Uforklarte hull i CV-en, arbeidstrening fra NAV og jobber du er overkvalifisert for teller negativt når arbeidsgiver vurderer CV-en til unge arbeidssøkere.
Fakta
Prosjektet NEGOTIATE
“Unge voksnes handlingsrom i møtet med jobbusikkerhet og arbeidsmarkedsekskludering i Europa (NEGOTIATE)” er et EU-finansiert forskningsprosjekt finansiert av Horizon 2020 som skal skaffe til veie ny kunnskap om kort- og langtidskonsekvenser av en usikker tilknytning til arbeidsmarkedet for unge i Europa. Forskningsinstituttet NOVA ved HiOA koordinerer prosjektet.

Dette er noen av funnene fra det europeiske forskningsprosjekt NEGOTIATE ledet fra forskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Prosjektet ser på kortvarige og langvarige effekter av ungdomsarbeidsledighet i Europa.

I dette delprosjektet studerer forskerne hvordan arbeidsgivere vurderer CV-ene til personer som har vært ledige eller hatt en usikker jobbtilknytning. Undersøkelsen er gjennomført i Norge, Bulgaria, Hellas og Sveits.

– Med finanskrise friskt i minne vet vi at det er mange unge som har måttet starte sine karrierer i et vanskelig arbeidsmarked, forteller Christer Hyggen, som har gjennomført den norske delen av undersøkelsen.

Dersom det ikke finnes jobber til deg, har du begrensede muligheter

Christer Hyggen

Dersom det ikke finnes jobber til deg – eller jobber du er kvalifisert for – har du begrensede muligheter. Du kan bli tvunget til å gå ledig, delta på arbeidsmarkedstiltak, gå tilbake til utdanning eller ta en jobb du for eksempel er overkvalifisert for. Det kan hende du blir tvunget til å skifte jobb ofte eller jobbe midlertidig – vekslende med perioder med ledighet.

De som rekrutterer, skal på kort tid, med begrensede ressurser og svært overfladisk informasjon, danne seg et bilde av kandidatens produktivitet og egnethet. Det første de gjør er som oftest å se gjennom CV-en.

– Nå har vi testet hvilke signaler en hullete eller litt rufsete CV sender til arbeidsgivere, og hva som kan lede til at søknaden havner høyere eller lengre ned i bunken av søknader, sier Hyggen.

Forskerne har sendt fiktive CV-er til arbeidsgivere som har lyst ut faktiske jobber, og deretter undersøkt hvordan de som rekrutterer har vurdert søknadene. CV-ene er laget slik at de avspeiler reelle arbeids- og utdanningserfaringer unge arbeidsledige kan ha.

Over 20 000 unge søkere til faktiske stillinger er vurdert. Stillingene gjaldt mekanikerjobber og stillinger innen restaurant, IT, bank og finans samt helse og omsorg.

Fakta
Om undersøkelsen
I løpet av våren 2016 gjennomførte fire forskningsinstitutter en koordinert undersøkelse rettet mot arbeidsgivere i Norge, Bulgaria, Hellas og Sveits. Undersøkelsen ble gjennomført som en online faktoriell survey. Dette er en surveymetodikk som kombinerer en tradisjonell spørreundersøkelse med eksperimentell metode. Arbeidsgiverne ble vist en grafisk fremstilt CV av en tenkt søker til stillingen. De ulike CV-ene inneholdt informasjon om utdanning og arbeidskarriere. Arbeidsgiverne ble presentert 10 ulike CV-er og ble bedt om å vurdere hvor sannsynlig det var at de ville ansatt dem til de utlyste stillingene. CV-ene varierte med hensyn til sentrale karakteristika som kjønn, utdanningstype, utdanningslengde og arbeidserfaring. Totalt ble det samlet inn 3 200 annonser i Norge. Forskerne fikk fullstendige svar fra 457 arbeidsgivere. 637 arbeidsgivere leverte delvis utfylte undersøkelser.

Arbeidsledighet lønner seg ikke

Resultatene i undersøkelsen er klare: arbeidsledighet lønner seg ikke. De kandidatene som har perioder med ledighet i arbeidshistorikken, blir vurdert som mindre attraktive enn de som ikke har ledighetserfaring.Og jo lengre ledighet – jo lengre ned i bunken havner du.

Jo lengre du går ledig, jo lengre ned i søkebunken havner du

Christer Hyggen

Forskerne finner også at arbeidsgivere i Norge straffer arbeidsledighet hardere enn for eksempel i Hellas.

– Dette betyr at kontekst har noe å si, framhever Hyggen. – I et land som Norge der økonomien går mer på skinner, er det kanskje lettere å individualisere ledigheten. Arbeidsgiver har lettere for å tenke at det må være noe galt med søkeren.

I Hellas er det mer nærliggende for arbeidsgiver å tenke at det er finanskrisen som gjør at personen er arbeidsledig, og dermed straffes ikke den enkelte søker like hardt.

Forskerne forteller at effektene de finner i undersøkelsen er relativt små, men at de likevel er viktige. I ansettelser er det ofte «vinn-eller-forsvinn» som gjelder. Dersom unge har kjennetegn på CV-en som reduserer deres sjanser i en første vurdering for ansettelse, er det større sannsynlighet for at søkeren havner lenger ned i søkebunken.

Ledighet tidligere i karrieren betyr mindre enn ledighet senere i karrieren. Dette kan tyde på at arbeidsgivere anerkjenner at det kan ta litt tid å få fotfeste i arbeidsmarkedet.

Når forskerne ser på utvalget som helhet – det vil si alle de fire landene sammen – finner de at hvor mye du straffes, avhenger av hvilken bransje du søker deg til. Størst er straffen innen IT-relaterte stillinger og minst i mekaniske stillinger.

Arbeidsgiver mener at grunnen til ledigheten er viktig. Hvis du har hull i CV-en og ikke kan forklare dem, stiller du dårlig. Ni av ti arbeidsgivere mener manglende forklaring på hull i CV reduserer søkerens sannsynlighet for å få den aktuelle jobben.

Foreldrepermisjon eller omsorgsoppgaver oppfattes som legitime grunner til perioder utenfor arbeidslivet.

(Figuren under er interaktiv)

Arbeidstrening fra NAV virker ikke etter hensikten

Arbeidstrening er det mest brukte tiltaket rettet mot unge ledige i Norge. Det innebærer arbeidspraksis i ordinær bedrift, med mål om å øke kompetanse og motivasjon for å gjøre deltageren bedre egnet til å stå i jobb. Deltageren gjør faktiske arbeidsoppgaver på en faktisk arbeidsplass sammen med faktiske kollegaer.

– Dette høres ut som en god ide, men arbeidsgiverne ser ikke ut til å være enige, konstaterer Hyggen.

Når forskerne sammenlikner søkere som har vært ledige, med søkere som har deltatt på arbeidstrening, finner de at arbeidsgiverne vurderer deltagere på arbeidstrening som mindre attraktive kandidater for den utlyste stillingen enn søkere som bare har gått ledige i samme periode.

Dette understøtter tidligere undersøkelser som viser at deltagelse på arbeidstrening har liten eller negativ effekt på videre muligheter for ansettelse.

For et aktivt arbeidsmarkedstiltak utformet for å øke ansettbarheten til deltagere ved å øke deres humane kapital, er disse resultatene foruroligende. De aller fleste arbeidsledige unge i Norge som deltar på aktive arbeidsmarkedstiltak blir tilbudt nettopp arbeidstrening. Selv om ideen er god ved å bruke praktisk arbeidstrening på en faktisk arbeidsplass for å øke de unges videre muligheter i arbeidsmarkedet, ser det ut som om deltagelse i seg selv sender feil type signal til arbeidsgivere.

Viten og praksis illustrasjon
NOVA-forsker Christer Hyggen har gjennomført den norske delen av prosjektet. Foto: S.B. Vold, HiOA

Ifølge forskerne vurderer arbeidsgivere systematisk tidligere deltagere på arbeidstrening som mindre attraktive kandidater til utlyste stillinger. Arbeidstrening ser med andre ord ut til å etterlate synlige spor, eller arr på de unge deltagerne. Arr som påvirker deres videre sjanser i arbeidsmarkedet negativt.

– Dette betyr ikke at aktivitet under ledighet i eller utenfor NAVs regi ikke kan telle positivt, understreker Hyggen. – Men det kan være en indikasjon på at man må jobbe mer med å fortelle om innholdet i tiltaket, eller erfaringen den enkelte tilegner seg i et arbeidstreningsløp.

Det kan være med på å øke tiltakets status og dermed også arbeidsgiveres vurdering av unge med erfaring fra arbeidstrening som tiltak. Kanskje det kan redusere tendensen til statistisk diskriminering av deltakere og dempe de observerte negative signalene.

Feil type arbeidserfaring kan sende negative signaler

Men også arbeidserfaring sender selvfølgelig signaler til arbeidsgiver. Og samsvar mellom utdanningsnivå og arbeidserfaring og hvor relevant utdanningen og erfaringen er, trekkes fram som de viktigste vurderingskriteriene ved ansettelse.

Hva da med å jobbe i en jobb du er overkvalifisert for – en jobb som ikke har direkte relevans for stillingen du søker på? Det er ikke uvanlig i tøffe arbeidsmarkeder å måtte jobbe i perioder i andre type jobber, for eksempel telefonsalg.

Hva hvis du over en lengre periode etter studiene er nødt til å jobbe med telefonsalg – hvordan vurderer arbeidsgivere dette ved ansettelse?

Les mer:

– Undersøkelsen vår viser at arbeidsgiver straffer dette hardt, og særlig i Norge, forteller Hyggen.

Grunnen kan være at arbeidsgivere tenker at selv om du har riktig type utdanning, gjør det at du ikke har fått brukt den i den nåværende jobben, deg mindre egnet til ansettelse hos dem.

Dette henger sammen med tankene om kompetansetap (de-skilling). De ferdighetene og kunnskapene du har tilegnet deg gjennom utdanningen, forvitrer dersom de ikke blir brukt. Om du har måttet jobbe i en slik stilling i lengre perioder, har du kanskje heller ikke hatt mulighet til å holde deg oppdatert på utviklingen innen fagfeltet.

For mer informasjon kontakt Christer Hyggen: christer.hyggen@nova.hioa.no

Se også nettrapport med resultater til de rekruttererne som deltok i undersøkelsen.

Publisert 23.06.2017

Slutt