Kan livet ditt forandre seg gjennom å lese skjønnlitteratur? – Ja, sier Thor Magnus Tangerås som har forsket på dette ved OsloMet.

– Vi kan bli dypt forandret i livet, og mange lesere forteller at møtet med et bestemt litterært verk har vært av stor betydning, sier forsker Thor Magnus Tangerås.

Nylig disputerte han ved OsloMet med avhandlingen «How literature Changed my Life»: A Hermeneutically Oriented Narrative Inquiry into Transformative Experiences of Reading Imaginative Literature.

Avhandlingen undersøker hvordan lesing av skjønnlitteratur kan oppleves som livsendrende og forløsende ved ulike livskriser. Tangerås har dybdeintervjuet en rekke lesere om hvordan litteratur har påvirket deres liv og livssituasjon.

Viten og praksis illustrasjon
Forsker Thor Magnus Tangerås ved OsloMet.

– Felles for alle leserne er at de er glade i å lese skjønnlitteratur, ellers er valg av verk og leseropplevelsene svært forskjellige.

Personlige historier om forandring

De seks intervjuene han til sist valgte ut forteller forskjellige historier, men leserne har alle hatt sterke leseropplevelser som har endret dem.

– Slike opplevelser er ikke nødvendigvis villet, men i møtet med litteraturen kan de oppstå og vekke noe dypest i oss. I avhandlingen fortolker jeg det som kommer fram og ser på det unike i møtene mellom leser og litteratur, sier Tangerås og gir noen eksempler på lesererfaringer:

– En leste «Elskeren» av Marguerite Duras og forsonet seg med tapet av kjæresten, en annen leste «Lady Chatterleys elsker» av D. H Lawrence og fikk mot til å komme seg ut av et ulykkelig ekteskap. Inger Hagerups dikt «Episode», som omhandler en ekteskapskonflikt, fikk en annen leser til oppleve en familiekonflikt på en helt ny måte.

Et følelsesmessig møte

– Det er tidligere skrevet mye om hvorfor vi skal lese, mens det å bli følelsesmessig berørt av å lese ikke er viet tilstrekkelig oppmerksomhet. Jeg bringer inn affektperspektivet med min forskning, sier Thor Magnus Tangerås.

Tangerås har funnet fram til ulike følelsesmessige sider ved lesingen av skjønnlitteratur og utviklet et begrepsapparat slik at det blir mulig snakke profesjonelt om leseropplevelsen og hvordan den har påvirket livssituasjonen.

Vi kan bli dypt forandret i livet, og mange lesere forteller at møtet med et bestemt litterært verk har vært av stor betydning.

OsloMet-forsker Thor Magnus Tangerås

Tangerås har selv personlige lesererfaringer fra sin ungdom som har hatt betydning for ham.

– Bøker som «Beatles» av Lars Saabye Christensen, forfattere som Søren Kierkegaard og musikere som Jim Morrison i The Doors. Alle disse tekstene berørte meg og gjorde noe med min livsanskuelse og interesse for litteratur, forteller han.

Ta leseren på alvor

– Det handler om å ta leseren på alvor, og det har jeg gjort gjennom å invitere leseren til å fortelle om sine opplevelser, sier Tangerås. Han viser til at mange har spurt seg hva det vil si å ta leseren på alvor og at hvis man hadde lyttet til leseropplevelser så ville de gitt mye nyttig informasjon.

– Med utgangspunkt i litteraturprofessor Rita Felskis spørsmål om hva det vil si å virkelig lytte til vanlige leseres opplevelser har jeg konkret gjort nettopp dette gjennom å dybdeintervjue lesere og transkribere deres leseropplevelser.

Bygge helse

– Gjennom avhandlingen har det vært et mål å få ny kunnskap av leseropplevelsene, ikke bare om den. Slik kunnskap kan brukes til å åpne litteraturhistorien for leserne og til ulike tiltak for formidling av litteratur, sier Tangerås.

Han forteller at det er økende interesse for bruk av og formidling av litteratur på flere områder, også når det gjelder psykisk helse. Men vi må benytte nye metoder.

– Vi må ta litteraturen med dit folk er og hvor de er mottakelige, for eksempel til skoler, undervisningssteder og institusjoner, og få folk som vanligvis ikke ville lest til å sitte sammen og lese en tekst.

Kan gi spesiell opplevelse

– Det å skape slike direkte møter kan gi en spesiell opplevelse og virke berikende for mange. Å sitte alene og lese er i grunnen en moderne tilnærming, sier han.

– Litteratur er en annen type relasjon enn andre relasjoner, den krever ingen tilbakemelding og lesersituasjonen har sin egen væremåte hvor boka kan bli en venn. Du leser og kan få en forståelse av å føle deg forstått – du kan bli truffet og berørt.

Dybdeintervjuer

Tangerås har foretatt 20 intervjuer som spenner over et bredt spekter litterære verk. Intervjuobjektene er mellom 20 og 60 år med leseropplevelser fra tidlig tenår til de er midt i livet.

Forskeren har stilt de intervjuede to spørsmål; Har en spesiell bok endret livet ditt? Og hvilket verk var det?

Du leser og kan få en forståelse av å føle deg forstått – du kan bli truffet og berørt.

OsloMet-forsker Thor Magnus Tangerås

Intervjuene er deretter transkribert og analysert og til slutt har Tangerås valgt ut seks intervjuer.

– Det er ut fra de som har hatt den sterkeste fortellingen om å oppleve forandring i livet i møtet med litteratur, sier han.

Skjønnlitteratur

– Fellesnevner for alle de 20 intervjuene er at det handler om skjønnlitteratur – i vid forstand fra poesi til prosa, gammelt og nytt, realistisk og fantastisk og bøker for ung og gammel.

Et premiss til grunn for forskningen var at det skulle være en bestemt lesers møte med ett bestemt verk. Ingen av verkene går igjen hos noen av respondentene.

– Det er interessant at litteraturen blant leserne er så forskjellig og med så forskjellig kvalitet. Det kan få betydning for hva slags litteratur som skal presenteres på skoler og biblioteker.

Seks livskriser

Tangerås mener det ikke er mulig å si noe om hva som skjer med leseren uten å se på livssituasjon før og etter leseropplevelsen. Han har identifisert seks livskriser som utgangspunkt for sitt forskningsarbeid:

1. Tapserfaring

2. Konflikter

3. Identitetskrise

4. Vende om – komme ut av en vanskelig situasjon

5. Åndelig eksistensiell krise – komme til et punkt hvor tidligere livsanskuelse ikke gjelder

6. Tap av vitalitet

Forskeren har laget en teori om de forskjellige livskrisene og hvordan litteratur er en respons på disse krisene og hjelper oss til å finne mening og måter til å navigere.

– De grunnleggende genrene i skjønnlitteraturen er responser på disse livskrisene fordi de inneholder gjenkjennbare mønstre, sier han.

Bøker som har påvirket leseren

Litteraturlisten spenner vidt blant de 20 personene Tangerås har intervjuet:            

1. Inger Hagerup: diktet Episode

2. Alexander Pope; Essay on Man, dikt fra 1700-tallet

3. Marguerite Duras; Elskeren (moderne)

4. Johann Wolfgang von Goethe; Unge Werthers lidelser (romantikken)

5. Mary O’Hara; Min venn flicka (ungdomsbok)

6. Doris Lessing; Shikasta (science fiction)

7. Camilla Collett; Amtmandens døtre (kjærlighetsroman med ulykkelig slutt)

8. James Ellroy; The black Dahlia (krim, drama/ thriller)

9. Enid Blyton; The Adventurous Four (barnebøker)

Publisert 18.09.2018

Slutt