Skole og utdanning

Skole
Skoleforskernes ni råd til politikerne: Slik blir norsk skole bedre
Færre tester, flere lærere og stipend til erfarne lærere er noen av rådene.

Bilde fra yrkesfaglærerutdanningen i teknikk og industriell produksjon ved HiOA
Halvparten av yrkesfagelever savner mer nyttig opplæring
Elever på yrkesfag opplever at opplæringen i videregående skole ikke er relevant for yrkene de utdanner seg til, ifølge en ny studie.
Tre jenter i klasserom. Foto: Mostphotos
Oppfordrer til kritisk blikk på internasjonal skoleforskning
Forskere har undersøkt hva forskningen sier om nasjonale prøver og elevresultater. Og den lar seg ikke alltid overføre til norske forhold.
Mannlig lærer i klasserom
Ikke så ille å være lærer likevel
Læreryrket har tapt status, lærere får lavere lønn og har dårligere arbeidsforhold. Eller? Ny forskning utfordrer noen av elendighetsbeskrivelsene om læreryrket.
August (8) går i tredje klasse på Trasop skole og har tegnet denne tegningen av læreren sin Martine.
Norske åtteåringer digger læreren sin
Norske barn er mer fornøyde med læreren sin enn jevnaldrende i andre land.
Stipendiat Anne-Grete Kaldahl
Muntlige ferdigheter er nedprioritert i Norge
Hvordan fortolker og praktiserer lærere og elever muntlighet i fag på 10. trinn i skolen? Det er noe av det Anne-Grete Kaldahl forsker lurer på. Nå deltar hun i den spennende Oslo-finalen i Forsker grand prix.
HiOA-stipendiat Karl Ingar Kittelsen Røberg
Gode karakterer gir bedre lønn
En ny studie viser at de med best karakterer ofte har den høyeste lønnen. Men bare i enkelte bransjer.
Ungdom som spiller mye data, gjør det dårligere på skolen
En stor, norsk studie slår fast at storspillerne får dårligere karakterer i matte og norsk enn ungdom som bruker like mye tid på idrettsaktiviteter.
Fredrik Thue
Godt grunnlag for universitetsstatus
HiOA på vei mot universitetsstatus må hele tiden utfordre og fornye de tradisjonene som har formet profesjonsfagene, sier historieprofessor Fredrik Thue.
Elever som regner.
Hvorfor er det så vanskelig med matte?
Nesten hver fjerde tiendeklassing går ut av skolen med 1 eller 2 i standpunkt i matematikk. Vil det hjelpe med enda en realfagssatsing?
Nasjonale prøver har endret norsk skole
Innføringen av nasjonale prøver har endret på skolens rutiner. Det har blitt vanlig med resultatmøter mellom rektorer og lærere og mellom ulike skoler. Forskere skal nå finne ut hvordan resultatene brukes.
Skoleforsker Hanne Christensen
- Vi kan være stolte av målene for norsk skole
Skoleforsker Hanne Christensen mener at både opplæringsloven og læreplanen er noe vi bør være stolte av. Problemet er å gjøre det i praksis.
Tarjei Helland
– For mange elever per lærer
Klassestørrelsen står ikke i forhold til alle de oppgavene vi har lagt på læreren, sier skoleforsker Tarjei Helland.
Bjørn Smestad
– Mange lærere underviser i fag de ikke har utdanning i
Skoleforsker etterlyser større fagkompetanse blant lærerne og dypere faglige diskusjoner på skolene.
HiOA-professor Kaare Skagen
- Slipp læreren fri fra papirmølla
Skoleprofessor Kaare Skagen mener lærerne må få konsentrere seg mer om undervisningen. Han er først ut i en serie om hvordan norsk skole kan bli bedre.
Karakterkrav gir ikke bedre søkere til lærerutdanningen
Økte karakterkrav i lærerutdanningen gir ikke nødvendigvis bedre lærere. Skal lærerne være flinke nok, eller skal de først og fremst være mange nok?
Ungdom i svømmehallen
Suksess for valgfag i ungdomsskolen
Valgfaget er nå gjeninnført på ungdomsskolen. Elevene synes faget er motiverende, og trivselen er høy, viser ny forskningsrapport.
Monika Rosten
Jenter lykkes på skolen – mange av guttene faller fra
Minoritetsjenter sikter høyt og lykkes, mens mange minoritetsgutter på østkanten i Oslo sliter med å fullføre videregående skole. Kjønnsroller i ungdomsmiljøene kan være en viktig årsak.
Skolegårdens hatprat
Det må være nulltoleranse for skjellsord knyttet til bestemte grupper i skole-gården. Både lærere og elever trenger mer kunnskap om den hverdagslige hatpratens skadevirkninger, mener Anne Birgitta Nilsen, som forsker på hatprat.
Treng vi mobbeprogram i skulen?
Skular som er gode til å førebyggje mobbing, klarar å få eit eigarskap til tiltaka og eit engasjement blant leiarar, lærarar og foreldre. Men treng dei eigentleg eit mobbeprogram for det?