Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Det absolutt viktigste funnet i kartleggingen i 2016 er en stor reduksjon i antall bostedsløse. Nedgangen har kommet i alle typer kommuner; storbyene, mellomstore byer, mindre kommuner og små kommuner.
Fakta
Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Resultatene ble publisert 6. juni 2017. Kartleggingen er gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved Høgskolen i Oslo og Akershus på vegne av Husbanken.

En fersk kartlegging gjennomført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved HiOA viser at antallet bostedsløse i Norge har gått ned 36 % de siste fire årene. Kartleggingen gjøres hvert fjerde år på vegne av Husbanken.

Kartleggingen utgjør et øyeblikksbilde over antallet bostedsløse i Norge, som i uke 48 i 2016 omfattet 3 909 personer. Det tilsvarer 0,75 bostedsløse per 1 000 innbyggere. Personer som oppholder seg midlertidig i Norge, og er bostedsløse, er ikke inkludert i dette tallet. Ved den forrige kartleggingen, uke 48 i 2012, var tallet på bostedsløs 6 259, noe som da tilsvarte 1,26 per 1 000 innbyggere.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Evelyn Dyb ved By- og regionforskningsinstituttet NIBR, HiOA

– Det vil si at det har skjedd en nedgang som tilsvarer 36 prosent fra 2012 til 2016. Dette er den største reduksjonen i antall bostedsløse i Norge siden den første kartleggingen ble gjennomført i 1996, sier forsker og prosjektleder Evelyn Dyb ved NIBR.

Det har tvert imot vært en jevn økning i tallet siden 2003 (den andre kartleggingen), mens fra 2008 til 2012 økte tallet på bostedsløse marginalt. I samme periode vokste befolkningen i Norge relativt mer, og antall bostedsløse per 1 000 innbyggere gikk ned, fra 1,27 i 2008 til 1,26 i 2012.

– Utviklingen siden 2003 har altså gått fra en jevn økning til stagnasjon, og nå ser vi en kraftig nedgang i 2016, forteller prosjektlederen.

Bostedsløse oppholder seg i og hører hjemme i alle typer kommuner. Det er bostedsløshet i små kommuner og rurale strøk. Majoriteten både i absolutte og relative tall oppholder seg imidlertid i byene. Dette mønsteret er gjennomgående i store deler av verden inkludert Norge.

Vi ser en kraftig nedgang i antall bostedsløse de siste fire årene.

Forsker Evelyn Dyb

Fakta
Bostedsløshet defineres ut fra posisjoner i boligmarkedet, eller mer presist: posisjoner utenfor boligmarkedet. Følgende definisjon er benyttet i alle de seks kartleggingene:Som bostedsløs regnes personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig og er henvist til tilfeldige og midlertidig botilbud, bor midlertidig hos venner, kjente eller slektninger, er institusjon eller under kriminalomsorgen og skal utskrives/løslates inne to måneder uten å ha egen bolig, samt personer som sover ute/ikke har et sted å sove. Personer som bor varig hos nære pårørende eller i framleid bolig regnes ikke som bostedsløse.

Hva skyldes nedgangen?

Den viktigste forklaringen på den sterke nedgangen i antall bostedsløse ifølge Dyb er en langvarig og bred satsing på boligsosialt arbeid og utvikling av boligsosial kompetanse. Fra den første nasjonale satsingen i arbeidet med bostedsløshet, ‘Prosjekt bostedsløse 2001-2004’, til påfølgende ‘Nasjonal strategi mot bostedsløshet 2005-2007’ til brede satsinger gjennom ‘Boligsosialt utviklingsprogram’ og nå ‘Bolig for velferd 2014 – 2020’ synes det boligsosiale arbeidet å ha fått en tyngre forankring i kommunene. 

– En annen viktig faktor er at Norge har hatt en boligledet strategi i arbeidet med bostedsløshet, også kjent som 'housing first'. Det innebærer at bostedsløshet blir forstått som et boligproblem og ikke primært eller utelukkende som et sosialt problem, og framskaffelse av boliger – med eller uten oppfølging – anses som vesentlig for å forebygge og redusere bostedsløshet, forklarer Dyb.

Vi bør ha rom til alle i dette landet.

Statsminister Erna Solberg (H)

Kommunalminister Jan Tore Sanner (H) gleder seg over nedgangen, men innrømmer at man ikke er i mål ennå. Det samme gjør statsminister Erna Solberg (H). Vi bør ha rom til alle i dette landet, sier hun til TV 2.

– Jeg gleder meg spesielt over at situasjonen for barnefamiliene er blitt så mye bedre, men fremdeles mangler over 200 barn et fast sted å bo. Det er for mange. Jobben er ikke ferdig, men vi er på rett vei, sier Sanner i en pressemelding fra departementet.

Viten og praksis illustrasjon
Antall bostedsløse barn i Norge gikk ned med 63 % fra 2012 til 2016. Illustrasjonsfoto.

Nedgang i hele landet, men noen forskjeller mellom by og land

Referanser
Evelyn Dyb og Stian Lid: «Bostedsløse i Norge 2016», NIBR-rapport 2017:13, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2017

Boligsosialt arbeidet har fått mer oppmerksomhet i kommunene de senere årene, og kommunene har brukt tilskudd fra Husbanken til å skaffe flere utleieboliger. Størst nedgang i bostedsløse ser vi i de store byene, men det er også en nedgang i mindre byer og kommuner:

  • Fire storbyer, Bergen, Oslo, Trondheim og Stavanger: Tallet på bostedsløse har gått ned i samtlige fire byer. Samlet reduksjon for hele storbygruppa er 36 prosent (fra 2012 til 2016). Det totale antallet og antall per 1000 innbyggere i 2016 er henholdsvis 1.691 personer og 1,35. Tilsvarende tall for 2012 var 2.637 totalt og 2,23 per 1000.
  • Kommuner med 40.000 innbyggere og mer (unntatt storbyene): Antall bostedsløse i denne kommunegruppa talte 878 personer i uke 48 i 2016 tilsvarende 0,84 per 1000 innbyggere. Antallet fire år tidligere (2012) var 1.215 personer og 1,43 per 1000 innbyggere. Nedgangen i antall bostedsløse personer tilsvarer 38 prosent.
  • Kommuner med 10.000 til 39.999 innbyggere: Kommunene i denne gruppa har en samlet reduksjon på 39 prosent i antall bostedsløse. Antall totalt og per 1000 innbygger er 849 personer og 0,48. Tilsvarende tall i 2012 var 1.737 og 1,06.
  • Kommuner med færre enn 10.000 innbyggere: Denne kommunegruppa har også hatt nedgang i tallet på bostedsløse, men reduksjonen er mindre enn i de andre kommunegruppene. Antall bostedsløse i 2016 er 374 og antall i 2012 var 470 personer. Nedgangen er på 20 prosent. Antall bostedsløse per 1000 innbyggere i de to kartleggingene er henholdsvis 0,32 og 0,40. 

Færre bostedsløse, men fortsatt store problemer

Kjennetegn ved populasjonen av bostedsløse er i store trekk den samme i 2016 som de tidligere årene. Tre av fire er menn og en av fire er kvinner, og 77 prosent av dem er født i Norge. De største gruppene født utenfor Norge kommer fra Afrika og Asia (personer med midlertidig opphold fra andre EU-land er ikke inkludert i tallene).

Over halvparten (55 prosent) er mellom 25 og 44 år, mens en av fem er mellom 45 og 54 år. En svært liten andel er over 54 år. Andelen unge under 25 år er 17 prosent (23 prosent i 2012), som er en betydelig reduksjon i bostedsløshet blant unge både i antall og relativt til populasjonen av bostedsløse.

Utdanningsnivået blant bostedsløse er markant lavere enn i hele befolkningen. Opplysninger om utdanning blant bostedsløse er imidlertid svært mangelfulle og tallene må leses med forbehold. De viktigste inntektskildene er sosialhjelp, uføretrygd og pensjoner og andre velferdsordninger, primært arbeidsavklaringspenger. En svært liten gruppe (7 prosent) har arbeidsrelaterte inntekter; lønn, dagpenger eller sykepenger.

En av fire bostedsløse har samtidig psykisk lidelse og avhengighet av rusmidler (dobbeltdiagnose). Gruppa skiller seg fra populasjonen med en relativt flere personer i LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og en større andel med lang historikk som bostedsløs.

Færre barn uten sted å bo

Den største gruppa (37 prosent) oppholder seg midlertidig hos venner kjente eller slektninger, mens 29 prosent av bostedsløse i Norge er i midlertidig botilbud. Henholdsvis 14 og 7 prosent er i institusjon og fengsel. En liten gruppe (5 prosent) benytter natthjem/akuttilbud der hele eller deler av dagen må tilbringes ute, eller de var uten et sted å sove. Det store flertallet hadde vært i samme situasjon tre måneder eller lenger.

Majoriteten har en lengre historikk som bostedsløs. Langvarig bostedsløshet omfatter kategoriene tilbakevendende over flere år og mer enn et halvt år ved tidspunktet for kartleggingen. 58 prosent har en lengre historikk som bostedsløs. En av fem (21 prosent) opplever bostedløshet som et nytt akutt problem. En stor gruppe er registrert med ukjent bostedsløshetshistorikk.

En av fire bostedsløse, 1 001 personer, har mindreårige barn (barn under 18 år). 13 av de som har mindreårige barn har daglig omsorg. En svært liten andel har delt omsorg, mens 31 prosent har samværsrett. Det etterlater en betydelig gruppe som ikke har kontakt med barna sine eventuelt sporadisk samvær. Andel foreldre som er bostedsløse sammen med barn sine og andel barn er redusert med 66 prosent fra 2012 til 2016. I 2016 ble det registrert 131 foreldre med barn. Det samlede antall barn er 229.

Personer med midlertidig opphold i landet

Fakta
Den først kartleggingen ble gjennomført i 1996, nøyaktig 20 år før studien som presenteres i denne rapporten. Kartleggingene inngår i en tidsserie. Det vil si at data og informasjon som innhentes skal kunne sammenlignes over de 20 årene. Studiene gir et tverrsnittsbilde av bostedsløshet i Norge i én uke. I alle kartleggingene har tidsvinduet vært satt til månedsskiftet november/desember, vanligvis uke 48. Kartleggingen gjennomføres av ansatte i kommunale tjenester, NAV, helseforetak, fengsler, samt frivillige organisasjoner og andre private som yter tjenester til bostedsløse. Studien omfatter derfor bostedsløse i kontakt med eller som er kjent av hjelpeapparatet.

I tillegg til tallene som er referert over, er det registrert en liten gruppe personer med midlertidig opphold i landet. 169 personer med midlertidig opphold og uten oppholdstillatelse ble registrert i uke 48 i 2016. Respondenter, som ikke hadde kapasitet til på delta i undersøkelsen, meldte om mange som benyttet tilbud om akuttovernatting og som tilhører disse gruppene. Noe av dem kan være registrert av andre instanser. Det er imidlertid helt klart et betydelig mørketall (ukjent antall) som ikke har kommet med i kartleggingen.

Personer som har fått opphold i Norge og venter i mottak for asylsøkere på bosetting i en kommune, er for første gang tatt med kartleggingen av bostedsløse i 2016. Gruppa er uten egen bolig og oppholder seg i en institusjon, og går dermed inn i definisjonen av bostedsløs. I definisjonen er det gjort en avgrensing til tre måneder etter vedtak om opphold for barnefamilier og enslige mindreårige og seks måneder for voksne uten barn.

Før å bevare tidsserien i kartleggingene, er også denne gruppa holdt utenfor det offisielle tallet for bostedsløse. Til sammen 4 362 personer hadde fått oppholdstillatelse i Norge og opphold seg i mottak for asylsøkere ved utgangen av november 2016. 1 117 av disse var under 18 år.

Referanse

Evelyn Dyb og Stian Lid: «Bostedsløse i Norge 2016», NIBR-rapport 2017:13, By- og regionforskningsinstituttet NIBR, Høgskolen i Oslo og Akershus, 2017

Publisert 06.06.2017

Slutt