I ti år har Arild Henrik Steen målt trykket i norsk arbeidsliv. Arbeidslivsbarometerets far kan ikke melde om voldsomt væromslag. Men på fire områder aner han skyer i horisonten.
Referanser
YS Arbeidslivsbarometer 2018
Norsk arbeidsliv 2018 Innenfor eller utenfor arbeidslivet – et spørsmål om grader. Av Arild H. Steen, Dag Ellingsen og Marit O. Nygaard.

– Selv om norske arbeidstakere stort sett er fornøyde, finnes det noen områder der politikere og næringsliv bør være på vakt for å ta gryende problemer ved roten, mener Arild Steen, forsker ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet. Det er særlig fire områder prosjektlederen for Arbeidslivsbarometeret og forskerkollega Dag Ellingsen fremhever som problematiske.

Se Parats opptak fra lanseringen av Arbeidslivsbarometeret på Arendalsuka.

1.     Mange holdes utenfor 

– Mange av opptatt av arbeidsledighetstallene, men det er sysselsettingstallene vi må følge med på for å få et inntrykk av verdiskapningen her i landet, uttalte Dag Ellingsen under lanseringen av årets Arbeidslivsbarometer på Arendalsuka.  
– Denne grafen ser ikke så pen ut, sier han, og peker på en kurve som har gått markant nedover de siste ti årene.

Viten og praksis illustrasjon
Kilde: SSB

I årets barometer har forskerne derfor valgt å stille spørsmål til et nytt segment i tillegg til et representativt utvalg arbeidstakere, nemlig de som står utenfor jobb.

Fakta
Om Arbeidslivsbarometeret
Arbeidslivsbarometeret tar for seg: fagforeningenes legitimitet, oppslutning om kollektiv lønnsdannelse, arbeidsvilkår, stress og mestring, likestilt deltakelse, samt trygghet og tilknytning i arbeidslivet. Arbeidslivsbarometeret utføres av forskere ved Arbeidsforskningsinstituttet på OsloMet, på oppdrag for Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS).

– Vi har spurt 1900 mennesker som står utenfor arbeidslivet hva som er den viktigste grunnen til at de ikke jobber. Et overveldende flertall av dem svarer «helseproblemer», sier Arild Steen. – Men det er også viktig å merke seg at en stor andel – også blant dem med dårlig helse – ønsker å jobbe. Her ligger det med andre ord et stort potensiale for økt sysselsetting, dersom man er villig til å tilrettelegge for de som ikke har helse til å jobbe fullt, legger han til.

Viten og praksis illustrasjon

Les Steen og Ellingsens kronikk i Dagens Næringsliv 12.08.2018 om deltid som både problem og løsning.

2.     De kollektive institusjonene utfordres

Organisasjonsandelen synker sakte, viser barometertallene. Det er særlig organisasjonsgraden i privat tjenesteyting som bekymrer forskerne.

–  I de bransjene som kanskje trenger det mest, er ikke arbeidstakerne medlemmer av fagforeninger lenger. Butikkansatte, for eksempel er blant yrkene som er mest utsatt for robotisering, men butikkansatte organiserer seg i stadig mindre grad, opplyser Steen.

Forskerne ser også at andelen som får sin lønn bestemt av tariff synker.

Viten og praksis illustrasjon
Figur 5: Andel hvis lønns- og arbeidsvilkår er helt eller delvis regulert av tariffavtale/overenskomst. År: 2014-2018. N = 14 006.

– Synet på fagforeninger generelt er positivt, forteller Steen, men dessverre tar mange av dem dagens ordninger for gitt, og «gratispassasjerer» er et problem.

3.     Arbeidstakerne opplever økende intensitet

– Vi ser tegn til at mange arbeidstakere opplever at det stilles større krav til effektivitet og leveranser, sier Steen.

Han peker også på en svak men klar tendens til at arbeidstakerne er mindre fornøyde i år enn de har vært i årene før. – De fleste opplever at de mestrer jobben, men særlig i lavt betalte yrker oppleves presset om å produsere mer og fortere.

4.     Likestillingen går i sneglefart

Viten og praksis illustrasjon

Selv om kurvene i oversikten over går i riktig retning, mener forskerne endringene går merkelig sakte.

– På hjemmebane ser vi en klar vi en klar forbedring, sier barometer-forskerne. – Men selv om det i arbeidslivet går i riktig retning, ser vi fortsatt en tydelig kjønnsdeling, sier Steen. – Likestillingen i arbeidslivet går med sneglefart.

Begreper som «kvinneyrker» og «mannsyrker» består. Jenter og gutter velger fortsatt påfallende tradisjonelt, og lønnskløften følger vante mønstre. Kvinner tjener fortsatt mindre, og det skyldes til dels at flere kvinner jobber deltid. Samtidig er visse bransjer fortsatt svært kvinnedominert. I helse- og omsorgssektoren jobber det for eksempel 79 prosent kvinner.

Fakta
Datagrunnlag
- Datakildene er en årlig spørreundersøkelse, supplert med data fra SSB, Eurostat, OECD.

Dere har nå laget barometer i 10 år, hva er det viktigste Arbeidslivsbarometeret har vist?

– Vi har et godt arbeidsliv, og det er viktig kunnskap, mener barometer-leder Steen. – Noe av det viktigste Arbeidslivsbarometeret gjør er å nyansere eller avfeie forenklete og bombastiske påstander om norsk arbeidsliv. Når det blir sagt at unge ikke interesserer seg for fagforeninger for eksempel, kan vi vise solide tall som tilsier at det ikke stemmer. Slike funn bør få norske fagforeninger til å skjønne at de rett og slett må hive seg rundt og verve ungdommen.

Referanse: YS Arbeidslivsbarometer 2018

Tidligere års barometerrapporter finner du her.

Publisert 21.08.2018

Slutt