På tross av en rekke tiltak, har andelen personer med funksjonsnedsettelser i jobb stått bom stille de siste ti årene.

Blant annet av denne grunnen har arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie i et intervju i Dagens Næringsliv åpnet for å skrote hele IA-avtalen og sagt at en må tenke nytt.

IA-avtalen er en avtale mellom regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet om et mer inkluderende arbeidsliv. Avtalen har tre mål: Redusere sykefraværet, inkludere flere med nedsatt funksjonsevne  i arbeidslivet og få eldre til å stå lenger i arbeid.

– Problemet er at myndighetene ikke har hatt evne og vilje til å bruke de virkemidlene de har på en samordnet måte, sier forsker Bjørn Hvinden ved NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Hvis Norge hadde gjort det, kunne vi antakelig gjøre det atskillig bedre enn i dag.

Burde hatt bedre resultater

Han påpeker at Norge har forutsetningene for at flere personer med funksjonsnedsettelser er i arbeid.

– Men på tross av IA-avtalen fra 2001, rundhåndet bruk av penger på stønader og tiltak, lovforbud mot diskriminering i arbeidslivet, og ratifisering av FN-konvensjonen i 2013, har graden av yrkesdeltakelse blant personer med nedsatt funksjonsevne ligget forbløffende stabil i Norge, sier Hvinden.

Viten og praksis illustrasjon
NOVA-forsker Bjørn Hvinden ved HiOA. Foto: StudioVest/NOVA

Han har ledet et forskningsprosjekt om hvordan politikken i ni europeiske land påvirker mulighetene for personer med nedsatt funksjonsevne.

I 2007 var det 45 prosent av personer mellom 16 og 66 år med nedsatt funksjonsevne som var i arbeid. I 2017 er det 43 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– Det er et tankekors når vi ser på alt som skjedde på 2000-tallet – med bruk av store summer fra NAV, støtte til IA-bedrifter og en rekke andre nye virkemidler. Det er god grunn til å spørre om ikke Norge burde ha fått bedre uttelling med alle disse tiltakene.

Etterlyser en arbeidslivsdugnad

Forskerne har konkrete forslag til hva som kan endres slik at det blir bedre.

– Myndighetene må forplikte flere norske arbeidsgivere til å gi personer med nedsatt funksjonsevne mulighet til å prøve seg, slik at de kan få en mer varig ansettelse, sier Hvinden.  

Myndighetene kan stille krav om slik inkludering i de virksomhetene som vil selge varer og tjenester til det offentlige.

Markedsmakten som offentlige innkjøp gir, kan brukes mer aktivt for å få bedrifter til å utvikle planer for hvordan de kan rekruttere flere ansatte med funksjonsnedsettelser, kommenterer Hvinden.

Han mener det trengs en arbeidslivsdugnad hvor det som er lønnsomt for A/S Norge også blir mer lønnsomt for den enkelte virksomhet.

Problemet er at myndighetene ikke har hatt evne og vilje til å bruke de virkemidlene de har på en samordnet måte.

Bjørn Hvinden

– Norge må lære av Sverige

– For at arbeidsgivere skal få til inkludering, må det offentlige tiltaksapparatet rettes enda sterkere mot å gi veiledning, coaching og annen støtte til bedriftene, sier Hvinden.

– De siste årene har Sverige dreid sin samlede innsats fra stønader til tjenester som kan bidra til å fremme selvstendig liv og fullverdig deltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne.

For eksempel har Sverige prioritert ordninger som personlig assistanse for den enkelte og overføringer til virksomheter som ansetter personer med nedsatt funksjonsevne.

Sverige var tidligere ute enn Norge med å innføre lovforbud mot diskriminering av personer med nedsatt funksjonsevne. Dessuten ratifiserte Sverige FN-konvensjonen om rettighetene for mennesker med nedsatt funksjonsevne fem år før Norge. Sverige undertegnet tilleggsprotokollen som gir individuelle klagemuligheter, noe Norge ikke har gjort.

Ifølge tall fra 2014 var andelen personer mellom 20 og 64 år med funksjonsnedsettelser som var i arbeid 57 prosent i Sverige og 52 prosent i Norge.

– Dette og andre forhold tilsier at Norge har gode grunner til å se til Sverige, understreker Hvinden.

Handler om folks verdighet

Sammenlignet med Sverige og Danmark er bruk av lønnstilskudd lite benyttet som virkemiddel i Norge.

– Norge er nok litt mer rundhåndet når det gjelder å tilrettelegge på arbeidsplassen og kjøpe nytt teknologisk utstyr. Men når det gjelder å subsidiere lønn, har NHO og de store arbeidsgiverorganisasjonene i Norge hatt sterke reservasjoner, sier Hvinden.

– Jeg mener at arbeidsgiverorganisasjonene burde vise større åpenhet og nytenkning i hvordan de kan stimulere sine medlemmer til å ansette personer med funksjonsnedsettelser, gi dem lengre kontrakter, med eller uten lønnstilskudd eller delpensjon.

Han påpeker at det så langt er lite som tyder på at den utvidede adgangen til midlertidige ansettelser har bidratt til at flere arbeidsgivere ansetter søkere med nedsatt funksjonsevne.

– Norge har råd til å gjøre situasjonen bedre for folk med nedsatt funksjonsevne. Mange vi har intervjuet opplever at de møter veggen og ikke får en sjanse til å vise hva de er gode til. De mister både selvtillit og selvfølelse når det er så vanskelig å få jobb. Det handler om folks verdighet, sier Hvinden.

Er forpliktet til å inkludere

FNs generalforsamling vedtok konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i desember 2006. Først i 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen.

Ved å slutte seg til FN-konvensjonen har norske og andre lands myndigheter forpliktet seg til å sikre funksjonshemmede muligheter for full og effektiv deltakelse i samfunnet.

Hvinden er også opptatt av at norske myndigheter, organisasjoner og medier ikke bør forutsette at FN-konvensjonen bare er relevant for andre land, og at Norge allerede har oppfylt de normene og kravene som ligger i konvensjonen.

– Fysisk tilgjengelighet og tilgjengelighet til informasjonsteknologi har blitt bedre, men fortsatt er mye ugjort. Det mangler mye på tilgjengelighet i offentlig transport og offentlige steder som restauranter og undervisningsrom på universiteter og høgskoler, sier han.

Mange har en tendens til å undervurdere potensialet, kunnskapen, evnene og arbeidskapasiteten til personer med nedsatt funksjonsevne.

Rune Halvorsen

Møter fordommer

Forskningsresultatet viser at i alle de ni europeiske landene har det blitt lettere for funksjonshemmede å leve uavhengige og aktive liv de siste 20 årene.

Både kvinner og menn med funksjonshemninger fortalte om muligheter til å delta i kultur og sport og å ha aktive og  meningsfylte liv.

Samtidig erfarer mange ulike barrierer som hindrer deltakelse i arbeidslivet, utdanning, lokalsamfunnet og i politiske prosesser.

– Mange har en tendens til å undervurdere potensialet, kunnskapen, evnene og arbeidskapasiteten til personer med nedsatt funksjonsevne. De møter slike holdningsmessige barrierer for eksempel når de søker om opptak til studier eller lærlingplasser, sier sier HiOA-forsker Rune Halvorsen, som også er med å lede forskningsprosjektet.

Viten og praksis illustrasjon

Vil innføre kvotering

Forskeren får støtte fra Arne Lein, som er forbundsleder i Norges Handikapforbund.

Lein mener at et godt tiltak for funksjonshemmede er å gi de som starter på en utdanning og tar studielån, en garanti for at de får slettet lånet om de ikke klarer å få seg en jobb.

– Mange våger seg ikke ut i en utdanning, fordi de ikke vet om de vil få en jobb og om de kan klare å jobbe fulltid, samtidig som de påfører seg selv kostnader ved å ta opp studielån. Det er viktig at vi stimulerer unge funksjonshemmede til å ta en utdanning, sier Lein.

– Vi må også se på hvordan arbeidsgivere kan påta seg et større ansvar for å sikre at personer med nedsatt funksjonsevne kommer seg ut i arbeidslivet. Kvoteordninger kan være et virkemiddel, mener han.

Fakta
Om forskningsprosjektet
DISCIT – Making Persons with Disabilities Full Citizens var et internasjonalt forskningsprosjekt finansiert av EU. Prosjektet ble ledet av Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Det hadde partnere i ni europeiske land: Irland, Italia, Norge, Serbia, Storbritannia, Sverige, Sveits, Tsjekkia og Tyskland. I tillegg var nettverket European Disability Forum fullverdig partner i prosjektet.

Forskernes fem tiltak

Rune Halvorsen og Bjørn Hvinden trekker frem fem tiltak for å få flere personer med funksjonsnedsettelser i jobb.

1. Tilby personlig assistanse til personer som trenger det, slik at de kan leve selvstendige liv i egen bolig og delta i arbeid og samfunn på lik linje med andre.

2. Det offentlige tiltaksapparatet må rettes enda sterkere mot å gi veiledning, coaching og støtte til arbeidsgivere.

3. Større vilje og mulighet for at myndigheter gir lønnstilskudd ved tilsetting av personer med funksjonsnedsettelser.

4. Myndighetene bør i større utstrekning stille som krav til leverandører av varer og tjenester om de har konkrete planer for å rekruttere flere personer med funksjonsnedsettelser. Leverandørene må også kunne rapportere at de over tid har tilsatt flere med nedsatt funksjonsevne.

5. Gjøre fysisk tilgjengelighet bedre, både når det gjelder transportsystemer og flere offentlige steder som restauranter og undervisningsrom på universiteter og høgskoler, og sikre alle tilgjengelig informasjonsteknologi.

Referanser:

Halvorsen, R., Hvinden, B., Bickenbach, J., Ferri, D., Guillén Rodriguez, A. M. (red.): The Changing Disability Policy System: Active Citizenship and Disability in Europe Volume 1. Routledge.

Halvorsen, R., Hvinden, B., Beadle Brown, J., Tøssebro, J. & Waldschmidt, A. (red.) Understanding the Lived Experience of Persons with Disabilities in Nine Countries: Active Citizenship and Disability in Europe Volume 2, London: Routledge.

Nettstedet til forskningsprosjektet DISCIT

Les mer om IA-avtalen:

NHO.no: Hva er IA-avtalen?

Publisert 15.12.2017

Slutt