I fjor åpnet regjeringen for økt bruk av midlertidige stillinger i arbeidslivet. Ny forskning viser at slike stillinger rammer arbeidstakere med dårlig helse.

- En deregulering av arbeidsmarkedet med flere midlertidige stillinger og svakere stillingsvern er ikke gunstig for folk med dårlig helse, sier forsker Kristian Heggebø på NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Fakta
Kristian Heggebø disputerte 16. desember til ph.d.-graden i sosialt arbeid og sosialpolitikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ved hjelp av spørreskjema fra EU-land inkludert Norge og Island, har Heggebø i sin ferske doktorgradsavhandling blant annet sett nærmere på hvordan folk med helseproblemer klarer seg på arbeidsmarkedet i de skandinaviske landene.

Les mer:
Ph.d.-grad i sosialt arbeid og sosialpolitikk

Et viktig spørsmål har vært om midlertidige stillinger bidrar til at flere med helseproblemer kommer seg i jobb.

Flere midlertidige stillinger og svakere stillingsvern er ikke gunstig for folk med dårlig helse

Et politisk argument for økt bruk av midlertidige stillinger har vært at folk med en svak tilknytning til arbeidsmarkedet, på grunn av for eksempel fysiske eller psykiske helseproblemer, skulle få en sjanse til å vise at de kan jobbe, «få en fot innenfor» og dermed gjøre det lettere å komme ut i arbeid,

I tillegg ville det være bra for arbeidsgiverne som vil få økt fleksibilitet og lettere kunne tilpasse seg markedet og konjunkturene.

Fakta
Kristian Heggebøs forskning er en del av det NFR-finansierte forskningsprosjektet Health Inequalities, Economic Crisis, and the Welfare State, ledet av Professor Espen Dahl (HiOA).

Ingen vinn-vinn-situasjon

- Det finnes ikke en slik vinn-vinn-situasjon, slik noen vil ha det til, sier Heggebø.

Forskningen viser at personer med dårlig helse er overrepresentert blant de som har midlertidige stillinger både i Danmark og Sverige. Dette funnet er spesielt alvorlig for Sverige, som liberaliserte bruken av midlertidige kontrakter for over 10 år siden. Her har cirka 14 prosent av alle arbeidstagere midlertidige kontrakter i dag, sammenlignet med ca. 7 prosent i Norge.

Helseulikhetene er imidlertid mest synlig i Danmark, hvor midlertidig stillingskontrakt er dobbelt så vanlig blant folk med dårlig helse, sammenliknet med folk med god helse.

Midlertidighet er bra for arbeidsgiver

- Flere midlertidige stillinger er bra for arbeidsgiver, men det vil ikke fungere som et «springbrett» for personer som har en løs tilknytning til arbeidsmarkedet. Det synes jeg man kan være ærlig nok til å innrømme, sier forskeren.

Personer med dårlig helse er overrepresentert blant de som har midlertidige stillinger både i Danmark og Sverige

Heggebø påpeker at uavhengig om stillingen er fast eller midlertidig så vil bedrifter og virksomheter være opptatt av å redusere risiko ved ansettelser, og de ønsker å ansette den best kvalifiserte søkeren i hver enkelt rekrutteringsprosess.

Midlertidighet fører til mer midlertidighet

- Det er ingen grunn til at bruk av midlertidig stilling vil endre på det. Ansetter bedriften en person med helseproblemer, risikerer man at personen blir enda sykere og ikke lenger blir i stand til å jobbe. Da må arbeidsgivere i gang med en ny og tidkrevende ansettelsesprosess, sier han.

I tillegg vil sykefraværet ofte være høyere og arbeidsgivere har derfor gode grunner til å være skeptiske til personer med helsetrøbbel.

Fakta
European Union Statistics on Income and Living Conditions (EU-SILC) er brukt i alle empiriske analyser. EU-SILC har som mål å samle inn komparative spørreskjemadata (tverrsnitt og 4-årspanel) om fattigdom, boligforhold, inntekt, helse, arbeidsmarkedsdeltaking, sosial ekskludering, etc. for alle 28 EU-medlemsland, samt Norge, Island, Sveits, og Tyrkia.

Forskningen til Heggebø støttes også av en rekke forskere i et temanummer i European Sociological Review som ble utgitt i sommer (se faktaboks). Her kom forskere med ulik fagbakgrunn, ulike datamaterialer, og ulike analyseteknikker frem til samme konklusjon: flere midlertidige stillinger fører ikke til mindre arbeidsledighet blant unge voksne, det fører bare til mer midlertidighet. 

Mister jobben på grunn av helse

Svakt stillingsvern er heller ikke gunstig for folk med dårlig helse. I Danmark hvor de har et svakere stillingsvern enn i Norge og Sverige, er det flere som blir oppsagt på grunn av helsesituasjonen.

Kjernen i den danske modellen, som går under navnet «flexicurity», er et svakt stillingsvern kombinert med rause velferdsordninger. Det er enkelt å si opp folk når tidene blir dårligere, men de som mister jobben har da tilgang på generøs arbeidsledighetstrygd. I tillegg brukes det mye ressurser på arbeidsmarkedstiltak for å få folk tilbake i jobb.

- Problemet er at det går ut over arbeidstakerne med dårlig helse. Forskningen min viser at folk med helseproblemer mister jobben først under økonomiske nedgangstider, sier Heggebø.

Fakta
Temanummer i European Sociological Review. Kilde: http://esr.oxfordjournals.org/content/32/4.toc

Flere nye stillinger

- Et annet argument fra blant annet NHO er at økt mulighet til å bruke midlertidige stillinger vil kunne føre til at nye stillinger blir opprettet, at arbeidsgiverne tør å ansette flere, sier Heggebø.

Tanken er at det blir enklere å ansette nye folk nettopp fordi arbeidsgiverne ikke risikere å sitte med for mange ansatte når konjunkturene snur. 

Midlertidighet bør ikke bli standarden i det norske arbeidslivet. Det vil i så tilfelle ramme sosialt skjevt

- Men hvis det er slik at forretningsidéen din står og faller på omfanget av midlertidige stillinger, bør du se på idéen en gang til. Kanskje den ikke er så god likevel?

Selv om noen konjunkturavhengige næringer kan ha behov for en del midlertidige stillinger, bør ikke mer midlertidighet bli standarden i det norske arbeidslivet, mener Heggebø. Det vil i så tilfelle ramme sosialt skjevt, i den forstand at «sårbare» grupper havner i en enda mer utsatt posisjon.

Arbeidsgiverne har et ansvar

Forskeren mener også at det har vært for mye oppmerksomhet på det er arbeidstakerne som må motiveres for å komme i arbeid gjennom jobbsøkerkurs og andre tiltak.
- Hvorfor er det så lite søkelys på arbeidsgiverne og deres ansvar? Spør Heggebø.

I dag har bedriftene i Norge få incentiver til å ansette folk med dårlig helse. Flere europeiske land har kvoter hvor bedriftene må sette av en viss andel stillinger til for eksempel personer med funksjonshemminger, det kan være en løsning også i Norge, mener Heggebø. I tillegg er det mulig å subsidiere lønningen til sårbare grupper i større omfang enn i dag.

- Det å strupe velferdsmidlene til de som står utenfor arbeidslivet er definitivt ikke veien å gå for å få flere i arbeid. Hovedproblemet er heller at arbeidsgivere ikke ønsker å ansette personer som har et «usikkerhetssignal» knyttet til seg, som dårlig helse eller hull i CV-en.

Publisert 21.12.2016

Slutt