Det er store muligheter for å skape flere jobber på Østlandet, men da må man satse riktig og utnytte landsdelens spesielle konkurransefortrinn, ifølge rapport.

I likhet med resten av Norge står Østlandsregionen foran store utfordringer med å utvikle nye næringer og arbeidsplasser som er bærekraftig på lang sikt.

Østlandet står overfor krevende utfordringer med omstilling og jobbskaping, men også gode muligheter.

En forskningsrapport fra NIBR ved OsloMet slår fast at det er store muligheter for innovasjon og jobbskaping innen framtidsrettede næringer på Østlandet.

– Internasjonale handelsavtaler, det grønne skiftet og nye teknologier gjør at regionen står overfor krevende utfordringer med omstilling og jobbskaping, men også gode muligheter, sier Knut Onsager.

Onsager er NIBR-forsker ved OsloMet og en av forfatterne bak rapporten «Innovasjonsmiljøer og – politikk på Østlandet».

Har svært gode muligheter

– Hvis landsdelen  klarer å utnytte sine fortrinn har den svært gode muligheter til å utvikle nye, bærekraftige næringer og arbeidsplasser til erstatning for det som forsvinner, sier Knut Onsager.

For å  lykkes med dette blir det viktigere framover at Østlandet klarer å utvikle en mer samordnet  og målrettet, kunnskapsbasert innovasjonspolitikk innenfor og på tvers av fylkesgrensene.

Innovasjonspolitikken er fragmentert

Østlandet har i dag en rekke virkemidler for å styrke entreprenørskap og innovasjon i næringslivet, men det er et problem med  fragmentert innovasjonspolitikk og virkemiddelapparat, mener forskerne.

Denne politikken kan i større grad bidra til entreprenørskap, innovasjon og ny næringsutvikling med utgangspunkt i landsdelens fortrinn knyttet til sterke kunnskaps- og næringsmiljøer.

Dette bør det satses på

Forskerne blinker ut flere framtidsrettede kompetanse- og teknologifelt, som består av både næringer og forskningsmiljø der Østlandet har fortrinn i dag.

En innovasjons- og vekststrategi for smart spesialisering på Østlandet bør legge til rette for entreprenørskap og innovasjon innenfor og mellom flere av disse områdene, ifølge forskerne.

Hvis Østlandet klarer å utnytte sine fortrinn har landsdelen svært gode muligheter til å utvikle nye, arbeidsplasser som kan erstatte de som forsvinner.

Her er områdene det bør satses på:

1. Bioøkonomi 

Bioøkonomi omfatter de delene av økonomien som benytter fornybare biologiske ressurser til å produsere dyrefor, mat, trevarer, energi, biomaterialer og produkter for ulike formål.  På Østlandet er det sterke kunnskaps- og næringsmiljøer på feltet som bedre kan brukes til å utvikle økt bærekraft og verdiskaping i produksjon av mat- og drikkevarer, bygg og anlegg, energi, materialgjenvinning med mer.

EU har vedtatt høyre krav på gjenvinning av materialer, og det vil kunne få betydning for Norges eksport til EU-området og gi økt etterspørsel etter resirkulerte råvarer, bedre ressursutnyttelse og økt gjenvinning av materialer.

2. Livsvitenskap, helse- og velferdsteknologi

Livsvitenskap omfatter forskning på levende organismer og biologiske prosesser som særlig angår oss mennesker, og sentrale fag er biologi og medisin, men også andre fagområder som kjemi, informatikk, farmasi med mer. Kunnskapsfeltet er i sterk utvikling og legger grunnlag for innovasjon innenfor en rekke nærings- og samfunnsfelt, her er helse- og velferdssektoren er et viktig felt.

Helsenæringen driver utvikling og produksjon av alle typer medisinske produkter, teknologier og løsninger.  Østlandet har sterke miljøer innenfor livsvitenskap, helse- og velferdssektor, med betydelige utviklingspotensial inne blant annet helse-IKT-produkter, medisinsk‐tekniske produkter for forebygging og behandling av sykdommer, skader og slitasje med mer.

3. IKT

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi og -komponenter er grunnlag for innovasjon i mange etablerte næringer og utvikling av helt nye næringer. På Østlandet er det sterke komponent- og systemmiljøer knyttet til mikroelektronikk, styrings-, overvåkings- og sikkerhetssystemer, energihandel, e-læring med mer.

Det som kjennetegner IKT-feltet er de brede bruks- og utviklingsområdene i kombinasjon med andre næringer og krevende brukere og sluttprodusenter i privat og offentlig sektor.

Store muligheter for innovasjon og jobbskaping innen framtidsrettede næringer på Østlandet.

4. Miljøteknologi

Miljøteknologi omfatter teknologier, prosesser, løsninger og tjenester som reduserer miljøbelastningen og er bedre for miljøet enn det som brukes i dag.

Det omfatter alt fra renseteknologi og mer miljøvennlige prosesser for fornybar energi, mer effektiv ressurshåndtering og teknologiske systemer som reduserer negativ miljøpåvirkning.

Østlandet har sterke virksomheter og teknologimiljøer med videre utviklingspotensial innen fornybar energi, klima- og miljøvennlig produksjonsprosesser, renseteknologi, materialgjenvinning og sirkulærøkonomi.

5. Kreative næringer og yrker

Kreative næringer omfatter blant annet kultur- og mediesektoren, arkitektur,  design, dataspill og reklame. Dette er næringer og yrkesfelt som har stor betydning for innovasjons- og verdiskapingsevne også i mange andre bransjer og sektorer.

Østlandet har sterke miljøer innenfor kreative næringer, og i kombinasjon med andre kunnskaps- og teknologifelt  og bruksområder er det potensialer for økt jobbskaping og verdiskaping på feltet og  andre relaterte næringer.

6. Opplevelsesnæringer

Opplevelsesnæringer omfatter foruten reiseliv også annen næringsvirksomhet knyttet til kultur-, natur- og matopplevelser. Østlandet har store og varierte naturgitte og kulturelle ressurser, urbane og landlige kvaliteter, som er viktig for opplevelsesnæringer.

Dette er næringer med fortsatt betydelig innovasjons- og vekstpotensial i landsdelen forutsatt at de til fulle tar klima- og miljøhensyn. 

Fakta
Østlandet
Østlandet er landet største næringsregion med 245.000 bedrifter og 2,5 millioner innbyggere. Hovedstaden, de andre byregionene og distriktene har spesialisert seg innenfor ulike kunnskapsfelt og næringer. Østlandet inkluderer de åtte fylkene Oslo, Akershus, Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Vestfold og Østfold. Fra 2018 slås Hedmark og Oppland sammen til Innlandet, og fra 2020 Vestfold og Telemark til ett fylke og Akershus slås sammen med Buskerud, Østfold til ett fylke.

7. Smarte byer

Byregioner er viktige arenaer for innovasjon og omstilling mot et mer bærekraftig samfunn og næringsliv. Smarte byregioner tar i bruk ny kunnskap og teknologi som reduserer klima- og miljøbelastinger, styrker innbyggernes livskvalitet og deltakelse, utvikling av bedre tjenester og et framtidsrettet «grønnere» næringsliv.

Strategi for smart byregion krever helhetlig kunnskap og samordning på tvers av sektorer, politikkområder, kommune- og fylkesgrenser.

Østlandet med landets største byregion pluss 17 mindre byregioner har spesielle fortrinn, muligheter og utfordringer på dette feltet.

I utredningen omtales også enkelte andre felt med relevans for innovasjonsstrategi for landsdelen, men det gjelder blant annet enkelte spesialiserte høyteknologiske eksportindustrier, som er lokalisert i enkelte av småbyene på Østlandet.    

Publisert 28.02.2018

Slutt