Hva gjør kommunene som lykkes med integrering av flyktninger?

– Den jobben som nå gjøres rundt om i norske kommuner for at flyktningene skal lære seg norsk språk og kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet, er avgjørende for hvordan integreringen over tid skal lykkes, sier forsker Kristian Tronstad ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

I 2017 bruker regjeringen nesten 20 milliarder til bosetting og integrering, og over 27.000 deltar i toårige introduksjonsprogram i kommunene.

Introduksjonsprogrammet er regjeringens viktigste tiltak for å lære nyankomne flyktninger norsk og kvalifisere dem til jobb eller videre utdanning.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker ved NIBR, Kristian Tronstad. (Foto: Sonja Balci)

Den jobben som nå gjøres rundt om i norske kommuner for at flyktningene skal lære seg norsk språk og kvalifisere seg til det norske arbeidsmarkedet, er avgjørende for hvordan integreringen over tid skal lykkes.

Kristian Tronstad

Resultatene er for dårlige

Forskning fra NIBR ved HiOA viser imidlertid at resultatene er for dårlige. Både forskjellen mellom ulike flyktninggrupper og mellom ulike kommuner er store, ifølge Tronstad.

I fjor gikk 58 prosent av flyktningene over i arbeid eller utdanning etter toårig introduksjonsprogram.

Det er et dårligere resultat enn tidligere år og et godt stykke under regjeringens målsetning med 70 prosent overgang til jobb og utdanning.

I de dårligste kommunene er det bare en tredjedel av deltakerne som kommer i jobb eller utdanning, mens i de beste kommunene kommer nesten alle seg videre ut i skole eller arbeidsliv.

Viten og praksis illustrasjon
Overgang til arbeid og utdanning ett år etter avsluttet introduksjonsprogram. Utvalgte kommuner.

Tiltak for vellykket integrering

Basert på forskning ved NIBR, trekker Tronstad frem fem integreringstiltak som faktisk fungerer.

1. Språk er nøkkelen til å komme i jobb. Analyser tyder på at norskopplæring på skolebenken har begrenset suksess. Norskopplæring i praksis fungerer best.

2. Nettverk. Innvandrere som har norske venner, kontakt med naboer og deltar i foreninger, har større sjanse for å komme i jobb. Legg til rette for møteplasser i lokalsamfunn.

3. Spill på lag med arbeidsgivere. Det er arbeidsgiverne som til syvende og sist ansetter innvandrere og flyktninger. Hvilke arbeidskraftsbehov finnes i det lokale arbeidsmarkedet?

4. Tett oppfølging av deltakere i introduksjonsprogram. Flyktninger som møtes med forventninger og som følges tett opp i norskopplæring og kvalifisering, lykkes bedre.

5. Samarbeid. Integrering av innvandrere handler om utdanning, arbeid, helse, omsorg for barn. Alle temaer som krysser kommunale sektorer, kommuner som evner å få til samarbeid mellom NAV, voksenopplæring og kommunalt flyktningkontor, har bedre sjanse for å lykkes. 

Publisert 06.09.2017

Slutt