Mange fryktet for folks helse etter at finanskrisen sendte millioner av europeere ut i arbeidsledighet. Ny forskning viser at det ikke gikk så ille allikevel, men det er store forskjeller mellom landene.

- Det var mye dramatikk rundt disse spørsmålene for noen år tilbake, men de helsemessige konsekvensene av den høye arbeidsledigheten er mindre dramatiske enn man kanskje skulle tro, sier forsker Anne Grete Tøge.

Tøge tok nylig doktorgraden på hva som skjer etter en slik krise og om helsa forverrer seg når folk blir arbeidsledig.

Hun har sett på hvordan folk opplever sin egen helse, såkalt selvrapportert helse i 28 EU-land inkludert Norge.

- Jeg ble overrasket over at arbeidsledigheten ikke fikk større helsemessige utslag enn forskningsresultatene viser.

Tilpasser seg situasjonen

Forskningen viser at arbeidsledigheten har en umiddelbar negativ effekt på helsa, men i løpet av de påfølgende 1-2 årene tar helsetilstanden seg opp til slik den var før personen ble arbeidsledig.

Viten og praksis illustrasjon
Anne Grete Tøge. (Foto: Sonja Balci)

Jeg ble overrasket over at arbeidsledigheten ikke fikk større helsemessige utslag.

Dette fenomenet kan ikke forklares av at folk har kommet seg tilbake i jobb. Helsetilstanden forbedrer seg også for dem som forblir arbeidsledige.

Det er to mulige forklaringer, ifølge Tøge.

Enten kan det bety at de som blir arbeidsledige tilpasser seg den nye situasjonen og lærer seg å leve med å være arbeidsledig eller så kan det bety at helsa faktisk oppleves som bedre.

Spania kom best ut

Forskningen viser også at det er variasjon på hvor store konsekvenser arbeidsledighet har for folks helse. 

Verst var helseeffekten blant arbeidsledige i Sverige mens Norge havnet sånn midt på treet.

Det landet som kom ut på topp med minst negativ helseeffekt var faktisk Spania, et land som havnet i en dyp økonomisk krise med skyhøy arbeidsledighet etter finanskrisen.

Her ble helsetilstanden gjennomgående bedre etter at de mistet jobben.

En forklaring kan være at det var mye usikkerhet før de mistet jobben. Det å bli arbeidsledig var i det minste en slags avklaring, og dermed også bedre for helsa, forklarer forskeren.

- Enkelte benyttet kanskje også anledningen til å realisere muligheter utenfor arbeidslivet, for eksempel bruke mer tid med venner og familie, sier hun.

Velferds-Sverige på bunn

Men hvorfor havner velferdsstaten Sverige i bunn av listen?

- Det er viktig å huske på at de som ble arbeidsledige i Sverige er en annen gruppe enn de som ble arbeidsledige i for eksempel Spania, sier Tøge.

Hun påpeker at i både i Norge og Sverige har vi en veldig høy sysselsetting, noe som betyr at sårbare mennesker som ikke ville vært i jobb i andre land, har jobb i Norge og Sverige.

Når da arbeidsledigheten øker, faller disse gruppene i større grad ut av arbeidsmarkedet. Og dette er en gruppe som antakelig har en forholdsvis stor risiko, for å oppleve negative helseeffekter av arbeidsledighet.

Ressurssterke folk mistet jobben

I Spania, derimot, er sysselsettingen lavere og når arbeidsledigheten i tillegg ble såpass høy, var det mer tilfeldig hvem som mistet jobben.

Mange av dem som ble arbeidsledige i Spania var høyt utdannede og ressurssterke folk som ikke opplevde jobbtapet som en helsemessig belastning.

Et personlig nederlag

En annen forklaring er at det kan være en større belastning å bli arbeidsledig i land som Norge og Sverige med relativt lav arbeidsledighet.

- I disse landene blir det å miste jobben fort et personlig nederlag og man skylder på seg selv, sier Tøge.

Dersom mye av identiteten er knyttet til det å være i arbeid, kan arbeidsledighet få store konsekvenser for den psykiske og fysiske helsen.

I land som Spania, derimot, med langt høyere arbeidsledighet kunne man lettere samle seg om en «ytre fiende» hvor Angela Merkel eller tyske banker fikk skylden for situasjonen de havnet i. 

Les mer:

Publisert 05.09.2017

Slutt