Boligmarkedet i norske distriktskommuner er preget av lite variasjon, omsetning og nybygging. Den beskjedne private investeringsviljen er en utfordring. Ved hjelp av tre enkle grep kan kommunene endre dette bildet,viser ny studie.
Viten og praksis illustrasjon
Jardar Sørvoll er forsker ved NOVA/HiOA. Foto: NOVA

Kommuner kan fungere som «brobyggere»

Boligmarkedet i mange norske distriktskommuner er preget av få transaksjoner, begrenset eller fraværende boligbygging og et boligtilbud som i liten grad harmonerer med behovene til grupper som unge, gamle og arbeidsinnvandrere. Konsekvensene kan bli store for små samfunn – unge kan velge å flytte ut, mens arbeidstakere som har tilgang på jobb, ikke finner et sted å bo.

– I denne situasjonen kan kommunene spille en avgjørende rolle som pådriver for boligbygging i samspill med nasjonale myndigheter og private aktører, sier boligforsker Jardar Sørvoll ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved HiOA.

Tre råd

Basert på den ferske rapporten, Samfunnsvirkninger av boligpolitikk – Boligpolitikk og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner formulerer Sørvoll tre råd til lokalpolitikere som ønsker å stimulere privat boligbygging.

1. Ta initiativ!

Kommunene må for det første føre en aktiv boligpolitikk. Blant annet er det viktig å synliggjøre markedsmuligheter og redusere risiko for utbygger. Erfaringer fra denne studien viser for eksempel at noen kommuner har lykkes å stimulere privat bygging av eneboliger ved hjelp av offentlige subsidier.

2. Invester i tomter og utearealer

Kommuner kan også investere i utearealer og/eller tomter for å understøtte oppføring av privatfinansierte leiligheter.

3. Bruk tilgjengelige finansieringsordninger

Andre kommuner har gjennom Husbankens ordinære finansieringsordninger bidratt til realiseringen av samarbeid mellom lokale myndigheter og private aktører om fremskaffelse og drift av utleieboliger.

Nasjonale myndigheter

Sørvoll fremhever at nasjonale satsinger kan være avgjørende for å realisere boligprosjekter i distriktene. Nasjonale satsinger tilfører ikke bare økonomiske tilskudd, kunnskap og erfaringsutveksling, men kan også styrke boligsatsingers legitimitet i lokalsamfunnene.

Nasjonale satsinger og tilskuddsmidler kan benyttes som et argument i den lokale politiske debatten

Jardar Sørvoll

Behov for et større og mer variert boligtilbud

Sørvoll fremhever at mange distriktskommuner faktisk trenger et større og mer variert boligtilbud. Ikke minst kan boligmarkedene i distriktene være dårlig tilpasset ulike grupper, som ungdom og arbeidsinnvandrere, som ønsker å ‘prøvebo’ i utleiebolig før de etablerer seg permanent i en kommune.

Noen gode eksempler

Han understreker videre at erfaringene fra casekommunene viser at boligsatsinger kan gi positive bidrag til samfunnsutviklingen i distriktene. I Hamarøy i Nordland har samarbeid mellom kommunen, Husbanken og private utbyggere ført til fremskaffelse av 68 utleieboliger, halvparten for det ordinære markedet og halvparten med kommunal tildelingsrett. Det er et solid tilskudd til boligmarkedet i en kommune med rundt 1800 innbyggere.

Den såkalte Hamarøymodellen har bidratt til flere etableringsmuligheter for ulike grupper, og samtidig frigjort kommunen for noe av ansvaret for oppføringen og drift av utleieboliger. I Vegårshei og Iveland i Aust-Agder har kommunene tatt initiativ til etablering av private leiligheter i sentrum. Dette representerer noe nytt i kommuner som ellers er preget av eneboliger. Satsingen på tilgjengelige leiligheter i sentrum gjør det lettere for kommunene å yte helsetjenester i eget hjem, noe som i sin tur kan bidra til mer effektiv utnyttelse av ressursene i omsorgssektoren.

Om prosjektet

Prosjektet Effekter av boligsatsinger i norske distriktskommuner er utført på oppdrag fra Kompetansesenter for distriktsutvikling (Distriktssenteret) i nært samarbeid med Husbanken.

Kilde: Sørvoll, J.& Løset K: Samfunnsvirkninger av boligpolitikk. Boligsatsinger og samfunnsutvikling i ti norske distriktskommuner, NOVA-Rapport 3/17, NOVA, HiOA, Oslo 2017.

Les mer om forskningen til Jardar Sørvoll

Publisert 23.08.2017

Slutt