Vi kjenner dem fra science fiction-filmer, kyborgene. Men hvor mye sier Darth Vader eller Robocop oss egentlig om det som oppstår når menneskekropp og teknologi kombineres?
Fakta
Å gi formidlingen en kropp
Prosjektleder: Ellen-Marie Forsberg, AFI Samarbeidspartnere: kyborgprosjektet ved NTNU, med Gunnar Tufte som hovedkontakt, Institutt for Informasjonsteknologi ved HiOA, med Stefano Nichele som hovedkontakt, og Harald Hornmoen som er professor i journalistikk og mediefag ved HiOA.

Å gi formidlingen en kropp – en casestudie av NTNUs kyborgprosjekt er ett av tre prosjekter Norges Forskningsråd har valgt å bevilge penger til i sitt nye program for forskning på forskningskommunikasjon. Prosjektet skal studere formidling av et NTNU-basert prosjekt som forsker på kyborger. HiOAs forskningsmagasin Viten+Praksis har tatt en kyborgprat med filosof Knut Jørgen Vie, som er stipendiat på Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA, og har en sentral rolle i det ferske prosjektet.

Først, Knut Jørgen, hva er egentlig en kyborg?  

Det enkle svaret er at en kyborg er en blanding av menneske og maskin. Ordet er satt sammen av kybernetikk og organisk. Men hvor grensene går er et vanskeligere spørsmål. Noen vil si at man trenger å gripe inn i menneskekroppen for å kunne bli en kyborg, mens andre vil si at vi allerede er kyborger da vi er svært sammenvevde med teknologi i vår hverdag, og teknologien vi bruker utvider handlingsrommet vårt dramatisk. I prosjektet vi skal forske på lager de en kyborg der de bruker menneskenevroner som komponent i en robot.

Hvorfor virker «en robot med menneskelige nerveceller» umiddelbart litt skumlere enn «bestefar med pacemaker»?

Det er et interessant spørsmål. Kanskje har det noe med at pacemaker er en type teknologi som har sneket seg inn, uten at man har tenkt på det som en «kyborgisering» av folk? Det er nok også avgjørende at en pacemaker ikke gir brukeren krefter som går utover vanlig menneskelig funksjonsevne. Denne teknologien skaper altså ikke urettferdig konkurranse mellom mennesker, noe som hadde vært vanskeligere å akseptere. At folk kan reagere på den lille roboten kan ha flere grunner. Det er nytt og uvant, og roboten reiser flere vanskelig spørsmål om rett og galt, sosial ulikhet og hva det vil si å være menneske, noe som kan være skremmende.

Fortell litt mer om prosjektet - hva skal dere finne ut?

Vi jobber innen feltet ansvarlig innovasjon (RRI), der en av hovedinteressene er å koble samfunn og teknologisk utvikling tettere sammen, slik at forskere kan få tilgang på samfunnets opplevde behov og etiske holdninger allerede før teknologien er ferdig utviklet. I dette prosjektet ønsker vi å undersøke hvor mye presentasjonen av teknologien har å si når forskere går inn i en dialog med samfunnet . En og samme teknologi kan presenteres på mange forskjellige måter, man kan for eksempel se for seg at forskningen oppfattes ulikt om man møter en liten robotliknende figur i gangen på campus, eller om noen presenterer avanserte funn i et laboratoriumssetting. Vår hypotese er at hvordan man fremstiller forskningen for offentligheten kan ha stor påvirkning på hvordan diskusjonen utspiller seg, og kyborgprosjektet er et ypperlig sted å teste ut denne hypotesen. 

Viten og praksis illustrasjon
Forskningssjef Ellen-Marie Forsberg og stipentiat Knut Jørgen Vie forsker på ansvarlig forskning og innovasjon ved Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA.

Hvorfor er formidling av akkurat kyborgforskning så interessant?

Det er ganske åpent hva denne teknologien kan brukes til. Å få teknologi og menneskekropp til å snakke sammen er kunnskap som kan brukes til å utvikle medisinsk teknologi som syntetiske organer og proteser, men prosjektet vil også kunne være interessant for utviklingen av datateknologi, kunstig intelligens og andre felt.

Siden teknologien kan ha så mange forskjellige utfall er det ekstra viktig at man tenker igjennom hvordan man går inn i en dialog med samfunnet. Fokuserer man for snevert, ser man ikke hele bildet, men kommuniserer man for vagt blir det raskt irrelevant. Kyborgforskningen har stort potensiale for å skape oppmerksomhet og diskusjon rundt forskning.

Du er forsker på Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) - hva har egentlig formidling av kyborgforskning med arbeidsliv å gjøre?

AFI har en lang historie med forskning på inkluderende prosesser. Vårt prosjekt er i samme ånd. Samtidig er arbeidslivet i utvikling og digitalisering står på dagsordenen de fleste steder. Vår forskning vil gi oss dypere innsikt i tema som robotisering, automatisering, kunstig intelligens og andre teknologiske fremskritt som både har hatt og vil ha stor betydning for arbeidslivet fremover.

Men du - kyborger innen science fiction-universene er da ofte onde?

Det er ikke uvanlig. Jeg har i hvert fall selv funnet få gjennomgående positive fremstillinger av kyborger, og det sier kanskje noe om hva slags forhold folk har til blandingen av teknologi og menneske. Det kan bety at det er ekstra viktig at man får til en mer åpen dialog.

Les mer:

Men er dette farlig teknologi?

Det er en god del etiske spørsmål som reiser seg når man potensielt får mulighet til å forbedre kropper med teknologi. Men om vi trenger å frykte morderiske kyborger spørs vel. Det er mer grunn til å spørre seg om denne typen teknologi vil føre til større ulikheter i samfunnet, hvis noen har tilgang til forbedrende teknologi mens andre ikke har det. Samtidig har jo forskningen enormt viktige medisinske bruksområder.

Har du en favorittkyborg?

Jeg tror det må bli Seven of Nine fra Star Trek. Gjennom denne karakteren bruker de flere sesonger til å utforske hva det vil si å være et menneske, gjennom at hun går fra å være en del av en kollektiv bevissthet til å bli et individ.

Å få teknologi og menneskekropp til å snakke sammen er kunnskap som kan brukes til å utvikle medisinsk teknologi som syntetiske organer og proteser

Stipendiat Knut Jørgen Vie, AFI

 

Fakta om Å gi formidlingen en kropp – en casestudie av NTNUs kyborgprosjekt

  • Forskerne skal blant annet studere om offentligheten påvirker utviklingen av teknologi, og hvordan den nye teknologien blir tatt imot.
  • Det kom inn 14 prosjekter til utlysningen for forskning på forskningsformidling, dette er ett av tre prosjekter som har fått støtte av NFR.
  • "Ett viktig premiss i utlysningen er at resultatene skal deles aktivt med forskere og kommunikasjonsrådgivere, slik at kunnskapen kan tas i bruk. De tre prosjektene skal gi grunnlag for deling av erfaringer og kompetansebygging og peke på nye muligheter for norsk forskningskommunikasjon," heter det  i en nyhetssak om tildelingen på forskningsrådet.no.

Kontaktperson: prosjektleder Ellen-Marie Forsberg, AFI

Publisert 22.11.2017

Slutt