokatbyråer å utnytte nye teknologiske muligheter. Studien er en del av et pågående forskningsprosjekt om effekten av digitalisering på advokatfirmaer i USA og Storbritannia, som Skjølsvik har sammen med Karl Joachim Breunig

Mens tidligere teknologiutvikling i stor grad har påvirket arbeidsintensiv virksomhet hovedsakelig i produksjon av fysiske produkter, gir dagens teknologi oss  tilgang til store mengder data, datakraft og overføringskapasitet som kan ha stor innflytelse på kunnskapsarbeid.

Et eksempel er kunstig intelligens som kan endre kunnskapsarbeid og organisering og hvordan mennesker jobber sammen med teknologi.

- Det blir spennende å se hvordan dette vil utvikle seg i løpet av de 5-10 neste årene, sier Skjølsvik.

Bruker rimelig teknologi på nye måter

- Små virksomheter bruker rimelig og tilgjengelig teknologi på nye, smarte måter.

For eksempel har selskaper som Bliss etablert et nettverk av 15.000 advokater som selges inn som midlertidige juridiske ressurser i kundeorganisasjoner. Dette er et mulig alternativ  til tradisjonelle advokattjenester.

Virtuelle advokatselskaper som hverken har fysiske kontorer eller sekretærer som VLP Partners og Rimon, har vokst til selskaper med mer enn 100 advokater som leverer advokattjenester til noen av de største og mest prestisjefylte kundene i USA.

- I tillegg har vi sett selskaper som retter seg direkte inn mot kundeorganisasjoner og hjelper dem å bli bedre kjøpere av advokattjenester, sier forskeren.

Et eksempel på et slikt selskap er Axiom.Dette selskapet leverer ikke advokattjenester, men hjelper kunder – blant annet ved hjelp av kunstig intelligens – med å bidra til at de får løst juridiske problemer raskere, billigere og med høyere kvalitet.

- Advokatbransjen har historisk sett vært sett på som en konservativ bransje, hvor de viktigste ressursene er fagfolk med erfaring, dømmekraft og profesjonskompetanse. Til tross for dette finner vi at selv i denne bransjen gir digitalisering et potensial for store endringer, sier Skjølsvik.

Krever vilje til å forstå

- Digitalisering krever vilje til å ville forstå fenomenet. Hva kan det innebære for eget yrke? Etter at man har utviklet innsikt og forståelse kan man gjøre seg opp en mening om hvordan man best kan organisere seg og handle, sier Skjølsvik. Men først av alt kommer innsikt og kompetanse.

Skjølsvik er opptatt av at vi må ta inn over oss de endringene teknologien byr på og hvilke muligheter det gir – og hvordan vi best mulig kan samhandle med teknologien.

- Og da må de som skal ha løst problemene i samfunnet være i fokus. Slik som for eksempel pasienter, elever, organisasjoner og personer som har juridiske problemer.

- Nå kommer det 10-15 teknologier samtidig. Før kom det en og en eller et fåtall samtidig. Det gjorde det mulig å relativt sikkert kunne forstå hvordan utfallet ville bli. Med mange konvergerende teknologier er det vanskeligere å forutse fremtiden, understreker Skjølsvik.

- Det gjør det likevel enda viktigere å bygge forståelse og velge hvilken posisjon man ønsker å ta, sier Tale Skjølsvik.

Hva skjer med leger og lærere?

Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker å gå dypere inn i konsekvensene av digitaliseringen for profesjonenem, og 14. desember høgskolen en konferanse om temaet: Profesjonene i digitaliseringens tid - tar maskinene over? 

Profesjoner som leger, lærere, sykepleiere og jurister har kunnskap og ferdigheter som gjør dem til eksperter. Så hvordan vil deres ekspertrolle påvirkes av den digitale revolusjonen?

Noen profesjoner vil kanskje forsvinne eller kraftig reduseres, mens andre kan omformes radikalt og atter nye kan oppstå? I hvilket omfang vil dette skje? Vil det lede til bedre vurderinger og tjenester? Finnes det prinsipielle grenser for i hvilken grad maskinene kan og bør overta?

Tale Skjølsvik er en av mange innledere. Daniel Susskind vil også innlede, basert på boken: The future of professions. How technology will transform the work of human experts (Oxford University Press, 2015). Det blir også en rekke andre sentrale bidrag.

Referanser
Karl Joachim Breunig og Tale Skjølsvik (2017): «Digitalisering av kunnskapsarbeid» i Magma, Econas tidsskrift for økonomi og ledelse. Nr. 6 s. 63-73.

 

Publisert 29.11.2017

Slutt